tirsdag 29. november 2016

Songen til deg

du som sit åleine
med skrukkete hender
kvilande i ditt fang

Dei har gjort sitt no
du har innsett det
og det gjer
langt i frå godt

Tårer renn
på vegar
skapt av visdom

Skammen er der
som den alltid har vore

aldri kjende du deg
god nok
alltid var det noko
som kunne ...

Så sit du der
på kanten
av ditt eige liv

liten, redd og åleine

om nokon
berre kunne ...

Rune Olstad


mandag 28. november 2016

Vakker og god

Han satt der og så på henne
og tenkte så rare ord.
Så våga han til å seia:
"Du er så vakker du bestemor!"

"Å nei", svara bestemor
med ein sukk.!
"Du kan ikkje seia
at eg er vakker,
som er berre skrukk-i-skrukk!"

Da såg han ho inn i augo
og tagde still
Men tenkte med seg:
"Det finst ingen annan,
som er så snill".

Sidan møtte han livet --
Det både gret og lo.
Møtte med varme og kulde,
som smeikte han, eller slo.
Det gav han ei visse:
At vakker,
er berre den
som er god.

Jan Magnus Bruheim




søndag 27. november 2016

1. søndag i advent

Tung tids tale
Det heiter ikkje: eg – no lenger.
Heretter heiter det: vi.
Eig du lykka så er ho ikkje lenger
berre di.
Alt det som bror din kan ta imot
av lykka di, må du gi.
Alt du kan løfte av børa til bror din,
må du ta på deg.
Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål, strål varme ifrå deg!
Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varmt i mot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne
at du er varm.

Halldis Moren Vesaas 

søndag 20. november 2016

SYKEPLEIENS SÆREGNE FUNKSJON OG TEAMET,– DEL 4 SYKEPLEIE SOM SAMARBEID

"Sykepleierens særegne funksjon er å hjelpe individet sykt eller friskt å utføre de gjøremål som bidrar til god helse eller helbredelse (eller en fredelig død), noe han ville gjort uten hjelp om han hadde hatt tilstrekkelige krefter, kunnskaper og vilje"

Sykepleie utøves ikke av en person. Sykepleie, som altså skal sikre at det syke individet får riktig assistanse for den, og for den, slik at god helse, helbredelse, eller en fredfull død, er avhengig av flere sykepleiere, og andre faggruppepersoner, som samarbeider for samme mål, for å lykkes. For at pasienten skal få den beste hjelp for å fremme vedkommendes helse.

Det gode samarbeidet er et vesentlig moment i det å utøve god og kvalitativ sykepleie. 

Samarbeid er en utfordrende og kompleks kunst. Samarbeid mellom mennesker, og mellom fagfolk, er dessuten fjernt fra å bety kvalitetssikring og sjekklister. 

Samarbeid er dialog, respekt og kvalitet, nettopp ved at den faglige kompetansen, og den faglige kvaliteten øker i dialogen, ved felles forståelse og felles tiltak og mål, ved flere perspektiver, ved flere løsninger å velge mellom, ved å luke ut de løsningene som ikke er egnet, eller som er for svake. 

I sykepleien er samarbeid et viktig og avgjørende aspekt fordi vi ikke alle er der til samme tid, og fordi pasienten i behov for sykepleie trenger denne assistansen i større grad enn en vanlig arbeidsdag kan ivareta. Samarbeidet er altså en nødvendighet for å dekke opp pasientens behov for hjelp, også når sykepleier Ola ikke er på jobb. 

Men samarbeidet for å sikre at faget utøves med kvalitet er i tillegg nødvendig, for å sikre de kvalitativt beste faglige tiltakene for pasienten. I tillegg skal samarbeidet ikke bare inkludere sykepleiere, hjelpepleiere, helsefagarbeidere, aktivitører, vernepleiere, leger, fysioterapeut og andre faggrupper som jobber for pasienten i situasjonen. Samarbeidet skal også inkludere pasienten selv. Først da er du i stand til å yte sykepleie av akseptabel kvalitet. 

