torsdag 29. september 2016

Tanker om ansvar og innflytelse og hvordan vi kan påvirke.


Innlegget jeg hadde på Sykepleierkongressen 2016:

Jeg er sykepleier, psykodrama gruppeleder, blogger og administrator på siden Verdig eldreomsorg.
Det er litt rart og si blogger for da tenker jeg på Sophie Elise eller Fotballfrue. Det er litt annerledes å blogge om eldreomsorgen.

Det startet da jeg gikk sykemeldt og var satt ut av jobben min som sykepleier. Jeg hadde fått diagnosen psoriasis artritt, skiftet begge hofter og fikk en del komplikasjoner.
Jeg startet med å skrive blogginnlegg
og deretter opprettet jeg  siden Verdig eldreomsorg.
Jeg har opplevd mye som pårørende og sykepleier. 

Min  svigermor ble flyttet rundt som en pakkepost på slutten. Veldig trist og veldig uverdig.

Min bestefar var gammel med langtkommen kreft og skulle bare sendes hjem fra sykehuset. Mamma og tante nektet å låse opp hjemme hos han så de måtte kjøre han til sykehjemmet. Der var han i tre timer før han døde, men han var ikke syk nok til å komme dit.

Min bestemor lå på sykehjem den siste tiden av sitt liv i 1984. Jeg var ca. 20 år og reagerte på at hun bodde sammen en dame som hadde diagnosen demens, og som var svært urolig. Hun ropte mye og jeg så at bestemor var urolig. Bestemor var «av den gamle skolen» og klagde ikke, men jeg husker at jeg synes det var trist.

Nå 32 år etterpå skjer dette fremdeles.  Se blant annet i Haugesund hvor mange nå flyttes på tomannsrom. Med en fremmed.
Tenk om vi som sitter her  kom på hotellet i dag og ble fortalt at vi måtte bo sammen med en fremmed. Det er dessverre overbooket. Jeg hadde kanskje reist hjem i kveld. Nei, jeg hadde antakelig taklet det for en natt. Jeg er ganske sosial…
Men dette må altså våre eldre finne seg i den siste tiden de lever. Og ektepar som vil bo sammen må kjempe for det. Forstå det de som kan!

Jeg hadde altså opplevd mye både som sykepleier og pårørende, og tenkte at dette ikke bare kunne være være tilfeldig.
Hvordan kunne jeg få frem dette og påvirke folk og politikere?
Jo sosiale medier og facebook!

Min intensjon med Verdig eldreomsorg er å få frem hvordan situasjonen er i hele Norge. Fra nord til sør. Jeg begynte å følge med og folk fulgte siden på Facebook.
De sendte meg innlegg fra lokalaviser og egne historier.

Mange med meg mente at det bare er før valg at det er fokus på eldreomsorg. 
Og historier som kom ut mente mange bare var overdrevet.
Nå vet jeg at det som kom ut bare var toppen på isfjellet.

Verdig eldreomsorg mener også det er viktig å synliggjøre positive ting. Slik at folk kan inspirere hverandre.
Vi fremmer andre som gjør noe for eldre, og vi er opptatt av å stå  sammen. Jeg har to medhjelpere jeg setter høyrt. Anne Merete Hage og Anne Trine Smidsrød.

Noen spør hvorfor det negative deles. Er det ikke bedre å fokusere på det positive?
Da pleier jeg å svare:  "Jo, men det hjelper lite at moren til min nabo har det fint på sykehjem  i Larvik hvis ikke min egen mor har det for eksempel i Drammen."
Vi kan ikke lukke øynene for de som ikke har det bra fordi at mange har det bra! Da gjør vi ikke jobben vår som sykepleier. 

Jeg mener at hadde vi fulgt de lovene og forskriftene vi har ville eldreomsorgen vært god uansett hvilke eller hvilket parti som styrer.

