mandag 18. januar 2016

I dag fikk 92- årige, døende Helga, endelig plass på lindrende enhet på Akerselva sykehjem.

Da Helga ble utskrevet for over en uke siden mente legen ved Diakonhjemmet sykehus at hun hadde behov for en plass på lindrende enhet, som er et spesialtilbud for døende og uhelbredelig syke. Bydel Frogner, hvor Helga hører hjemme, avslo søknaden med begrunnelsen, - det var ingen ledige senger. Dette viste seg å være uriktig, det var flere (4) ledige rom på lindrende enhet. 

Den kvelden skriver datteren til "Verdig eldreomsorg" og ber meg om råd. Jeg tar kontakt med lege og nyansatt generalsekretær i Helsetjenesteaksjonen Synne Bernhardt, som straks setter i gang. Det er ikke tvil når vi leser hennes journal at hun er mer enn kvalifisert for lindrende avdeling. 

Synne Bernhardt ringte umiddelbart (lørdag) til Akerselva sykehjem og får bekreftet at det er fire ledige rom. 
Så ringer hun bydelspolitikere i Frogner bydel, de ber henne ringe bydelsdirektøren. 
Synne Bernhardt ringer bydelsdirektøren, som lovet å se på saken.  

Mandag ringte hun bestiller kontoret i Frogner bydel. De lovet å se på saken.
Både jeg fra "Verdig Eldreomsorg" og lege Synne Bernhardt har daglig kontakt med datter. Det kommer ingen tilbakemelding fra hverken bydelsdirektøren eller bestillerkontoret.

Saken var på NRK Østlandssendingen, som innlegg og på TV.

I begynnelsen av uken anbefaler lege på det sykehjemmet Helga var, - plass på lindrende enhet.  
Nå er det altså to leger som anbefaler plass på lindrende enhet,- og det har kommet frem at sykehjemmet der Helga er, ikke har ressurser og kompetanse til å ivareta hennes behov. Men datteren påpeker at de gjør så godt de kan med den kompetanse og de ressursene de har.

Fredag ble det avholdt møte med Helgas datter og bydelen på sykehjemmet. Da har det kommet frem at bydelen har kommet med uriktige opplysninger. De endrer derfor sin begrunnelse og opprettholder avslaget. Nå begrunnes avslaget med at Helga «ikke er kvalm nok,  ikke har smerter nok»,-  og sannsynligvis vil hun leve lenger en to uker. Da kan hun «naturligvis» ikke få plass på lindrende enhet. Dette er for brutalt!
Det finnes ingen skreven «to-ukers regel»! Igjen farer bydelen med uriktige opplsyninger.

Fredag ringer lege Synne Bernhardt byråd Inga Marte Thorkildsens rådgiver, Mette Kolsrud. Hun forteller at politisk ledelse ikke kan overprøve bestille kontorets beslutning, til tross for at Helga i følge journal fyller vilkårene for å få innvilget plass,- det er ledig plass og at bydelen har fart med løgn (begrunnelsen).  Hun ber om at Inga Marte Thorkildsen ringer tilbake,- det gjør hun ikke!

Lørdag formiddag ringer imidlertid Elisabeth Vennevold, pleie- og omsorgssjef i byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester, til lege Synne Bernhardt. Men, heller ikke hun kan, i følge henne selv, overprøve bestiller kontorets avgjørelse.

Dette betyr at bestiller kontoret sitter med all makt! Det betyr at bestiller kontoret bestemmer om du kjenner nok kvalme, har nok smerter osv.. Hvordan kan de overprøve pasientens symptomer? Hvordan kan de overprøve de faglige vurderinger?  Vil vi ha det slik? 

Lørdag twitrer jeg på vegne av "Verdig Eldreomsorg" Inga Marte Thorkildsen som ber meg sende en mail. 
Søndag sender jeg henne en mail.
Synne Bernhardt sender og mail hvor hun påpeker at potensielle lovbrudd kan ha skjedd, i tillegg til de usannheter Frogner bydel har fart med. 

Dagen etter, altså i dag, mandag får endelig Helga plass. Hun er dårligere men er nå vel innstalert på lindrende enhet Akerselva. Der håper vi hun får smertelindring, trygghet og omsorg den tiden hun har igjen. Vi håper også datteren blir ivaretatt på en god måte og at de sammen får den ro og verdighet de behøver for at denne tiden skal bli så god som mulig.