Dette er et uendelig sentralt aspekt å få fram i dag. Et aspekt som altfor ofte mangler i redegjørelser av hva sykepleie er. For vi er mange faggrupper, rundt pasienten, som har ansvar for at pasienten skal kunne nå sitt helserelaterte mål. Når det snakkes om sykepleie som her, er dette samarbeidet tredelt. 
1. Samarbeidet med pasienten. Dette er omtalt i del to her om temaet sykepleiens særegne funksjon. Sykepleie er personsentrert omsorg. 
2. Samarbeidet med andre faggrupper, som legen, slik det ble beskrevet i del tre om temaet om sykepleiens særegne funksjon. Men samarbeidet med legen er bare en av faggruppene som sykepleien samarbeider med. Det tverrfaglige samarbeid er helt vesentlig i utøvelsen av sykepleie. Faggrupper som inkluderes i dette samarbeidet, foruten legen, er aktivitører, fysioterapeuter, ergoterapeuter, vernepleiere, sosionomer, psykologer, bioingeniører, tannlege og så videre, og så videre. 
3. Samarbeidet innad i sykepleie-gruppen er det kanskje mest selvsagte samarbeidet, og det vi som sådant ofte overser betydningen av. Det er imidlertid minst like viktig som det tverrfaglige samarbeidet og bør få en mye mer tydelig plass i framtiden. 
Jeg håper å få fram litt mer om dette her, for det er dette som er hovedtemaet her og nå. Dette samarbeidet innad i sykepleie-gruppen innebærer samarbeidet mellom sykepleierne i avdelingen, mellom sykepleierne og hjelpepleierne, helsefagarbeiderne og de ufaglærte pleieassistentene, i avdelingen. Men uten dette samarbeidet mellom oss som står pasientene nær, og som utøver pleien til pasientene sammen, så vil ikke pasienten få en god sykepleie. Sykepleie er ikke bare et utall gjøremål som kan krysses av som utført på en liste. Vi hjelper mennesker, vi hjelper individer, og vi må gjøre det sammen, om vi skal hjelpe pasienten og nå dennes mål om helse.

Så, hva er samarbeid? Hva er sykepleie som samarbeid?

Jo, vi har med oss fra grunnutdanningen i sykepleie at vi har et veiledningsansvar for hjelpepleiere. Hva er nå veiledning om ikke en form for samarbeid? 
Uavhengig av om de kalles hjelpepleiere eller helsefagarbeidere, så er de som besitter tittelen mennesker. De er dessuten fagfolk som utvikler seg faglig i det de jobber med. De utvikler seg og vokser av erfaringene de tilegner seg gjennom arbeidslivet. De har ulike bakgrunner og menneskelige erfaringer med seg den dagen de begynner å arbeide som de fagfolkene de nå skal representere. Enten de er hjelpepleiere eller helsefagarbeidere er de ikke en tabula rasa, som stumt tar i mot ordrer fra sykepleiere og gjør uten refleksjon og kunnskap. Ja, vi skal veilede hjelpepleiere og helsefagarbeidere, fordi vi som sykepleiere har tre år utdanning minst etter videregående skole og altså mer fagkunnskap enn hjelpepleieren. Men vi skal mer enn å veilede i de spesifikke sykepleiefaglige detaljer, vi skal også samarbeide med disse fagfolkene, og veilede dem i faglig-/etisk refleksjon og vi skal veilede dem i samarbeid. 

Samarbeide, og veiledning, og faglig utvikling; - hvor starter dette? Jo med å lytte. 
Å kunne samarbeid er en viktig egenskap ved den dyktige og kyndige sykepleieren. 

Så hva er da samarbeid?
Samarbeid i sykepleien er selvsagt samarbeid i helt konkrete gjøremål, som for eksempel å re en seng, eller å stelle en pasient i seng. Samarbeid er også å gå med en pasient med svært svekket gangfunksjon, i prekestol, og ved hjelp av to pleiere. 

Samtidig så er samarbeid så uendelig mye mer. 
Sykepleie som skal fremme den best mulige pleie for pasienten er å diskutere, og reflektere sammen om hva ulike funksjonssvikter, og hjelpebehov kommer av, og hvordan de best kan hjelpes. 

