Mulig ting er organisert annerledes og mer byråkratisk andre steder, men slik er det ikke her. Det er heller ikke ungdomsskoleelever som har valgfag som er deltakere i prosjektet. Min datter går helsefag på videregående og var utplassert to hele dager i uka på Helsetun i høstsemesteret.
Elevene gikk utenpå eksisterende bemanning og organiserte aktivitetene for de eldre selv. De skrev logg etter hver arbeidsdag som ble grunnlag for en rapport etterpå. Jeg antar at hun brukte rundt 150 timer eller mer i perioden hun var der på å skape livsglede. Livsgleden var alt fra bowling, quiz, samtaler, bretting av klær og andre ting som tydelig ble satt pris på av beboerne.
I tillegg har prosjektet en annen viktig ringvirkning: min datter lærte å sette pris på våre eldre og det de kan bidra med, historier fra gamle dager og godfølelsen ved å gjøre en forskjell i hverdagen. Hun fikk oppleve eldreomsorg i praksis, både gledene, utfordringene og sorgene. Det fikk henne til å tenke.
At de yngre som er i utdannelse innen helsefag ser verdien og gleden av å jobbe med eldre er viktig i forhold til rekruttering til yrket. Livsglede-prosjektet går dermed to veier - til de eldre og til de yngre, med stor verdi for begge parter.
Om de med fagkompetanse på helsetunet følte elevene var til byrde og byråkratisering vet jeg ikke, de måtte jo svare på spørsmål underveis og sikkert forklare noe, men at de eldre satt pris på det er sikkert.
Da min datter og jeg besøkte en vi er pårørende til på samme helsetun rundt juletider strålte de eldre i stua opp da de så henne og strakte armene frem. Smilet i den gamle damens ansikt som fikk en klem var et ørlite øyeblikk av lykke.
Her er glimt fra Nyttårsballet på helsetunet, som livsglede- elevene arrangerte.
Tung tids tale
Det heiter ikkje: eg – no lenger.
Heretter heiter det: vi.
Eig du lykka så er ho ikkje lenger
berre di.
Alt det som bror din kan ta imot
av lykka di, må du gi.
Alt du kan løfte av børa til bror din,
Må du ta på deg.
Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål, strål varme ifrå deg!
Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varmt imot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne
at du er varm!
Forfatter: Halldis Moren Vesaas
