Vil stenge 1 av 3 sengeplasser ved den lindrende enheten i Oslo.

Hospiceforum skriver:
Vi øker nå presset mot Sykehjemsetaten i Oslo, som vil stenge 1 av 3 sengeplasser ved den lindrende enheten i hovedstaden. I morgen offentliggjøres budsjettplanene for det nye byrådet i Oslo. Den siste uken har vist at tusenvis av mennesker krever at planene stoppes, etter at vi avslørte nyheten om kuttet, sist fredag.

Henrik Meland, direktør for samfunnskontakt:
Lindrende behandling

Det er bydelene som fatter vedtak om sykehjemsplass. Både korttidsplass og langtidsplass. Sykehjemsetaten i Oslo stiller plasser til rådighet basert på bydelenes vedtak. Bydelene kjenner sine pasienter og sitt tilbud best. Bydelene bestemmer om pasienter skal ha hjemmetjenester, korttidsopphold eller har behov for plass på sykehjem resten av sitt liv. Sykehjemsetatens finansiering fra Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester, tilsier at etaten skal ha et belegg på 98 prosent på langtidsplasser og 96 prosent på korttidsplasser. Et lavere belegg fører til at etaten går med underskudd. Etaten har i budsjettet fra avgått byråd, nærmere 50 millioner kroner mindre til drift i 2016.

Hvert år dør nærmere 2.000 innbyggere på Oslos sykehjem. De fleste dør på et langtidssykehjem. Erfaringene viser at pasienter ønsker å dø på det sykehjemmet de har hatt som sitt hjem i flere år. Oslo kommune har derfor kompetanse i lindrende behandling, pleie og omsorg ved alle sykehjem. Dette er et område som Sykehjemsetaten har arbeidet med å styrke i flere år. Blant annet gjennom prosjektet «Som ringer i vann» og samarbeid med landets fremste fagmiljø på Oslo universitetssykehus og på Lovisenberg Diakonale Sykehus. Det er en eller to sykepleiere på hvert sykehjem som har et spesielt ansvar for lindrende behandling og opplæring. Dette arbeidet er ytterligere forsterket fra i høst. En av etatens ansatte som tidligere har vært med på å bygge opp, Hospice Lovisenberg, jobber nå på fulltid med å styrke sykehjemmenes kompetanse innen etikk og lindrende behandling.

Sykehjemsetaten har også en egen spesialavdeling for lindrende behandling. Dette er faglig dyktige ansatte som behandler pasienter med store smerter i livets siste fase. Denne spesialavdelingen har en bemanning som er ca 60 prosent høyere enn det som er vanlig for en ordinær langtidsplass. Plassene på lindrende er korttidsplasser som skal brukes til pasienter som trenger mer avansert lindrende behandling enn en vanlig sykehjemsavdeling skal kunne tilby. Det er ikke meningen at pasienter skal overføres fra andre avdelinger dit, for å dø, fordi lengtidssykehjemmet skal håndtere situasjonen godt.

Bydelene fatter vedtak om korttidsopphold for de som skal behandles på lindresde avdeling. Sykehjemsetaten har i flere år tilbudt bydelene 16 plasser, som har vært fordelt på to sykehjem. I 2015 ble disse samlet på Akerselva sykehjem for å sikre et godt fagmiljø. Det var etter anbefaling i en kartleggingsrapport som ble gjennomført av en lege tilknyttet den ene lindrende spesialavdelingen.

En gjennomgang av belegget på lindrende avdeling, viser at det i 2013 og 2014 har vært et belegg på henholdsvis 71 prosent og på 59 prosent. Tallene for 2015 viser også et lavt belegg. Sykehjemsetaten har tatt initiativ over flere år for at bydelen skal bruke flere lindrende plasser. Det er blant annet sendt ut informasjon i forbindelse med bestilling av plasser for 2016 og opprettet en ny prøveordning som innebærer at fire bydeler har fått tilbud om å kjøpe lindrende plasser på forhånd (en bloc). To bydeler har valgt å gjøre dette og vi håper det vil øke belegget framover. Samtidig er det viktig å sikre at det er de rett pasiente bydelene legger inn på lindrende avdeling. Det er også planlagt ytterligere informasjonstiltak og besøk til bydelenes bestillerkontor i 2016.

Ved inngangen til 2016 er beklageligvis realiteten at mange senger står tomme hver dag. Fem tomme senger i snitt hver dag koster 6,25 millioner kroner i året fordi det er ansatte på jobb som skulle behandlet og gitt omsorg til disse pasientene. Dette er en situasjon som har vært gjeldene i flere år. Etaten mener disse 5 tomme sengene bør brukes til andre pasienter.