Samarbeide inkluderer å si hva man mener og hva man tenker og reflekterer over, og så utføre. Men samarbeid er kanskje mer enn noe avhengig ev egenskapen å kunne lytte til andre, forstå alle perspektiver som kommer fram, si og spørre, og så utføre. 

Kanskje er det noe med hjelpepleier Kari som gjør at det var nettopp denne personen pasienten åpnet opp for og fortalte til, diverse aspekter av sin person og sin funksjonssvikt og sykdom. Uansett kan hjelpepleier Kari nettopp derfor fortelle noe om hvorfor det først tiltenkte hjelpetiltak for pasienten ikke har noen mulighet til å lykkes. Om Kari vet hva vi da må gjøre, eller om det er sykepleier Ola, eller helsefagarbeider Bjørn, eller spesialsykepleier Marta som har det best egnede tiltak å fremme, se det vet vi ikke før vi har fått tatt diskusjonen om det, først blant oss, og så med pasienten. 

Samarbeid betyr selvsagt at flere sier, og forteller om kunnskaper og erfaringer. Dette er vesentlig i et samarbeid som har kvalitet som mål. Det som imidlertid er første bud i et kvalitativt og konstruktivt samarbeid er evne til å lytte. Evne til å kunne forstå hva de andre sier. Begrepet hjerte, som eksempel, betyr kanskje ikke det samme for to personer, og dette er det viktig å få avklart i dialogen.

For meg er det en kjensgjerning at med dagens snakk, innen effektivisering og New Public Management tankegang om at vi «aldri er bedre enn det svakeste ledd», så er det ikke slik at det svakeste ledd er den eller den faglig svake personen. 
Nei, det er ikke det. Definitivt ikke.

Det svakeste ledd, i dagens effektivisering og New Public Management, er nemlig den manglende mulighet til kommunikasjon og samarbeid, i det daglige arbeidet og den daglige fagutøvelsen. Manglende muligheter til daglig faglig og etisk refleksjon. Manglende muligheter til å lytte til hverandre, og til å forstå hverandre, og til å arbeide for et felles mål for pasienten.

Jeg har nok selv opplevd at det svakeste ledd, utover den nevnte, manglende mulighet til kommunikasjon, kan være nettopp den faglig dyktigste person/sykepleier i avdelingen. Når denne sykepleieren, hjelpepleieren eller hvem det nå er, er så opphengt i sin egen fortreffelighet, og overlegenhet, at vedkommende overhører alle andre sine perspektiver, og hevder at dennes svar skal adlydes blindt og uten diskusjon, så kan nettopp denne pleieren bli pasientens verste fiende med tanke på å nå et mål om helse og livskvalitet for pasienten. 

Samarbeidet rundt pasienten, kommunikasjonen rundt pasientenes funksjonssvikter,  hjelpebehov, tiltak og mål, er alfa og omega i en god sykepleie. 
Nettopp dette skal jeg derfor vie mer tid til også i min neste blogg. Hva er samarbeid? Hvordan fremmer vi kompetanseutvikling og kvalitet ved dialog? 







søndag 13. november 2016

SYKEPLEIENS SÆREGNE FUNKSJON RELATERT TIL MEDISIN – DEL 3

http://trijaks-graff.blogspot.no/2016/10/tanker-om-sykepleie-2016-hva-det-er-og.html?m=0

http://trijaks-graff.blogspot.no/2016/10/sykepleiens-sregne-funksjon-del-1.html?m=0

http://trijaks-graff.blogspot.no/2016/10/sykepleiens-sregne-funksjon-del-2.html?m=0

Del 3."Sykepleierens særegne funksjon er å hjelpe individet sykt eller friskt å utføre de gjøremål som bidrar til god helse eller helbredelse (eller en fredelig død), noe han ville gjort uten hjelp om han hadde hatt tilstrekkelige krefter, kunnskaper og vilje"

Sykepleiens særegne funksjon er knyttet til å hjelpe individet når det er sykt. 
Å bidra til god helse eller helbredelse, eller til en fredfull død, vil da også kreve å ha mye kunnskaper relatert til sykdom og til behandling av sykdom, eventuelt til behandling av sykdommens symptomer, behandlingens effekter og symptomer. Sykepleieren må slik ha god kunnskap i kroppen og dens funksjoner, til psyken og dens funksjoner. Sykepleien må også ha kunnskap til behandling og behandlingens innflytelse på kropp og på psyke. 