Se på Verdighetsgarantien for eksempel.  Har hørt mange pårørende henvise til denne i sine klager. Tror mange på bestillerkontorer ikke vet hva den er engang. Det er skremmende!

Mitt hovedmål med siden er å få frem virkeligheten og det hjelper godt at både pårørende og pleiere heier og sier at siden er på sin plass.
Mange er redde. Lojalitetsplikten til arbeidsgiver står ofte sterkere enn til
pasientene. De er engstelige for å miste jobben sin. De blir truet til taushet...Jeg har hørt nok til å skrive en bok.
Pårørende er også redde for å klage. Redde for at det da blir verre for sine.
Det skjer så mye i enkelte kommuner at jeg trodde ikke det var mulig.
Fortvilte pårørende ringer og sender mail flere ganger i uka. Og jeg får dessverre ikke hjulpet hver enkelt.

Verdig eldreomsorg  mener New Public Management ikke har noe i helsevesenet å gjøre.
Vi mener effektiviseringen i dag ikke kan fortsette. Bemanningen må øke og kompetanse må heves. Det må bli attraktivt å jobbe med eldre og i eldreomsorgen.  La pleiere få utføre jobben sin på en forsvarlig måte.
Ledere bør være i avdelingen og se ressursene til sine medarbeidere, lytte til dem og legge til rette for refleksjon og veiledning. Kurs og viderutdanning.

Vi er sikre på at pleiere som trives gjør en bedre jobb og sykemeldinger går ned. På sikt vil de spare. Slik de driver nå, sparer mange seg til fant med sin smålighet. De leier inn dyre konsulentfirma for at de skal finne ut hvor de kan spare. Og sparingen går dessverre veldig ofte utover våre svakeste eldre.

Pleiere kan være positive og kritiske. Det er en god kombinasjon tenker jeg. 

Jeg ønsker at våre byråkrater og politikere skal forstå at omsorg tar tid. Det tar tid å skape tillit. Både til pasientene og til pårørende.  Så mange misforståelser kan unngås hvis for eksempel pårørende får god og riktig informasjon.
Jeg kan ikke bare buse inn til en pasient og snakke om døden. Det går ikke an vet dere. Jeg må først skape tillit og så må jeg føle meg frem...
Pårørende i sorg behøver kanskje informasjonen flere ganger.
Jeg vet at mange i dag blir "erklært" inkontinent fordi vi ikke har tid til å følge dem på toalettet. Det sier seg jo selv at vi ikke kan ha tid når for eksempler en nattevakt har ansvaret for gud vet hvor mange.
Eller vi gir beroligende eller innsovning i stedet for tilstedeværelse og trygghet. Jeg har selv "bare"sittet hos mange, som da har roet seg eller sovnet.

Sykehjem blir i dag sertifisert til å innføre ting som vi mener bør være en selvfølge.
Frisk luft, aktiviteter og livsglede bør være inkludert i all form for eldreomsorg.
Frivillhet er supert men det må være i tillegg til. Ikke isteden for.
Det er viktig. Det ser ut som mange der ute tror alle kan komme inn og jobbe i eldreomsorgen. Det er ikke så lett. For det er vel en grunn for at vi går på høgskolen eller blir fagarbeidere?

La oss som er pleiere få bruke tiden vår på pasientene. Slik det er i dag er det like viktig at vi bestiller varer, vasker tøy og fyller ut kontrollskjema.
Nei til kontroll og mistillit. Ja til tillit og respekt.
Jeg synes Geir Lippestad sa det
så fint:
"Å ta vare på menneskeverdet
er også innovasjon.
La aldri teknologien
ta over for menneskelig kontakt."

Hva har vi oppnådd i Verdig eldreomsorg:
Jeg tror det nå er mye mer fokus på eldreomsorg. Det er nesten noe i media hver dag.
Vi har vært med på og hjulpet noen enkelte til å få sykehjemsplass, plasser har blitt hindret nedlagt og ektefeller har fått bo sammen.
Jeg vet politikere, ledere og mange følger med daglig på siden og vi samarbeider nært med Eldrekonvensjonen og Pårørendeaksjonen. 

