lørdag 25. mars 2017

HOLD MEG


Hold meg i hånden søster.
Vi går på en usikker vei,
under de evige stjerner
… famlende du og jeg-
Hjelp meg når foten gjør feiltrinn
og ikke kan finne sin vei.
En hånd kan si det som
ingen munn tør si i ord.
En hånd kan knuges
og fortelle om kjærlighet stor.
En hånd kan røpe det ingen vet..
… En hånd kan være en taus bønn
om kjærlighet.
En hånd å holde i kan ofte gi
deg mer enn hva en munn
med ord kan si.
(Dagny Tande Lid)


onsdag 22. mars 2017

ALF

Det gjekk ein kjæmpe i gjennom landet, og hæin var ydmjuk, om hæin var han stor.

Hæin trådte varsamt på væg og vidde og hæin for itte med store ord.

Og itte veit je, men jammen trur je at hæin var redd for å setta spor.

Men spora sto der og spora står der, og i dom blømer ein sammardag.

I æille lier, på æille stier, der kan du kjinne hass andedrag.

Og itte veit je, men jammen trur je, vi vart et varmere folkeslag.

Hæin gjorde sliter’n mer rak i ryggen, hæin tente lys over gråbeinskvell.

Hæin song for æille, men mæst for onga, og dom veit best at’n Alf var tell.

Og itte trur je, nei jammen veit je: om hæin er borte, så lever’n lell!

Erik Bye (minneord til Alf Prøysen)



tirsdag 21. mars 2017

VÅG Å VÆRE
av Hans Olav Mørk

Våg å være ærlig
våg å være fri
våg å føle det du gjør
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg?
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar
ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står,
stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel?

Våg å være nykter
Våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil –
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt,
bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er
og at du er sann!



søndag 19. mars 2017

Byråkratiet vokser i helsetjeneste mens tilbudet fra primær og hjelpefunksjonene som leger, sykepleiere og fysioterapeuter stagnerer og reduseres.

Med et voksende byråkrati som skal "forsvare" nødvendigheten av sin egen eksistens blir det produsert mye papirarbeid som legene og de andre helsearbeiderne må forholde seg til. 
                                                                                 
I motsetning til Helse og pleiepersonalet "produserer" byråkratiet i stor utstrekning merarbeid for primærfunksjonene (leger, sykepleiere, fysioterapeuter, radiografer osv.)sykehusene må "ta unna" før de kan gjøre pasientarbeidet. 
 
Byråkratiet og ledelse kan "effektivisere" og spare inn ved f.eks å fjerne en sekretær-stilling dermed har de "inntjent" en lønnsutgift som kan gå til økte lederlønninger, flere byråkrater eller flere konsulent oppdrag.

Problemet er at "arbeidsoppgavene" til sekretærene ikke blir borte selv om man fjerner personen og lønnsutgiftene. 

Ledelsen og byråkratene løser dette ved å dytte arbeidsoppgavene over på legene, sykepleierne og o.a med primærfunksjoner.
      
Arbeidsoppgavene blir ofte "sminket" så det ikke skal bli så lett gjenkjennbart at man pålegges flere arbeidsoppgaver. Dette gjøres ved at de tidligere oppgavene sekretærene, lønnskontoret og personalkontoret og andre utførte tidligere , nå  kobles opp mot nye datasystemer som helse og pleiepersonalet "bare skal taste inn" og som "bare tar noen minutter å gjøre". 
                                                
Leger, sykepleiere, radiografer og fysioterapeuter o.a blir  sakte men sikkert byråkratenes forlengede armer og underordnede "sekretærer, rengjøringsarbeidere, vaktmestere, kjøkkenarbeidere osv".
                                                          
Helse og pleiepersonalet tjener mer og mer byråkratene og ledelsens behov for å få utført merkantile og praktiske oppgaver som de "effektiviserer bort".                                                                                                        
Pasientene blir avspist med "restene" av utslitte helsearbeidere som må jobbe gratis overtid for å få gjort sin kjerne-virksomhet; PASIENTARBEIDE.

For å "finansiere" en stadig økende byråkratisering "effektiviseres" altså rengjøringspersonale, sekretærer, kjøkkenarbeidere osv.bort.
                                      
Legene bruker tid på å fylle kopimaskiner med nytt blekk, papir, ordne opp med datautstyr og telefoner som ikke funker og andre praktiske og merkantile funksjoner som har blitt "effektivisert bort" mens enten pasientene må vente eller helsearbeiderne må jobbe gratis overtid, for overtid godkjennes ikke!
                                                                                
I tillegg har vi politikere som utreder i det vide og brede og lager "garantier" som ikke garanterer en eneste krone til flere hender til pasientarbeide, et spill for galleri ingen lenger lar seg lure av.
                                                                                          Keiserens skreddere syr og syr "illusoriske kledninger" vevd av tåkeprat, tull og preik.                                                 

I mellomtida ligger pasientene med rumpa utafor dyna i korridorene forhåpentligvis bak et skjermbrett.                                  
Var det noen som sa kyss meg et visst sted?            
Nå er nok, mye mer enn nok!

Henning Økland
Spesialrådgiver, 
Legespesialist i Indremedisin og Geriatri





søndag 12. mars 2017

Pasientenes sikkerhet, behandling og pleie svekkes av fryktkulturen innen helse-sektoren.