Sykepleie fordrer kunnskap om kroppens normale anatomi og fysiologi, og om de ulike sykdommer som kroppen kan få. Sykepleieren skal ha kunnskap om hva som er ønsket effekt av ulike behandlinger, men også potensielle tilleggseffekter av de ulike behandlinger, og hva som skal gjøres med denne type følger. Sykepleiefaget er dog ikke medisin. Sykepleiefaget samarbeider med medisinfaget. Sykepleien vet når pasienten trenger hjelp fra medisinen og hjelper pasienten med dette, fordi pasienten selv mangler tilstrekkelig med krefter, kunnskaper og/eller vilje til å innhente hjelp fra medisinfagets utøvere. Sykepleien vet ikke bare at pasienten får tablettene A, B og C til bestemte tider gjennom døgnet. Sykepleien skal også vite om effekter og potensielle bivirkninger av de samme medisinene. Imidlertid skal sykepleien også ha pasientens meninger og ønsker i behandlingen i mente. Sykepleien skal dessuten utføre denne behandlingen og sikre pasientens medbestemmelse og egen vilje i forståelsen av behandlingen. I tillegg skal sykepleien bistå, veilede og/eller assistere pasienten i de hjelpebehov som pasienten måtte få i løpet av behandlingen. Eksempel på dette er å mestre kvalme, oppkast, redusert matlyst og lignende, gjennom behandling med cytostatika. Et annet eksempel er å fjerne den vanndrivende tabletten den ene morgenen når pasienten samtidig skal i konfirmasjon til sitt barnebarn, og store vannlatingsmengder midt i kirketiden kan hindre pasienten fra å delta i denne, for pasient og barnebarn, viktige seremoni. 

Sykepleien skal også kunne gi medisiner som skal gies på andre vis enn som tabletter. Dette betyr at sykepleieren skal kunne en god del medisintekniske prosedyrer, som å sette sprøyter, gi medisiner i venekanyler og så videre og så videre. Sykepleieren skal da også kunne hva som kan skje ved å sette sprøyter, utover det å perforere huden, og håndtere dette slik at prosedyren sikrer pasientens helsetilstand så godt som overhodet mulig. 

Når det gjelder medikamenter, også i tablettform, skal sykepleieren vite hvordan for eksempel vanndrivende virker på kroppen i løpet av de nærmeste timer etter inntak, og være observant, og handlingsdyktig i forhold til dette. Men sykepleieren skal også kjenne til de mer langsiktige effekter av medisinen, og kunne være handlingsdyktig for å hjelpe pasienten i forhold til dette. 
Sykepleiefagets utøver har altså et stort faglig ansvar knyttet til dette med å assistere pasienten ved bruk av medisiner, selv om sykepleie ikke forordner medisiner eller overhodet går inn på legens fagområde. Sykepleie og medisin er samarbeidende, komplementære fagfelt. Dog er ikke sykepleie det samme som fire år på medisinstudiet. 

I sykehjem har, for eksempel, sykepleieren ansvar for pasientene, inklusive det at de får ivaretatt sine behov for legesjekk. Sykepleier der har også ansvar for å vurdere, og revurdere, enhver medisin pasienten bruker jevnlig. Pasienten har brukt dette medikamentet nå så lenge. Pasienten har nå en sånn og sånn helsetilstand, og da er spørsmålet om dette medikamentet fortsatt er nødvendig? Har pasienten ønskede og/eller uønskede virkninger av dette? Pasienten har den seneste tid forandret seg slik eller slik, kan dette ha sammenheng med noen av de mange medisiner han/hun bruker? For eksempel med dette medikamentet her han/hun får hver morgen, kombinert med…, og så videre, og så videre.