Hvis ikke media vil dele eller legger alt ut med sperre, deler vi på det på Verdig eldreomsorg. Og nå er vi snart 70 000 som står samlet. Det er mange. 

Jeg fikk en historie av en ambulansesjåfør et sted i Norge. De skulle kjøre en kreftsyk dame hjem. Hun var tynn og veide nesten ingen ting. De ringte sønnen som fortalte at nøkkelen til huset lå under en blomsterpotte på trappa. De måtte balansere båren opp en  lang bratt bakke, det var vinter og glatt. Da de åpnet døra så de at det var støvete, skittent og at det ikke hadde vært luftet på lenge.

De spurte damen hvor hennes soverom var, og hun svarte at hun sov i stua. Der hadde hun gjort de siste månedene for hun hadde ikke råd til å varme opp hele huset. De gikk fra henne, hentet flere tepper som de pakket rundt henne, satte på lys og radio. Så skrev de avvik, og syntes det var fælt å gå fra henne. 
De måtte hente henne noen dager seinere. Da hadde hun falt og brukket lårhalsen…

Ja det er mange slike historier, og jeg vet det er mørketall. Tenk på alle som ikke har pårørende eller som har pårørende som ikke har tid eller bryr seg…
Jeg har mange historier som jeg er sikker på dere ikke vil ønske å høre.


Mailer som dette berører meg:
Mvh , Bente, pårørende som dere har gitt utrolig støtte til.
Skal forresten hilse tilbake fra Ingrid 93 år...
Hun er såå glad for arbeidet dere gjør, selv om hun ikke skjønner så mye av den digitale verden. 

Vi er snart 70 000, og hadde vært så mange flere hvis de eldre selv hadde vært på Facebook. 


En annen historie er da lederen for dagsenteret på Furuset kom til meg med et ark i forbindelse med vår aksjon der. Vi aksjonerte sammen med Eldrealliansen. Eldre var blitt lovet å få bo der til livets slutt men ble flyttet. Det skulle foregå i stillhet like før ferien.
På dette arket hadde 50-60 eldre skrevet under, noen med skjelvende skrift (viser frem arket).

Overskriften er: "Vi støtter Verdig eldreomsorg."

Inga Marte innrømmet i ettertid at dette ble feil og lovet at slikt aldri skulle skje igjen. Det hjelper IKKE de som ble flyttet og som opplevde at løftet ble brutt. Jeg vet heller ikke om jeg våger å tro på at dette ikke skjer igjen, dessverre.

Slike opplevelser og tilbakemeldinger gir meg inspirasjon til å fortsette.
Jeg har blitt kalt kjerringa mot strømmen, eldreomsorgens svar på Marit Bjørgen, Verdighetsvokteren og de eldres stemme. Og det vil jeg gjerne fortsette å være.
Jeg vil fortsette å være positiv og kritisk. Det betyr nemlig ikke at jeg er negativ. Men at jeg ikke lukker øynene for det som faktisk skjer der ute...

Tusen takk for at dere ville høre på meg.


 

lørdag 24. september 2016

Uen tittel

Vi sier
"de eldre",
som var det noen andre,
som var det noen som
bodde på en fremmed klode
og ikke angikk oss.

De som lager regler,
lager hus,
lager rom ,
finner penger

til "de eldre"
som kanskje
er deres tante,
onkel, mor og far

Det skulle hete
"vi og oss",
ikke "de og dem",

Vi ville kanskje
ha små stuer,
små grupper,
flere gode hender
som hadde tid
til å gi oss en klem -

se meg, se oss.

Reglene er ord
på et papir,

før vi vet ordet av det
er papiret borte
og vi er
"de eldre"

som bor på en fremmed klode
og ikke angår noen?