Sykehjemsetaten har derfor besluttet å justere antall lindrende plasser fra 16 til 11. Dette berører ikke pasienter som er på lindrende enhet, ettersom det er de tomme sengene som fylles med ordinære sykehjemspasienter. Dette vil være pasienter med et sykdomsbilde som gjør at de vil passe godt inn på avdelingen. Det er et resultat av at bydelenes etterspørsel etter lindrende plasser over flere år har vært vesentlig lavere enn det antall plasser Sykehjemsetaten har stående klare. Etaten ønsker å gjøre om ubrukte plasser og bemanningen, til ordinære langtidsplasser. Dersom bydelene endrer praksis og etterspørselen etter lindrende plasser øker, kommer etaten til å øke antall lindrende plasser til det som er bydelenes behov.

Etaten informerte tillitsvalgte i etaten om endringene den 4. november, i etatens Arbeidsmiljøutvalg den 5.november og det ble gitt en orientering på etatens §14f-møte med organisasjonene 17. november.

Oppsummert
• Bydelene ønsker færre lindrende plasser til sine innbyggere, enn det Sykehjemsetaten tilbyr.
• Etaten har derfor besluttet å justere antall lindrende plasser til det nivået som bydelene etterspør.
• Fem lindrende plasser gjøres om til ordinære langtidsplasser for pasienter som passer godt inn i miljøet.
• Dersom bydelenes etterspørsel etter lindrende plasser i framtiden øker, så øker etaten antall lindrende plasser tilsvarende gjennomsnittlig etterspørsel.
• Det er kompetanse innen lindrende behandling, omsorg og pleie ved alle Oslos sykehjem. Pasienter ønsker å dø der de bor.
• Etaten fortsetter arbeidet med å informere bydelene om det lindrende tilbudet. Målet er at bydelene øker sin bruk av disse plassene.

Her er videre diskusjon på siden til Hospiceforum:

Hospiceforum Norge Kort svar til Henrik Mevold: Vi er grunnleggende uenig i at det ikke er behov for plassene. Årsaken til at etterspørselen ikke er stor nok, er at enkelte bydeler ikke sender pasientene grunnet finansieringssystemet dere opererer med internt i kommunen. Vi mener at politikerne i Oslo må se på denne saken, og være forsikret om at de også sitter på alle opplysninger på "hvorfor det ikke er etterspørsel"... Vi setter store spørsmålstegn på hvorfor personalet ved lindrende enhet ikke ble tatt med på prossessen, da disse også sitter på mye informasjon om henvendelser om ønsket plass ved lindrende enhet. Du sier også "hvis" etterspørselen tar seg opp, vil dere "justere opp" plassene på lindrende. Hva skjer da med de 5 langtidspasientene som allerede har fått plass på avdelingen - om deres syn vinner frem? Innfører dere køyesenger ? Denne beslutningen er tragisk for alvorlig syke i Oslo, og vi krysser fingrene for at politikerne omgjør vedtaket, selv om de til nå virker å leke gjemsel. Personalet ved den lindrende enheten, håper også på hjelp fra politikerne da de heller ikke er enig med Sykehjemsetaten om "manglende behov og etterspørsel". Å kutte ned på antall sengeplasser på lindrende enhet er kun spørsmål om økonomi, og skyldes IKKE mangel på behov, Nå må Oslo`s politikere våkne !

Liker · Svar · 1 · 3 t · Redigert

Henrik Mevold Hei. Det er ikke Sykehjemsetaten eller ansatte på den lindrende avdelingen (de er Sykehjemsetaten de også) som bestemmer etterspørselen. Her hjelper det ikke å være uenig med de som leverer plasser som bydelene mener det ikke er mer behov for. Dagen økonomiske modell er ikke slik at man skal ha tomme plasser. Det er den vi må forholde oss til. Vår jobb er å drifte i tråd med de politiske føringene som blir gitt og vil selvfølgelig levere en plassammensetning ut fra dette.

Liker · Svar · 3 t · Redigert

Hospiceforum Norge "Dagens økonomiske modell er ikke slik at man skal ha tomme plasser" : Behovet for plasser i Oslo er enormt. 50-60% får avslag på Hospice Lovisenberg. Hvor blir de søknadene av ? Det er "dagens økonomiske modell" som er gjør at senger står tomme. Da må man gjøre noe med denne modellen, istedet for å fjerne senga !

Et forslag til hvordan kommunene kan spare uten at det går utover eldreomsorgen.

I dette innlegget kommer jeg helt sikkert til å provosere mange, men nå er jeg selv veldig provosert. Etter å ha lest innlegget om en dame på 90 år som bor i en blokkleilighet alene. Hun har plager etter to armbrudd, samt hjerteoperasjon og hofteoperasjon. Men heretter får hun hjemmehjelp kun én gang i måneden.

Mener kommunen og politikerne det er nok at en dame på 90 år får vasket sin leilighet en gang i måneden? Er det noen som bare vasker toalett og kjøkken en gang i måneden? Hvor ofte blir offentlige kontorer og lokaler vasket?

Her mener jeg kommunene kan spare mye. Hvis eldre mennesker på 90 år, ifølge kommunen bare behøver vask en gang i måneden kan det vel ikke være nødvendig med vask på offentlige kontorer mer enn et par ganger i måneden. Resten kan vel de ansatte ordne selv. Tørke litt støv, mopper litt og ta med seg søpla når de går. Gratis trim og de vil spare kommunen for store summer, som de heller kan investere i eldreomsorgen. Hva tenker dere om det?

