torsdag 21. juli 2016

Svar fra Rebekka Ljosland

For noen dager siden lå dette leserbrevet på Bergens Tidende:  http://www.bt.no/meninger/debatt/Hallo_-Rebekka-Ljosland-3632359.html
Det ble lagt ut på siden og mange kommenterte. Jeg så Rebekka Ljosland selv hadde kommentert, og jeg spurte om hun ville publisere det som et blogginnlegg. Det er særlig noen av kommentarene hun undrer seg over, og her er hennes kommentar:

Jeg må si det er underlig å lese både dette leserbrevet og mange av kommentarene som blir skrevet av mennesker jeg ikke kjenner. Hvor skal jeg ha sagt at jeg fortjener ferie?
Når har jeg sagt at jeg er fornøyd med eldreomsorgen?
Når skal jeg ha sagt at ikke en utrolig viktig del av jobben min er å være ute blant de ansatte i hjemmesykepleien og besøke sykehjemmene for at vi skal få en mye bedre eldreomsorg? (noe jeg gjør flere ganger i måneden). Jeg tror de erfarne fagfolkene har masse å bidra med som kan gjøre hverdagen til de eldre bedre! Mange av de har spilt inn viktige saker som jeg følger opp. Etter 9 måneder med nytt byråd har vi fått gjort mye bra med ny sykehjemsplan der vi skal øke bemanning, forbedre og bygge 650 plasser fremover, få flere heltidsansatte, mer brukermedvirkning, bedre kompetanse osv... Likevel gjenstår mye, og alt kan ikke løses på noen måneder.
På hjemmesykepleien jobber vi med å levere en plan senere denne perioden! Slike planer finnes ikke i dag, og byrådet ønsker å oppnå viktige saker på eldrefeltet! Jeg ønsker å gjøre mange ting bedre, og har jobbet i eldreomsorgen selv siden jeg var 16 år. Det har vært en stor hjertesak for meg i 10 år. Jeg har også selv vært pårørende i mange år, og vet at mange er ensomme, og trenger gode hjelpere og noen å prate med. Derfor skal vi også forbedre logistikk og legge til rette for at flere frivillige som vil bidra skal få muligheten til det.

Jeg kjenner meg ikke igjen i hva som blir skrevet om meg, og er veldig opptatt av god dialog med pasienter, pårørende og ansatte for å få tjenestene bedre!

Rebekka Ljosland 

fredag 15. juli 2016

Appell på vegne av "Verdig eldreomsorg" i Kragerø kommune.

Jeg liker ikke å snakke foran mange mennesker og trives best bak tastaturet. Men jeg har forstått at jeg nå representerer veldig mange, og det forsøker jeg å gjøre på best mulig måte.  Jeg har holdt appell to ganger før med notater, men denne gangen hadde jeg bestemt meg for å ta det spontant og være litt mer personlig.  


Konsentrert før min appell, leser over stikkord.


Kjære Elisabeth og kjære alle som har møtt opp.

Jeg er her på vegne av siden jeg administrerer som heter "Verdig eldreomsorg" og på vegne av nå snart 63 000 fra hele Norge.  Vi er helsepersonell, pårørende og eldre selv. Vi er "folk flest". 
Innlegget om deg Elisabeth har blitt lest av over 5000 på siden og det er delt nesten 700 ganger. 
Tusen takk for at du har delt din historie, og det betyr også mye for veldig mange andre.
Jeg snakket litt med deg før dette møtet og det rørte meg veldig. Og som jeg sa til deg så startet jeg dette for å beholde omsorgen i helsevesenet. Den er nemlig i ferd med å bli borte fordi innsparinger og nedbemanninger tar overhånd. Mennesket bak sykdommen teller ikke lenger.

Jeg har selv skiftet to hofter på grunn av at jeg har en type leddgikt. Jeg har møtt et arrogant helsevesen som har latt meg gå med store smerter i mange måneder før de hjalp meg. Selvom de visste at det var en komplikasjon etter andre operasjon. I fjor ved disse tider hadde jeg en hofte som plutselig kunne gå ut av ledd. Jeg var utrygg hele tiden, slik som du er nå Elisabeth. Men jeg hadde stort sett familien min rundt meg, og det har ikke du. Jeg vet hva utrygghet gjør med et menneske. Jeg forstår hvordan du har det. 
Det kan være mange grunner til at et menneske trenger en sykehjemsplass, og som sykepleiere vet du og jeg at sykepleie er mer enn bare å dekke de fysiske behov. Det handler også om psykiske, sosiale og åndelige behov.
Og får ikke du det du aller mest ønsker deg, ja da forstår ikke jeg noen ting.
Du er 93 år nå og du fortjener virkelig å få den tryggheten du ønsker deg i livets siste fase. 

tirsdag 5. juli 2016

Appell på vegne av "Verdig Eldreomsorg" på Furuset sykehjem.