(inger e solem)


fredag 23. september 2016

UNDER HIMMELEN

Tro ikke at
jeg kommer fra små forhold!
Himmelen sto alltid
åpen over meg.
Jeg levde min år
med Syvstjernen som nabo
og vinden som omgangsvenn. Jeg kjenner
de lave maurstiene
mellom brukne strå på jorda,
men også lengselens kongevei av lys
der Guds fotspor står tegnet
i stjernestøvet.
Jeg er et menneske. Jeg har 
sett storheten i det 
å være så uendelig liten.

Hans Børli (Fra samlingen, "Isfuglen", 1970)






torsdag 22. september 2016

OM FAKKELTOG, EN VERDIG ELDREOMSORG OG OM EN AVLYSNING


På siden Verdig eldreomsorg, har mange, over lengre tid etterlyst handling og markering, for å vise at vi ganske enkelt ikke godtar de overgrep mot menneskeheten, som daglig finner sted i Norges eldreomsorg i dag. 
Siden her, Verdig eldreomsorg, har over tid nå, synliggjort mange av disse overtramp mot verdighet og forsvarlig helsehjelp, som skjer i eldreomsorgen i vårt eget land. Vi har derfor også tatt til etterretning ønsket om en markering av at vi ikke vil godta det som daglig skjer, lengre. 
Nok er nok!

Vi har siden i vår, derfor hatt fremme på vår plakat her, spørsmålet om hvem som vil være med å arrangere en nasjonal markering for en verdig eldreomsorg. Med fakkeltog og med vardebrenning. 
Først var det snakk om den 1.oktober. Dette ble utsatt til den 1.november, for å få bedre tid til å mobilisere og gjennomføre. 

Datoen den 1. november nærmer seg nå, med stormskritt. 

Under arrangementet har vel 100 mennesker sagt at de SKAL komme. Vel 150 har sagt at de er interessert i arrangementet. 

Noen få har meldt fra til administratorer at de vil være med å bidra til å få dette arrangementet av stabelen. 

Vi lever i en travel tid. Det er så mangt vi alle skal strekke til for. Vi er mennesker, verken mer eller mindre, alle som følger med på opplysning om eldreomsorgen også her på siden. Vi vil alle så gjerne. 
Så VELDIG GJERNE. 

Mye er bra i dagens eldreomsorg i Norge. Men det er også så altfor mye som overhodet ikke er akseptabelt. Et hvert menneskeindivid som tråkkes på i dagens norske eldreomsorg, er ett menneskeindivid for mye. Ett overtramp for mye.
Men vi tjener ikke disse individene, og vi får ikke fram noen tyngde overfor de som sitter og beslutter og bestemmer, om vi ikke får til et skikkelig høyt og verdig ramaskrik som ryster byråkrater og politikere i grunnvollene. Vi skremmer ikke politikere og byråkrater som behøver å skremmes, om vi ikke får til et skikkelig lys over Norge, med fakler og varder, den 1.november, klokka 17.00.

Dette sier vi ikke for å klandre noen. Vi er mennesker. Vi har våre grenser, alle som en. De må vi respektere. Vi skal være rause med hverandre. 

Opplysning, kunnskap, har allerede fått eldreomsorgen fram på tapetet. 
Verdig eldreomsorg vil fortsette med denne opplysning her. 

Det innslag på NRK, med Helene Sandvig, den 20.september, fikk også belyst, på en særdeles sterk måte, hva eldreomsorgen egentlig går ut på. Vi fikk se på NRK TV, en verden mange aldri før har sett.  

Innen Eldrealliansen, en gruppe mennesker fra forskjellige organisasjoner, som jobber for en verdig eldreomsorg, er det en del som fortsatt vil jobbe for å få gjennomført en markering den 1.november. 
Vi på Verdig eldreomsorg støtter dette arbeidet her. 
Selvsagt. 
Vi ser imidlertid ikke at siden her har mulighet for å få gjennomført en markering den store og viktige saken her verdig. Vi tar derfor bort arrangementet som en fremhevet sak på vår side, og vil orientere om hva de øvrige organisasjonene får til, fram mot den aktuelle dato. Fortløpende når informasjon kommer ut.