Selvsagt har tilsynslege også et ansvar for slike vurderinger. Imidlertid er det sykepleieren som kontinuerlig er nær pasienten, og som først vil se og reagere på ulike sider ved pasientens funksjoner. Sykepleier i sykehjem har et selvstendig ansvar for å sikre at pasientens helsetilstand, og dermed også ulike medisinske behandlinger, kontinuerlig blir evaluert. Selv om legen står medisinsk ansvarlig, så er det den som står nærmest pasienten, og som har fagkunnskap for å kjenne både normale kroppsfunksjoner og patologiske funksjoner, som har et ansvar for å formidle til tilsynslege. Dette er altså et selvstendig sykepleieansvar, selv om det bare er legen som kan forordne eller seponere medisiner. 

Sykepleien har også ansvar for å ta opp med lege behov for undersøkelser og konsekvenser for undersøkelser og så videre. Det er sykepleier som er nær pasienten, som ser, tolker og forstår symptomene og plagene pasienten har, mye hyppigere enn legen. Legen er avhengig av tilbakemeldinger fra sykepleiefaget, og likedan et godt samarbeid med sykepleiefagets utøvere. Legene har ikke på sin knappe tid i sykehjem mulighet til å kunne se alle aspekter av pasientenes plager, og styrker. Medisin og sykepleie er komplementære. Vårt ansvar innen hvert vårt fag er selvstendig.  Har pasienten symptomer for eksempel fra mage-/tarmsystemet, i tillegg til mange andre sykdommer og behandlinger. Hva vil da være mulige undersøkelser for å finne ut av plagene? Hva vil et sånt eller slikt resultat av undersøkelsen medføre for pasienten? En diagnose vedkommende kan behandles for? Eller en diagnose vedkommende ikke har kapasitet til å behandles for? Skal, og vil da pasienten velge, og skal og vil legen velge alle plager med undersøkelser? Dette er dilemmaer som vi må kjenne og ta opp i vurderinger der alle involverte er med i sluttbeslutningen. 

Har pasienten smerter, så kan ikke sykepleieren starte med smertelindring uten at lege forordner smertelindring. Men det er sykepleieren som kontakter lege og tar opp behov for smertelindring, og som gjerne også kjenner gode behandlingsmuligheter, både generelt og pasientrelatert. Legen finner bedre riktig behandling i god kommunikasjon med sykepleier. 

Det er så sykepleiens ansvar å følge opp, og observere virkninger og bivirkninger hos pasienten, for så å kunne rapportere og drøfte disse videre med legen. Sykepleier har i slike tilfeller også ansvar for å sørge for at samtlige fagfolk som jobber nærme pasienten i slike situasjoner, følger opp og observerer og rapporterer effekter. Sykepleier har også et selvstendig ansvar for å sikre at samarbeid med pasient og pårørende opprettholdes gjennom hele behandlingen. Inkludert i dette siste er også å sikre pasientens medbestemmelsesrett. 





onsdag 2. november 2016

Seniorsaken og Larvik kommune.

Seniorsaken Vestfold hadde på sin FB side i september et åpent brev til Larvik kommune angående varm mat til beboerne på senteret på lørdager. Vi fikk veldig mye oppmerksomhet rundt dette og folk engasjerte seg. Saken ble delt flere ganger og diskusjonen gikk høyt.
Vi tok tak i politikerne i Larvik og fortalte om forholdet og ba dem om å rette på dette. 
Vi har blitt lovet at de vil rette dette og at de eldre skal få varm mat på lørdager også. Så det hjelper å si i fra. 
Mens vi hadde denne saken gående fikk vi også melding om dårlig tilsyn på eldresenteret. En mann hadde ligget død i seks dager og ingen savnet han. Ny runde med politikerne i Larvik. Denne gangen ble reaksjonen voldsom. Da kom både aviser og TV på banen. Politikerne gikk i media , men det var Seniorsaken Vestfold som hadde varslet. Hovedsaken er at det blir gjort noe med det og at slike ting blir rettet opp i. Saken slo ut på vår FB side igjen. Mange delte og kommentarene var mange. Det er viktig å være å være på banen og følge opp når noe skjer. Oppfordrer dere til å gå inn på vår FB side. Seniorsaken Vestfold. Der kan dere lese alt som har skjedd i Larvik.

Solveig Bagås 
Seniorsaken Vestfold 

Link til saken da vi tok opp det med varm mat:
http://trijaks-graff.blogspot.no/2016/10/min-mor-bor-pa-dette-hjemmet-som-bestar.html?m=0