Kjære alle som har møtt opp.

Jeg er her på vegne av siden "Verdig eldreomsorg", som teller over 60 000. Vi er helsepersonell,  pårørende, eldre selv. Vi er "folk flest".
Jeg har en drøm, og det er målet for Verdig eldreomsorg.  Alle skal få den hjelp de trenger for et godt liv.

Nei til samlebånd og standardisert hjelp.  Nei til stoppeklokkesystemet. Ja til å gi hvert enkelt menneske den behandlingen de behøver. Ja til også å dekke sosiale, psykiske og åndelige behov. 

Folk skal ikke flyttes fra sitt eget hjem fordi politikere og byråkrater finner det for godt.
De skal ha trygghet og ro i eget hjem, også når hjemmet er sykehjem.
Jeg blir lei meg når jeg ser hvordan de eldre her på Furuset blir behandlet. De var blitt lovet å få være i ro her, og mange har flyttet flere ganger. Jeg klarer ikke å forstå hvordan noen kan bryte slike løfter bare på grunn av økonomiske årsaker. 
Hvor er empatien, hvor er medmenneskeligheten? Ser de ikke menneskene? 

Hvordan kan det ha seg at politikere og Sykehjemsetaten sier at det er flere ledige sykehjemsplasser i Oslo når jeg får mailer om det motsatte?

- Pårørende får beskjed om at det er lang ventetid, opptil to år.
- De som behøver lindrende plasser får ikke opplyst at det finnes.
- Folk får avslag på søknader. 
- Veldig syke mennesker blir sendt hjem til en heller utrygg tilværelse med hjemmesykepleie. Mange nye mennesker   hver dag, noen er vanskelige å forstå og pårørende våger ikke gå fra sine kjære.  

Mine tanker går da til de uten pårørende.

Her er det noe som skurrer veldig for meg, og dette må vi finne ut av. Hvem er det som lyver?

Vi er over 60 000 og vokser stadig. Vi samarbeider med alle i Eldrealliansen. Politikere og byråkrater må NÅ lytte til oss, fordi vi kjemper for våre eldre og vi kommer aldri til å gi oss.



fredag 1. juli 2016

Hvor er empatien og medmenneskeligheten?

Min bønn til Inga Marte Thorkildsen:
Jeg mener dere bør stoppe det som nå skjer i Oslo. Ser dere ikke hvordan de eldre lider når de blir flyttet på som pakker? Hvordan klarer dere å sove om natta? Jeg er uvel etter å ha sett innslaget i TV2 fra Furuset. Det er så uverdig,  så umenneskelig. Hvordan klarer dere å se på at slike ting skjer?  Jeg forstår at jeg aldri kan bli politiker...
Slik vil jeg aldri bli. Hvor er empatien og medmenneskeligheten i dette? De eldre var blitt lovet å bo her til de døde. Betyr ikke det noen ting? 
Dette kommer jeg aldri til å forstå.  Og vet du. Det er jeg stolt av!  
Håper virkelig du og dere tar til fornuft.  Mvh.Trine

Jeg er Ingen politier og har ikke greie på hvordan alt henger sammen,  men en ting er jeg veldig stolt av at jeg virkelig kan; og det er å se hvert enkelt menneske. Jeg har empati og jeg er medmenneskelig, to egenskaper jeg setter høyt hos meg selv men som nok gjør at jeg aldri kan jobbe hverken som leder i eldreomsorgen eller som politiker. Jeg sier ikke at alle ledere og politikere ikke har disse to egenskapene, men jeg er redd for at de etter hvert må gi avkall på mange grunnleggende verdier de hadde fra før. Rett og slett for å kunne fortsette i jobben sin.
De blir flinkere til å godta og forsvare ting de før aldri ville ha godtatt. Det skremmer meg.

Vi behøver ledere som våger å gå imot systemet. Som ikke bare godtar det de selv egentlig ikke kan stå inne for.

