søndag 15. januar 2017

Ti still eller forsvinn!

Mange lurer på hvorfor ikke pleiere og leger gjør mer i eldreomsorgen. Varsler eller sier fra.

Hvordan kan rådmannen i Haugesund si at fagfolkene støtter at gamle skal ligge på dobbeltrom? 
http://touch.h-avis.no/debatt/meninger/leserinnlegg/thorbjornsen-fortjener-ikke-heder/o/5-62-363697

Hvordan skjer dette i Verdal.
http://www.innherred.no/debatt/2017/01/14/Seigpining-med-d%C3%B8den-til-f%C3%B8lge-14061300.ece

Husk på at å jobbe på sykehjem ikke er "høystatus" innen helsetjenesten. Det er dårligere betalt, høy arbeidsbelastning og man stiller selvfølgelig mye svakere i møte med autoritetspersoner enn hva en operasjonssykepleier, intensivsykepleier, nevrokirurg eller hjertespesialist vil gjøre. 

Stillingsvernet er dårlig for leger og sykepleiere på vikar-kontrakter, og dersom ledelsen vil, kan de ganske enkelt skandalisere og finne feil hos arbeidstageren for å få dem inn på geledd. 

Tillitsvalgt
Dette kan jeg bekrefte gjennom min erfaring som tillitsvalgt. Varslere trakasseres og fryktkulturen holdes ved like ved å plukke ut enkelt-ofre. Slik sender man sjokkbølger gjennom resten av "gruppen". Når folk blir utsatt for denne type trakassering ydmykes de og man søker bevisst å få dem til å føle at de faglig sett ikke er kompetente nok. 

Legen Eli Berg har skrevet boken "Hold munn eller gå!". Hun dokumenterer utallige historier av helsearbeidere som ødelegges og bryter sammen. Typisk i disse historiene er at man som regel blir kalt inn på bakrommet og blir presentert for en "feil" man har gjort eller at det er meldt et avvik på en. Alle vet at helsearbeidere er livredde for å gjøre feil, derfor brukes denne metoden for å skremme folk til stillhet. 

Utallige ganger har jeg som tillitsvalgt hørt samme historien, og de gangene folk ikke bare har forsvunnet ut bakveien har jeg forsøkt å støtte varslere og urettferdig behandlede helsearbeidere så godt det lar seg gjøre. Men som regel har de ikke orket belastningen. 

Pressen har utallige ganger forsøkt å få folk til å stå frem men folk er redde for ikke å få jobb nye steder. 

Fikk ikke jobbe videre  på Ullevål 
Da jeg var klinikktillitsvalgt for legene i medisinsk klinikk ved Ullevål sykehus forsøkte ledelsen å bli kvitt meg. Jeg ble kalt inn til min leder som ikke hadde fagmedisinsk kompetanse. Jeg var akkurat ferdig med min spesialitet som geriater. 
Hun sa ordrett" Henning, jeg vil ikke ha deg som overlege her fordi du går videre med ting i avdelingen jeg vil holde innenfor avdelingen. Du har rapportert og snakket med folk høyere opp i linja og også snakket med hovedtillitsvalgt om forhold i avdelingen."  
Jeg spurte om lederen hadde noen faglige ting å utsette på meg. Det ble avkreftet. Jeg svarte at min oppgave som tillitsvalgt bl.a nettopp var å varsle. 

Min kontrakt gikk ut etter en mnd., men bare et par dager etter samtalen ble jeg bedt om å levere inn nøkler og kort. Dette visste jeg var en vanlig måte å ydmyke folk på som hadde opplevd det samme tidligere. I stedet for å trekke meg unna i skam fortalte jeg mine kollegaer om opplevelsen. Alle sykepleierne skrev et brev til ledelsen, alle overlegene, alle LIS legene, sjefen i akuttmottaket skrev et brev hvor alle bekreftet at de støttet meg og gav meg svært gode faglige skussmål. Saken gikk opp til direktøren. De nektet likevel å fornye kontrakten min selv om jeg fikk beste skussmål fra fra alle mine legekollegaer og sykepleier-kollegaer. 

Vil ikke ha fagfolk som sier fra.
Sykehuset hadde altså brukt hundretusener av kroner på å utvikle min spesialkompetanse, men ville ikke ha den fordi jeg kom med kritikk av forhold som var viktig for pasientsikkerhet og arbeidsmiljø. I løpet av noen uker stod jeg uten jobb! 12 år utdannelse, høyspesialisert og kompetent, hvorfor? Bl.a fordi jeg hadde påpekt at legene måtte ha tilgang til journalsystemene til pasientene de plutselig fikk ansvaret for om sommeren, men uten å kunne lese journaler. Dette var et åpenbart avvik som lederen ikke ønsket skulle komme ut. 

Det er en vanlig måte å knekke varslende helsearbeidere på at man går på deres integritet som fagpersoner. Det ble også flere ganger forsøkt med meg. På grunn av massiv støtte fra alle profesjoner rundt meg og mine kollegaer og med gode pasientrelasjoner var jeg trygg og sterk som fagperson. Dessuten var jeg en voksen mann med familie barn osv. Dette var ikke min første jobb. 

Mange unge står jo i sin første jobb. Jeg sykemeldte meg fikk hjelp fra kollegaer, fastlege osv. og sørget for å ikke falle inn i "trekke meg inn i skammen fella fordi jeg har mistet jobben". Jeg fikk støtte fra legeforeningen lokalt og sentralt, og daglige mailer fra kollegaer og jeg visste at jeg var kompetent. Jeg fikk meg en ny jobb på Rikshospitalet og tok vervet som hovedtillitsvalgt for hele Ous. Dette var selvfølgelig en strek i regningen for de som ønsket å fjerne meg, men det finnes også mange gode ledere som er faglig orienterte. Disse trenger også vern. 

Dette er en vanlig historie med en uvanlig utgang, for de fleste bare forsvinner. Enten ydmyket inn i en korridor, brakt til taushet eller ut i langvarige sykemeldinger! Dette er unntaket, de fleste mister sin trygghet når de blir innkalt til sjefen og presentert under fire øyne påståtte "feil" man har gjort. 
Også ledere er ofre i denne frykt-kulturen de tvinges til å overholde budsjett som er umulige å overholde innenfor forsvarlige rammer av arbeidsbelastning og pasientbehandling, pleie og omsorg. De lederne som protesterer fjernes vi har nok av eksempler på dette.

Henning Økland
Spesialrådgiver, 
Legespesialist i Indremedisin og Geriatri