Vi ber til slutt om at bydel Frogner gir Helga og datteren en uforbeholden unnskyldning!

Dette er fortalt med tillatelse fra Helga og datteren.


FOTO: NADIR ALAM / NRK
Østlandssendingen 

tirsdag 12. januar 2016

Pårørendeaksjonen; borgervern for de eldre

Dagbok: ”Kjære bestemor”
Jeg hørte at mamma gråt i går kveld da vi kom fra sykehjemmet. Hun snakket med pappa og fortalte at nå var det en ny dame som hadde flyttet inn på rommet til deg, etter at den forrige døde.  Damen var ganske syk og lå og skrek og ropte hele tiden etter hjelp. Du bestemor, som ikke kan snakke, og heller ikke gå, må ligge og høre på dette og det må alle besøkende også. Mamma er fortvilet for hun vil så gjerne ha ro og tid til å hjelpe deg med maten og se på gamle bilder og høre musikken du liker. Men det blir ikke så lett når det er så mye uro, og damen trodde at mamma jobbet der og ba henne hele tiden om mer saft. Hun fikk medisiner og da ble hun roligere.  Hvorfor kan ikke du få ha rommet ditt alene så vi alle kan få være der sammen? Det synes jeg er rart selv om jeg bare er 10 år.           Glad i deg bestemor ”

På telefonen: ”Hei far!
Håper du har det bra selv om jeg ikke får sett deg nå før til påske. Syns du var blitt tynnere nå, så vær så snill å spise det som hjemmehjelpen setter frem , ok? Ja, jeg forstår at du ikke har så mye appetitt når du ikke kommer deg ut og er mye alene, men du må spise vet du. Og ta medisinene dine. Hvordan går det med såret på foten? At det er så mange nye som kommer til deg? Ja forstår at det er slitsomt med alle disse nye ansiktene og navnene. Er du svimmel sa du? Falt nesten på badet? Da bør du vel ta en tur til legen da? Kan noen fra hjemmesykepleien følge deg? Tror ikke det nei. Da får jeg ringe kommunen og høre om det finnes noen som hjelper med det, hvis ikke så får jeg høre med Lise og Tore som bor i nærheten.  Er ikke så lett for meg å komme vet du når vi bor 50 mil unna. Ringer deg tilbake når jeg har sjekket litt. Ha det fint så lenge!”

Bekymringsmelding til kommunen:
”Vi ber om at det er noen fra hjemmetjenestene  besøker fru Svendsen i gate x, husnr y. Vi er nærmeste naboer, og sett at hun har vært rask og frisk i mange år, selv om hun nå er godt over 80 tror vi. Men nå er vi bekymret fordi det virker som hun ”roter” litt. Hun kan plutselig stå utenfor huset i nattkjolen midt på dagen. Lysene er på hele tiden. Vi ser ikke at hun får besøk av noen og hagen er overgrodd. Vi hjelper gjerne til men dere må sjekke hva som er ståa først og se om hun trenger hjelp fra kommunen. Hilsen naboene i nr z.

Pårørende – vi bryr oss om og vi bryr oss!
Pårørendeaksjonen ble dannet spontant etter en NRK reportasje vinteren 2013, om at tidligere hudlege Ole Fyrand, som var rammet av demens, ble medisinert uten at pårørende ble informert, på sykehjemmet hvor han bodde. Reaksjonene var sterke. Mange tenkte at hvis helsevesenet gjorde dette mot en av sine egne – hva kan da ikke skje? Årsaken var å forhindre uro og vandring. Fyrand sin kone valgte å ta mannen sin hjem igjen og fikk ham senere på et annet sykehjem , hvor nok personale og tid gjorde at medisinering ikke var like nødvendig.
Vi pårørende kommer i alle varianter og er som mennesker flest. Våre eldre – de som vi bryr oss om, er også som mennesker flest, og vi har alle våre sterke og svake sider. De fleste av oss få leve lenge og ha god helse til det går mot slutten. Men en gruppe av de eldre vil også alltid bli syke og trenge vår hjelp, og de vil trenge det over mange år. Det er disse vi tenker særlig på og bryr oss om og med!

