onsdag 11. februar 2015

Hva ser du søster?

 
Hva ser du, søster, i din stue?
En gammel, sur og besværlig frue,
skjelven på hånden og fjern i blikket,
litt skitt og litt rot der hun har sittet.
Du snakker høyt, men hun hører deg ikke,
hun sikler og hoster, har snue og hikke.
Hun takker deg ikke for alt det du gjør,
men klager og syter, er i dårlig humør.

Er det hva du tenker? Er det hva du ser?
Åpne dine øyne og se – det er mer.
Nå skal jeg fortelle deg hvem hun er,
den gamle damen som ligger her.

En pike på 10 i et lykkelig hjem,
med foreldre og søsken – jeg elsker dem!

En jente på 16 med et hjerte som banker
av håp og drømmer og romantiske tanker.

En brud på 20 med blussende kinn,
i mitt hjem eget går jeg lykkelig inn

En mor med små barn som bygger et hjem,
mot alt som er vondt, vil hun verne dem.
Og barna vokser med gråt og med latter,
så blir de store, og så er vi atter
to voksne som nyter freden,
som trøster hverandre og deler gleden
når vi blir femti og barnebarn kommer,
som bringer uro og latter hver eneste sommer.

Hva ser du, søster? En tung, trett og senil gammel skrott?
– Nei, prøv en gang til, se bedre etter. Se om du kan finne
et barn, en brud, en mor – en kvinne!
Se meg som sitter der, innerst inne!
Det er MEG du må prøve å se – og finne!






Dette handler om pleierens grunnlag, nemlig respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet. Diktet beskriver med få ord hva som menes med "å se hele mennesket" og er verdifullt for alle som skal jobbe med eldre mennesker.
De som bestemmer, politikere, ledere som aldri har jobbet i pleien selv bør lese dette diktet. Kan de da forstå at omsorg vanskelig kan måles i tid? Ingen mennesker er like og alle krever ulik behandling og omsorg. Det er mennesker vi har med å gjøre, ikke ting. Det er en vesentlig forskjell!