Men vi kan likevel love dere alle, vi fortsetter med vår informasjon, med vår kunnskapsformidling fra norsk eldreomsorg, på samme måte som før. Informasjon og kunnskap er første bud for å få til endring. 
Kanskje går det ikke fort, men det går framover!



Reaksjon på programmet "Helene sjekker inn" NRK1

Jeg reagerte sterkt på den uverdige behandlingen av syke, halv- og heldemente beboere på Lørenskog sykehjem ved at sykehjemet.tillot NRK TV å lage et tett reportasje, der beboerne ble eksponert på det groveste. Vi var tett på livredde, syke mennesker som ikke helt visste hvor de var, et mobbeoffer som var halvdement og syk og ikke visste sitt eget beste, et bord av gamle som kjeftet på hverandre som i barnehave. Med fullt ansikt. 

Verst ble det når vi ble vist en dame (ansikt var med) mens pleierne tredde på bleie og plastruse, mens hun strittet i mot. Sykehjemmet har sikkert samtykkepapirer fra beboere og verger. Disse syke var på hjemmet for å bli beskyttet. Også mot seg selv. Beboerne var i en sårbar situasjon og ikke i stand til å ta informerte valg, og vergene har ikke tenkt riktig: For hvem av disse gamle ville ha svart som følger hvis pårørende hadde spurt dem mens de var 40-50 år. "Ja, så klart, kjære datter/sønn, de kan gjerne filme meg og vise hele TV-Norge, min regressive, aggressive, barnslige oppførsel, min redsel og sårbarhet, min syke kropp. Gjerne filme inngående at de skifter bleie på meg, der jeg stritter i mot, og roper spørsmål til pleierne som ikke hører på meg. Kanskje denne damen så filmteamet og protesterte mot å bli skiftet på med dem til stedet? Men ingen hørte på henne. Bleien skulle på.

Jeg var opprørt og har diskutert dette med mange som også er det. Dette er sosialporno mot de aller svakeste i samfunnet. Kan vi reservere oss mot å bli behandlet slik når vi blir gamle?

Med vennlig hilsen Gerd Hammerstad

onsdag 21. september 2016

Du og eg

Du og eg,

Alltid saman -
Vi to,
 i  gode dagar,
 i dagar
kor det butta mot.

Vi lo, vi gret,  vi satte bo
og såg ungar vekse opp.
Fekk sjå at slekta
følger sletas gang

Så endre det seg –
Sakte fyrst…
Navn som bei  borte,
Anled som ikkje passa med
dei nava du ikkje  huska,
Kaffen vart attgløymt på kokeplata,

Så ein dag fant du ikkje
vegen heim igjen etter at du
gjekk ein tur.
Og du trudde eg va bror din.


Då visste deg,
At du reiste frå meg.
Du reiste åt landet kor
 berre du har adgang,

Vi andre, vi som du elska
Og som elska deg igjen,
vi står  ved  grensestolpen og
får berre små gløtt av deg av og til,

Vi saknar deg
Du gret, du er sint. Du vil heim-
Ikkje til VÅR heim,
Men  du vil dit var der du var born.

Vi klemmer deg, stryk deg over håret,
Syng små sangar saman med deg,
Då smilar du eit augeblikk,
Nynnar med…
Før du går….
Du og eg,

Saman i mine tankar,… i all eva

(inger e solem)

tirsdag 20. september 2016

Å vera i livet

(Tre vers til mor)

Dette å vera i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølva er.

Fattig var du som aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.

Halldis Moren Vesaas





lørdag 17. september 2016

Den annsame

Han har ikkje stund til å stogge
og ikkje tid til å sjå.
Menneske som han møter
dei ansar han aldri på.
Mangt har han å rekkje over.
Det gjeld um å fara fort..

