søndag 23. oktober 2016

Er det så lett å jobbe på sykehjem?

Hva er det som gjør at regnskapsførere, ingeniører, blomsterdekoratører og frisører kan komme å jobbe hos oss på sykehjem? Misforstå meg rett, vi inkluderer og vi trenger helt klart flere hender, men hadde jeg som sykepleier fått jobb i et regnskapsbyrå eller i en frisørsalong hvis det ble dårlige tider i helsevesenet?


Er det så lett å jobbe på sykehjem at hvem som helst kan jobbe der?

Jeg tenker på fru Hansen med en  demenssykdom, redd og som skal stelles av noen som ikke vet hva Lewy body er, og at en må være litt obs her siden hun både kan slå og spytte 
Eller herr Olsen som får sterke smerter ved mobilisering pga et tidligere fall 
hvordan blir forflytningen her uten kunnskap?

Vi er jo et fag, vi har lært oss dette med å se sammenheng mellom teori og praksis, vi er eksperter på faget vårt. 
Nå er det jo heldigvis mange som brenner for eldreomsorgen og som gjør en fantastisk jobb uten utdanning, men det er ikke de jeg tenker på, men de som jobber på sykehjem akkurat fordi det er lett å få jobb uten riktige kvalifikasjoner eller interesse for faget. 

Vi er mange som kjenner på hvor tungt det er å jobbe med kolleger som dette.

Vi kjenner det både i rygg og sjel, det sliter.
Vi tar de tyngste løftene, de tøffe samtalene og de sykeste fordi han/hun aldri har jobbet med mennesker før, klart vi gjør
men det sliter.
Å jobbe på sykehjem er ikke alltid lett, det er tøft, det er utfordrende, men det er også fantastisk givende hvis en bare ser hele bildet og hele mennesket. Men det krever kunnskap og et minstekrav bør være interesse.
Det handler tross alt om verdig eldreomsorg.

Hilsen
priviligert sykepleier