lørdag 9. mai 2015

Noen enkle grep for en bedre eldreomsorg

Jeg har en drøm om at alle sykehjem skal drives på en verdig måte. Jeg mener at det går an å gi helhetlig omsorg til alle. God mat og drikke, anledning til å være ute, aktiviteter, nok kvalifisert personale og legetilsyn ved behov.

Det bør ansettes et eget personale til å ta seg av måltider, klesvask, bestillinger av varer, fylling av lager og alt som ikke er direkte pasientrettet. Det vil føre til at sykepleiere og helsefagarbeidere vil kunne jobbe og være nær pasientene i veldig mye større grad enn hva som er tilfelle de fleste steder i dag. Tidstyver på jobben er et økende problem. Dette er resultater fra Sykepleiens tidstyvundersøkelse

Det bør også bli slutt på unødvendig rapportering. Helsepersonell vet hva som skal til for å drive helhetlig pleie. Vi behøver ikke flere skjemaer å fylle ut, men vi behøver mer tid til pasientene. Det som er viktig for oss er at pasienter og pårørende føler seg godt ivaretatt og sett. Det skaper nemlig trygghet og tillit.
Jeg vet at vi på denne måten vil få færre sykemeldinger fordi personalet gleder seg til å gå på jobb, og de trives. De føler at de blir tatt med på å bestemme, de blir lyttet til og de har etisk refleksjon på avdelingen for å finne felles løsninger. Etisk refleksjon er godt forankret i ledelsen og blir aldri nedprioritert. Etisk refleksjon gir bedre kvalitet.
Lederen bør være i avdelingen, kjenne pasientene og ha et overordnet ansvar for at arbeidsmiljøet er bra og at alle jobber forsvarlig.
Personalet føler da at de blir tatt på alvor. De trives fordi det er tid til pasientene, og pasientene er alltid er i sentrum. Det er tid til samtaler, tid til å observere hver enkelt pasient og tid til å følge opp alt som skal til for at pasientene skal ha det bra.
Jeg våger å påstå at dette vil føre til færre deprimerte pasienter, noe som igjen gjør dem mer selvhjulpne og øker livsgleden. De føler at noen bryr seg om dem og respekterer dem for den de er. De har fått fortelle sin livshistorie på godt og vondt, og noen har lyttet til dem.

Teknologi og datasystemer bør være tilpasset hvert sykehjem, men teknologien kan aldri overta for menneskelig nærhet.

Samarbeid med frivillige som ønsker å være til nytte er viktig. De kan bl.a. følge pasientene ut i frisk luft, prate med pasientene, hjelpe til med aktiviteter og underholdning.
Ungdom bør få jobb på sykehjem i sommerferien, og dette bør kommunene være med å sponse. De kan være en ekstra ressurs, og dette kan bli en vinn-vinn situasjon. Ungdommene får sommerjobb og forhåpentligvis interesse for helsefag, og de eldre får en sommer med litt ekstra livsglede.
Like viktig er et godt samarbeide med pårørende, og i de fleste tilfeller er pårørende en ressurs. De som ikke har pårørende skal også bli sett og hørt.
Når døden nærmer seg skal både pasienten og de pårørende bli godt ivaretatt av en kjent pleier. Tilstrekkelig smertelindring og god helhetlig omsorg er en selvfølge.       
         
Jeg kommer her med forslag til noen enkle grep. Kanskje må det bevilges litt mer til eldreomsorgen, men jeg tror helsevesenet sparer seg til fant med effektiviseringen! New Public Management må vekk fra helsevesenet. Omsorg bør ikke måles i kroner, men i trivsel og livsglede!