Mykje var det å gjera.
Det auka dess meir han fekk gjort.
Så lid det til endes med dagen.
Han står der, studd over stav
og spør: Kva har livet gjeve
og kvar har det vorte av?

Slik jaga han gjennom livet
utan å få det fatt.
Ei glede sprang etter på vegen
men nådde han aldri att.


Jan Magnus Bruheim


tirsdag 13. september 2016

Du som hastar forbi


Kunne du stoppe
og seie "Hei" ein dag
kanskje kunne vi to
teke ein kaffikopp i lag

Hugs, eg har levd lenge
snart er det slutt
du har mange å pleie
på grunn av siste pengekutt

Gi no litt blaffen
stopp her hjå meg
eg har visdom nok
og gjerne litt å lære deg

Gi meg handa di
ikkje spring din veg
det er så mange andre
som ikkje lenger bryr seg

Eg ser du er sliten
du treng ein liten kvil
vi har det tøft begge to
det er ingen tvil

Vi er mange om beinet
vi gamle i dag
men kanskje det beste er

å dra lasset i lag.

(Rune Olstad)



Enter your email address:


Delivered by FeedBurner

mandag 12. september 2016

Rettelse

I en blogg på Verdig eldreomsorg, den 10.september
http://trijaks-graff.blogspot.no/2016/09/livsglede.html?spref=fb
kom jeg i skade for å skrive en feil.
Dette beklager jeg på det sterkeste.
Jeg skal forklare feilen her, og forklare hvordan det ble sånn, og hvorfor den ikke endrer det egentlige innholdet i bloggen.

Jeg skriver at jeg jobbet i de to livsgledsertifiserte sykehjemmene. Dette er feil, da sertifiseringen er kommet på plass, etter at jeg jobbet der.

Da jeg jobbet ved de to, ikke navngitte sykehjem, var de på to forskjellige steder i prosessen med å bli sertifisert. Det er selvsagt noe annet enn at de er sertifisert. Jeg var en tid livsgledekontakt i en avdeling i det ene sykehjemmet som jobbet for å bli sertifisert. Jeg kjente da på hvordan denne jobben forhindret meg fra tilstedeværelse hos pasientene, og at denne sertifiseringsprosessen var en av mange faktorer som forhindret meg fra å kunne gi forsvarlig sykepleie til mine pasienter.
Sykehjemmet var ikke sertifisert på det tidspunktet, men møter og dokumentasjon for å bli sertifisert var slik jeg beskriver det i bloggen. I sykehjemmet var det plakater om Livsgledesykehjem, overalt, i fellesarealer og på pasientrom. Det ble innimellom brukt tøy med logoen til livsgledeprosjektet. Det var derfor ikke alltid like enkelt å differensiere på at sykehjemmet ikke var sertifisert enda.

Det andre sykehjemmet jeg jobbet i, var enda tidligere i prosessen med sertifisering. Også der var det plakater rundt omkring vedrørende prosjektet og det var tøy med logoen til livsgledeprosjektet i bruk på samme vis som på det første stedet. En «livsgledegjeng» inntok avdelingene kl 10 eller så på formiddagen, og da skulle pasienter og personale stille opp på deres premisser og være klare for det. Uavhengig av pasientenes totale helsetilstand og uavhengig av jobbpress for øvrig.

Slik meg bekjent er det fortsatt samme bemanning, få ansatte og i rullering, i sykehjemmene, fortsatt etter sertifisering.

Jeg beklager på det sterkeste nyanseforskjellen i min framstilling, som ble feil. Jeg kan ikke unnskylde med at jeg ikke visste. Men i hverdagene der ble det litt vanskelig å kjenne forskjellen.
Jeg håper imidlertid dere tar i mot min oppriktige beklagelse, og at dere ser en del av kommentarene som også er kommet fram under innlegget, om også andres opplevelser rundt livsgledesykehjem, både fra pårørende og ansatte.

Mvh
Anne Merete Hage