Det skremmer meg når de som styrer slutter å se menneskene bak og hva som skjer. Når for eksempel et eldre menneske har blitt flyttet flere ganger, og endelig blir lovet at her skal du få bo livet ut. Hvordan kan da noen forsvare at dette løfte blir brutt?
De har alltid en forklaring, god eller mindre god. Men det som forundrer meg er at de virkelig kan utføre slike handlinger. Hva skjer når de klarer å lukke øynene for menneskene bak?
Og dessverre så snakker de ofte usant. Det virker som alt er lovlig bare de får utført sine handlinger. Trodde de at saken på Furuset sykehjem skulle gå for seg i stillhet?  

Jeg fikk mailer om dette før det kom ut, men for meg er det vanskelig å gå ut med noe før de det gjelder gjør det selv. Heldigvis brøt en pårørende tausheten og fortalte på vegne av veldig mange, og heldigvis tok media saken. 

En dame som vil være anonym skriver: "det er viktig også å spørre pårørende om hvor mange som har fått beskjed om at det ikke er noen hensikt å søke langtidsplass da deres kjære ikke kommer til å få plass. Eller de får beskjed om å trekke søknaden. Dette er feil praksis hos søknads-/bestillerkontor, da det ikke får mulighet til å klage da det ikke foreligger et vedtak."
Hva slags praksis er dette? Videre sier de at det er ledige plasser? Det som skjer er at altfor syke eldre blir tvunget til å ta til takke med hjemmesykepleie. Hvem vurderer om den eldre behøver sykehjemsplass? Les dette fra i vinter så forstår dere. Og dette er bare noe av det.. Veldig mange våger aldri å stå frem.

I dag fikk døende Helga endelig plass på lindrende enhet på Akerselva sykehjem.

Rop fra pårørende i Oslo.

Kjære Trine og Verdig eldreomsorg. 

Dette skjer ikke bare i Oslo, men i hele landet. Bare i går fikk jeg flere mailer som forteller om uverdige forhold mange steder. Jeg kunne skrevet en bok om dette, men jeg skal forsøke å holde meg til grunnen for at jeg ønsket å skrive dette innlegget. Hvordan orker noen å utføre slike handlinger og hvordan klarer de å forsvare det de gjør? 

Jeg skrev mange avvik som sykepleier, men ikke et ble det gjort noe konstruktivt med. "Vi har ikke økonomi til det" var svaret. Ofte var det snakk om tiltak jeg mente var nødvendig for å utføre jobben min forsvarlig. Jeg nektet å gjøre enkelte ting, men kollegaer gjorde det. Gjerne de som hadde lang fartstid...Jeg savnet lojaliteten oss pleiere imellom. Noen hadde bare resignert, tenkte ikke konsekvenser lenger men bare fulgte resten av flokken. Det er farlig! Det er jo slik de ønsker at vi skal være. Nå må vi gå sammen å si stop før det er for sent. Vår største lojalitetsPLIKT har vi til våre pasienter, de som er avhengig av at vi beskytter og står opp for dem. Vi skal ikke bli en stor saueflokk som utfører handlinger vi egentlig ikke kan stå inne for. Vi har et fag og det plikter vi å utføre på en forsvarlig måte.
Det må vi aldri glemme.  

Verdig eldreomsorg kommer til å støtte dette eldreopprøret som jeg virkelig håper har startet, men vi er avhengig av dere. Vi er avhengig av folk flest. Bare sammen kan vi klare å snu denne galskapen. Vi er nå over 85 000 på siden og hjelp oss gjerne å bli flere. 

Vi må få politikerne til å snu, til å bevilge mer til de eldre. Vi behøver kompetanse, nok bemanning og sykehjemsplasser for de som ønsker det. Vi behøver attraktive sykehjem som ferdigutdannet helsepersonell ønsker å jobbe ved.


Denne siden er kommet for å bli. Vi synes og jeg vet at de som styrer følger med.
Noen har spurt meg hvordan jeg våger. Jeg våger fordi jeg kjemper for noe som er rettferdig, ingen kan si noe annet. Jeg kjemper for de svakeste, for de som ikke har pårørende og jeg kjemper for omsorg,  verdighet og rettferdighet for våre eldre. Dette gjelder oss alle. 

Jeg er Ingen bråkmaker, jeg er ikke god til å stå frem i media, til å snakke på radio eller TV men hjertet mitt brenner for våre eldre. Det får være bra nok!

Jeg håper dere som er helsepersonell følger oss og at vi kan stå sammen. Den dagen vi er mange nok kan de ikke overse oss lenger.
La oss ta opp kampen for våre eldre nå!