Eli Berg har skrevet boken "Hold munn eller gå! " ellers har jeg skrevet om mine egne erfaringer på bloggen til Trine Jaksland Graff og Verdig eldreomsorg før:

http://trijaks-graff.blogspot.no/2017/01/ti-still-eller-forsvinn.html?m=1

I min erfaring som tillitsvalgt så jeg mange tilfeller av manipulasjoner for å tilpasse leger og sykepleiere til systemet. Avvikssystemet var et av redskapene for å sette de ansatte på plass, stadig antydninger om at man ikke var effektiv nok, antydninger om manglende faglighet, at man ikke hadde gjort nok på tross av at man hadde arbeidet gratis overtid over 50% av ukens dager ble ikke tatt hensyn til. Frykten for å gjøre feil er stor i helsesystemet og brukes svært bevisst av enkelte ledere til å kontrollere ansatte. 

Arbeidsmengde og belastning var "ikke-tema for ledelsen". Jeg husker spesielt 7 tillitsvalgte som kollektivt fikk beskjed om at de bare kunne finne seg en annen jobb dersom de ikke godkjente ny turnus med redusert bemanning osv. 

Det er endeløse eksempler på fryktkulturen, men svært få tør å stå frem for da vet man at jungeltelegrafen går og man vil få store vansker med å få arbeid på sykehus. 
Problemet med fryktkulturen er at dersom man greier å "statuttere" et eksempel gjennom en person (lege/sykepleier) som alle vet mistet jobben sin pga. en varsling, eller reaksjon på arbeidsbelastning eller andre kritikkverdige forhold som ble rettet mot sykehuset, da har man fått kontroll på resten av arbeidsstaben. 

Unge leger uten fast kontrakt har store lån etter utdanning, er i etableringsfasen og er livredd for å miste sitt livsgrunnlag. Dessuten er legene avhengig av en jobb i sykehuset de jobber på for å bli ferdig med sin spesialisering. Ullevål sykehus f.eks har svært mange leger som må være der pga. sin spesialisering, derfor kunne en av lederne si til de tillitsvalgte; " ...dersom dere ikke gjør som jeg sier kan dere se dere etter en annen jobb, det er mer enn nok av leger som vil jobbe på Ullevål". 

Kjente profilerte person er med på å opprettholde fryktkulturen i helsevesenet og den er svært vanskelig å få gjort noe med. både Spekter, Høie og andre profilerte personer later som de taler pasientenes sak. 

Jeg har personlig sett hvorledes disse pasient-forkjemperne har undergravd sikkerheten i sykehusene ved å på legge leger og sykepleiere uforsvarlig høy arbeidsbelastning. I denne sammenhengen har Den norske legeforening og Ylf - Yngre legers forening vært særedeles edruelige i sin kamp, deres standpunkter har hele tiden vært å kjempe for gode arbeidsmiljø, gode arbeidsforhold og en forsvarlig arbeidsbelastning som selvfølgelig er den beste garantien for pasientens sikkerhet. 

Andre aktører i debatten forsøker å befeste sin maktposisjon slik som Spekter, andre forsøker å gjøre politisk gevinst. Slik Høie som lovet å ikke legge ned lokalsykehusene, stikk i strid med hva han har gjort. Atter andre "helseaktører" forsøker å befeste sin egen maktposisjon innen sykehusene ved å "tale pasientenes" sak mens de egentlig er medløpere med en ledelses-styring som utøver fryktkultur. 

Helsepartiet har kommet som en frisk pust inn i helsedebatten og det blir spennende se om de greier å skille klinten fra hveten og gjennomskue hvilke samarbeidspartnere som dytter pasientene foran seg for å oppnå egne behov for makt innad i sykehusene. 

Mange helsearbeidere er heltemodige og får stoppet sin karriere pga. at de går mot systemet som er selvgenererende. Dvs. fra topp til bunn virker samme mekanisme, på gulvet blir man truet med at man ikke er positiv nok, er problemfokusert, er ineffektiv, blir kalt inn til uformelle samtaler eller får regelrette overhøvlinger. 

På mellomleder-nivå blir man skviset på f.eks økonomi og hele tiden utsatt for et umenneskelig press om å overholde altfor trange budsjetter i forhold hva som er pålagte arbeidsoppgaver. Noen ledere nekter å godta toppledelsen press slik Olav Røise gjorde, med det resultatet at vi dessvere ikke har ham i stillingen som leder lenger. Andre ledere spiller med Spekters umenneskelige arbeidslivspolitikk hvor arbeidstagerne undertrykkes og utnyttes til det ytterste med støtte fra svært mange politikere bl.a helseminister Høie. Helt på toppen sitter direktørene som også er et slags offer for denne fryktkulturen. De vet at dersom de ikke gjennomfører politikken som er lagt av Helseforetakenes styrer så er deres dager som direktører talte. Spørsmåletet er: "Hvem er syvende far i huset? Hvem er det som initierer dette misbruket av helsearbeiderne og som gjennom fryktkulturen gjør pasientenes liv til et mer utrygt liv"?


Henning Økland
Spesialrådgiver, 
Legespesialist i Indremedisin og Geriatri




torsdag 9. mars 2017

VÅRGLEDE

Krokus og snøklokker blomstrer.
Påskeliljer er på vei.
Våren er like om hjørnet
og da er det deg og meg.

Vi går oss en tur i dalen,
bortover veier og mark.
Nyter at solen varmer.
Heldig er vi som har park.

Går arm i arm for litt støtte,
vi koser oss godt i lag.
Prater om svunne tider.
Det blir en sånn deilig dag!

Men om du alt kanskje har glemt det
at turen var fin og lang,
så er den så god for kroppen.
Nå tar du en liten sang! 

Mai-Britt