Økte krav må gi økt bemanning. I stedet blir det tredd nedover ørene på oss at vi må skrive "flotte" ernæringsplaner som ser fine ut på papiret. Tiden vi bruker på dette går på bekostning av tiden vi har til å være sammen med pasientene. Kanskje på tide at politikerne tenker på dette i stedet.
Det jeg trenger å vite for å bedre ernæringsstatusen til en gammel pasient på sykehjem, er hva denne pasienten liker å spise. Noe mer trenger ikke jeg å vite. For i den alderen bør de få det de liker, punktum. Og når de etterhvert ikke vil ta til seg mat mer, så er det som oftest fordi de begynner å bli forsynt av livet, og indre organer begynner å svikte og matlysten vil naturlig nok gå ned. Og da er det også en menneskerett å få lov å slippe. Og det de da trenger er pleiere som har tid. Det er det i alle faser på et sykehjemsopphold. Det hjelper ikke at ting ser flott ut på papiret dersom pleierne ikke har tid til å sitte sammen med pasientene når de spiser.
For å ha det trivelig og sosialt under et måltid, er mye mer verdt enn all verdens ernæringsplaner og annet fjas som politikerne mener vi skal bruke tid på fremfor tid sammen med pasientene våre.... Og en annen ting, å kreve at vi skal veie pasientene månedlig for å gjøre politikerne fornøyd er også helt forkastelig. For noen av pasientene er det faktisk et overgrep etter min mening. Tynne, stive, slitne, gamle kropper som skal heises opp i seilheisvekt, for å tilfredsstille hvem? Hvertfall ikke pasientene....
Karianne Forsberg
Sykepleier i eldreomsorg
