tirsdag 15. oktober 2019

Helsepersonell må stå sammen

Verdig eldreomsorg startet for ca. 5 år siden, og mye har skjedd på disse årene.
Det er mer fokus på eldreomsorg i media, men det som forundrer meg er at det ikke gjøres noe med bemanningen. Eller det nedbemannes! 
 
Mange steder blir det ikke leid inn ekstravakt til døende for eksempel  noe som var en selvfølge da jeg begynte i eldreomsorgen i 2005.
Derfor ligger det faktisk mennesker på norske sykehjem som dør helt alene.

Ikke alle har pårørende og noen vil kanskje dø alene, men det gjør meg vondt å tenke på at noen kanskje føler på angst og ensomhet før de forlater denne verden.
Selv jobbet jeg på lindrende avdeling og har sittet hos veldig mange døende.
Jeg erfarte og følte hvor viktig dette var, så da  Verdig eldreomsorg startet var
dette det første vi fokuserte på.

Vi har oppfordret helsepersonell til å stå frem og stå sammen, men svært få våger.. 
Derfor ble jeg positivt overrasket da jeg så siden Eldrebrølet.
Sykepleier Irene Vågen og helsefagarbeider Helene Thuen opprettet siden Eldrebrølet.

Emmeli Sturtzel, Sykepleier og
Hilde Lende Aune, Hjelpepleier har også startet en underskriftkampanje som jeg håper du vil skrive under på.


torsdag 10. oktober 2019

Verdensdagen for psykisk helse

I dag er det Verdensdagen for psykisk helse.
Verdensdagen for psykisk helse ble opprettet i 1992 da World Federation for Mental Health (WFMH) satte den 10.oktober som en dag for å fremme økt bevissthet om psykisk helse over hele kloden.

Vi i Verdig eldreomsorg vil fokusere på hvor viktig det også er å gi tid til våre eldre.
Det skal ikke så mye til for å lyse opp dagen til noen som kanskje sitter mye alene.
Et besøk, en samtale, en tur og ikke minst at noen våger bry seg og stille de litt vanskelige spørsmålene.




Helsedirektoratet gir råd til kommunene, men hvorvidt disse følges varierer nok mye fra kommune til kommune.

Helsedirektoratet:

Kommunene bør tilrettelegge tiltak for å redusere risiko for psykisk lidelse hos eldre.

Kommunene bør tilrettelegge tiltak for å redusere risiko for psykisk lidelse hos eldre. Dette kan være tiltak som fysisk aktivitet, sosiale og kulturelle aktiviteter for å forebygge sosial isolasjon og inaktivitet i form av lavterskeltilbud med frivillige organisasjoner, private aktører og kommunale tjenester.

Det bør gjøres en vurdering av om det er behov for å:opprette frisklivssentraler
  • opprette avlastningstilbud
  • utvikle samarbeidet med frivillige organisasjoner
  • opprette tilpassede dagtilbud
  • opprette pårørendeskoler og samtalegrupper
  • ta i bruk ny velferdsteknologi

Fastlegen og annet helsepersonell bør spørre den eldre pasienten om fysisk og sosial aktivitet og gi råd om økt aktivitet hvis pasienten ikke er fysisk og/eller sosialt aktiv.

onsdag 9. oktober 2019

Vakker og god

Han satt der og så på henne
og tenkte så rare ord.
Så våga han til å seia:
"Du er så vakker du bestemor!"

"Å nei", svara bestemor
med ein sukk.!
"Du kan ikkje seia
at eg er vakker,
som er berre skrukk-i-skrukk!"

Da såg han ho inn i augo
og tagde still
Men tenkte med seg:
"Det finst ingen annan,
som er så snill".

Sidan møtte han livet --
Det både gret og lo.
Møtte med varme og kulde,
som smeikte han, eller slo.
Det gav han ei visse:
At vakker,
er berre den
som er god.

Jan Magnus Bruheim


tirsdag 1. oktober 2019

Hjemmesykepleien



I dag vil jeg skrive litt om hjemmesykepleien, og hvordan jeg opplevde det da mamma trengte hjelp.

Mamma var en selvstendig og nydelig dame på alle måter. Hun fikk en vaskulær demens, etter gjentatte ganger å ha besvimt før hun til slutt fikk pacemaker.

Jeg forstod hun trengte hjemmesykepleie da hun rotet med medisinene sine, og en lang stund hadde hun bare hjelp til dette og til å ta på og av støttestrømper.

Mange eldre er redde for å være til bry, og slik var mammas også. Så jeg måtte forsikre henne gjentatte ganger om at dette faktisk var jobben til de som kom til henne.

Hun var fornøyd med dette, men synes det var altfor mange forskjellige mennesker å forholde seg til. Hun klagde sjelden men ble veldig utrygg når nye pleiere virket usikre. Da ringte hun meg og jeg måtte berolige henne med at alt var i orden.
Jeg ga også beskjed om  at de skulle kontakte meg hvis de lurte på noe. Dette var selvfølgelig mamma sitt ønske.

Jeg forstår at helsepersonell spør pasienten, men dette kan gjøre, særlig personer med demens utrygge. Det er et etisk dilemma, og dagen er det viktig å ta det opp med pårørende tenker jeg.
Jeg hadde også god kontakt med en demens koordinator, og ting ble tilrettelagt. Som pårørende er det viktig å sette seg inn i hvor og hvordan man kan få å hjelp.

Det var trygt for mamma å ha en primærkontakt, en som kjente henne godt og som hun hadde tillit til.
Det er noe av det viktigste mener jeg i hjemmesykepleien, at personer med demens har så få som mulig å forholde seg til. Skal jeg klage på noe må det være dette. Det ble altfor mange å forholde seg til, særlig da mamma ble verre.

Ellers har jeg mye positivt å si om hjemmesykepleien, som fulgte opp og så mammas behov etter hvert. De samarbeidet godt også med oss pårørende.

For mamma var det å få en demenssykdom litt skambelagt dessverre, og hun klarte aldri å forsone seg med sykdommen sin.
Det har heldigvis blitt mer åpenhet om dette, men fortsatt er det litt vanskelig for mange.

Mitt råd er å ta tak i det så fort man får mistanke. Det finnes medisiner som kan bremse sykdommen og det er mulig å tilrettelegge veldig mye hjemme.

Dilemmaet er ofte når vi som pårørende mistenker noe men ikke vil såre vår far eller mor. Vi forstår at noe er galt men dekker litt over det, forsøker å finne en naturlig forklaring.
Jeg har ingen god fasit på hvordan man skal forholde seg, men det er bedre å se realiteten i øynene enn å fortrenge den. Mye verdifull tid kan gå tapt.

Jeg mener det beste er å snakke åpent, si hva du ser og forklare at det finnes hjelp.
Det går an å skrive et brev til fastlegen og forklare. Vi som pårørende ser mye mer enn legen ser på 15 minutter.

Legg gjerne igjen kommentar på Facebook siden eller del fra egen opplevelse. Vi kan lære mye av å dele med hverandre. 

Hilsen Trine i Verdig eldreomsorg.