Helsevesenet presses – de pårørende trengs
Vi pårørende vil også at våre eldre skal ha det godt. Vi ser at de har det godt når dere som yter den profesjonelle omsorgen  har det bra på jobb! Sånn er det i arbeidslivet også – jobbtrivsel er viktig.
Det finnes mange steder hvor stell, omsorg og pleie er helt utmerket og hvor man ser den enkelte hjelpetrengende eldre og inkluderer de pårørende. TUSEN TAKK til alle dere som er der og gjør den gode jobben hver dag og strekker dere langt og lenger enn langt!
Likevel  ser vi at det kan gjøres grep for å sikre bedre omsorg . Mange steder så er de pårørende en naturlig og viktig uformell omsorgsyter og en del av frivillig innsats i både hjemmetjenester og sykehjem. Dette må vi sikre at vi bevarer videre, men at vi også får si fra på vegne av de som mottar tjenester, når de ikke kan si fra selv.

Vi har derfor disse sakene som er viktige for oss:

Å få til selvstendige Pårørendeutvalg  hvor ledelse og ansatte deltar, for sykehjem og for hjemmetjenester. Her kan pårørende få og deles informasjon, ta opp saker på vegne av fellesskapet, diskutere og finne gode løsninger (Som FAU i skolene). Pårørendeutvalg og ansatte/ledelse bør stå sammen overfor kommunens ledelse.


Vi vil ha slutt på aldersdiskrimineringen i kommunene overfor de eldste og sykeste! Det er ofte her det kuttes når det skal spares og det virker som om det er fordi ”de bare er gamle”.  Vi vil være en stemme i den offentlige og lokale debatten om dette.

Vi ønsker Politiattest for alle som skal jobbe innen helse og omsorg og har levert inn høringssvar på at det må være obligatorisk. Vi mener det også bør gjelde der frivillige er alene med eldre brukere.

Vi ønsker nok ressurser, personell  og kompetanse så det er tid til en tilpasset  verdig  omsorg for den enkeltes behov. Det blir økende antall enslige eldre i årene som kommer og vi må fange opp de uten egne pårørende eller nettverk.. Vi vil stadig utfordre tanken om at hjemmet er det beste for alle eldre. Vi tror at det finnes mange løsninger og at nye tanker kan tenkes om det.

Å få til verdige avslutninger for de eldre, uten at de er kasteballre for økonimiens skyld er et viktig område for oss. Å leve og dø med verdighet er en menneskerettighet.
Vi ønsker at enkeltrom ER det som skal tilbys på sykehjem, uten at det kan endres som vedtak av politikere, for å spare. Dobbeltrom til de som vil og trenger det. Dette må klargjøre på høyeste nivå.

Det angår oss alle – og vi blir eldre selv!

Pårørende - vi er barn, svigerbarn, barnebarn og oldebarn, partnere, naboer, venner, tidligere kolleger. Og mest sannsynlig deg selv en dag!


Å få gode år som syk og eldre er viktige både for den enkelte eldre, men ikke minst for alle rundt som skal leve videre etterpå. Dårlig samvittighet plager mange av oss, vi kan være redde og  vi føle at vi ikke strekker til. Men vi tør påstå at det er vi som kjenner ganske mye til om hvem den enkelte var og er og vil bidra til omsorgen på den måten, på hvert vårt vis. Også i familier kan situasjoner være komplekse. Derfor – ta vår utstrakte hånd, hør på våre frustrasjoner og se på oss som et viktig  bindeledd til den enkelte pasient og bruker. Vi har faktisk hatt disse eldre i våre liv i ganske så lang tid.

Med ønske om et godt samarbeid,
Hilsen oss frivillige entusiastene i Pårørendeaksjonen




lørdag 2. januar 2016

Dagens sitat

«Vi arbeidet hardt, men hver gang det begynte å fungere, ble nye planer om omorganisering iverksatt. Jeg lærte meg senere i livet at vi er tilbøyelige til å møte hver ny situasjon gjennom omorganisering, og jeg lærte også hvilken vidunderlig metode dette er til å skape illusjon om fremgang, mens det i virkeligheten forårsaker kaos, ineffektivitet og demoralisering.»
-Gaius Petronius, (d. 66 e.kr.)