Dette har blitt en dagligdags ting for oss pleiere på sykehjem. Ingen som vasker hver dag der og jeg har ofte både vasket toaletter og gulv. På pasientrom som har vært slik at jeg synes det har vært en skam. Hvis vi som pleiere kan bli pålagt alle disse "ekstrajobbene" kan vel også ansatte på offentlige kontorer gjøre det samme tenker jeg.

Hygieniske forhold er vel mer viktig hos syke og pleietrengende mennesker enn på offentlige kontorer?  Eller er den ikke? Det går an å bruke plastovertrekk når en beveger seg inn på et offentlig kontorer eller inne på rådhuset i kommunene. Innføre skofri sone. Og kanskje de oftere kan ha hjemmekontor.

Videre kan jeg oppfordre de som jobber i kommunene til å betale eller ta med seg mat og kaffe til forskjellige møter. Det er vel ikke verre det enn at pårørende flere steder må betale for en kopp kaffe når de kommer på besøk til sine på sykehjemmet. Eller der man skal spare på maten til de eldre på sykehjemmet, som spiser lite og har dårlig matlyst fra før.

Jeg lurer på hva disse innleide økonomene/ konsulentene egentlig ser etter når de skal spare inn i en kommune. De spør i alle fall ikke oss som jobber med og hos de eldre. Det går alltid utover de som har minst fra før, og de som sier minst og er svakest på mange måter.
Hva skjer med ledere som kan forsvare slike ting på en glatt og overflatisk måte i avisene og media. Vet de egentlig hva de snakker om når de sier at "Ja det var forsvarlig..." eller er det bare innlærte fraser som kommer ut

Jeg vet dette er satt på spissen, men det jeg ønsker å få frem er hvor lett det er å innføre sparetiltak i eldreomsorgen. Hos de mest sårbare, og de som ofte ikke tar til motmæle. Tenk dere hvilke ramaskrik det ville blitt hvis noe av det jeg har skrevet over ble innført. Da hadde folk trodd det var aprilsnarr.


Hvorfor må de eldre tåle alt? Er det ikke på tide å bevilge mer penger til eldreomsorgen?
Jeg mener også det burde være likt for eldre i alle kommuner. Alle eldre i Norge bør få en verdig eldreomsorg, med omsorg, pleie, trygghet og god mat. Det er på tide å finne andre måter å spare penger på, på tide å behandle våre eldre med verdighet og omsorg slik at den siste tiden deres blir så god som overhodet mulig.

Firbeint besøk i bofellesskap og helsetun

Det hele begynte som en spøk tidlig på høsten fra ei venninne av min søster, som også jobber i helsevesenet. De snakker og sykehjemskatten eller sykehjemshunden så hvorfor kunne vi ikke ha en sykehjemshest? Søsteren min sa:" ja da kommer vi". Flere lo av dette påfunnet. Vi kunne vel ikke ta med en hest inn på et sykehjem ?? Det var nok ingen som trodde særlig på oss da vi snakka om dette. Men vi satte vi en dato og sa at da kommer vi. Vi fikk tilbakemelding fra ledelsen at vi bare kunne komme. De eldre som bodde på Fosslia, som plassen heter gledet seg masse. 

Vi trappa opp med minishetlandsponnien som heter Yade på sine 170kg. Vi gikk inn ytterdøra til boligen, og jeg skal si øynene deres ble store da de så hva som kom trampende inn i stua. Vi ble tatt godt i mot med mye smil å glede fra de eldre. 

Det var en mann som satt i leiligheten sin og ikke trodde at det var en hest på stua. Vi fikk en kommentar fra den eldre mannen som sa at "å lyge meg full det klarer dere ikke". Så da endte det med at vi tok ponnien med inn til denne eldre mannen. 

Det er ikke hver dag man får en hest inn på soverommet. Vi var innom alle de 4 boligene og alle leiligheter på bofellesskapet på Fosslia, og det å se så mange eldre lyse opp var helt utrolig.

Siden den første gangen har vi vært på besøk i de samme boligene en gang til. Vi har også vært på Vikhammer helsetun en gang, og der ble vi tatt like godt i mot av de eldre. Eldre som har vært sengeliggende pga. sykdom og som de ikke hadde sett ett smil fra på lenge, lyste opp. Tydelig glade for å få besøk av den lille hesten. Vi tok heisen med hesten mellom etasjene. Dette lever vi lenge på var det flere som sa,  og noen sa de tenkte tilbake på de gode minnene fra da de hadde hest på gården.
Vi  blir utrolig rørt at å se gleden blant de eldre når vi drar rundt.
Planen er å ta en tur til på både Fosslia og Vikhammer før jul. Vi har også fått flere etterspørseler om å komme til andre plasser. Vi gleder oss, og kommer til å fortsette med dette.

Mvh Kristin