onsdag 25. januar 2017

Kjære Raymond Johansen. Billigere ja men ikke tryggere og bedre.

Jeg føler meg kallet til å skrive etter å ha lest dette i Dagsavisen:
http://www.dagsavisen.no/oslo/demente-gunnar-far-framtidshjelp-1.916297

Har selv jobbet på en avdeling for personer med demenssykdom, vet at sykdommen kan utvikle seg fort og forskjellig fra person til person.

"Bruk av ny teknologi gjør det enklere, billigere og bedre enn en vanlig sykehjemsplassDette er framtida, og her ser vi starten på noe", sier Raymond Johansen

Raymond Johansen, det er ikke så enkelt. Det er ikke bare å sette på en person med demenssykdom en GPS.
Mange går fordi de er rastløse og utrygge, ikke fordi de liker å gå tur.


Hvordan skal teknologi fange opp sinnsstemningen til personen med demens? Hvordan skal samfunnet som ikke har kunnskap om demens møte de når de er ut og vandrer? Det står faktisk ikke skrevet i panna deres at de har en demenssykdom, det er usynlig. Hvem griper inn og hjelper dem når de er totalt forvirret, engstelig og redd. For det vises heller ikke på utsiden, og kan neppe fanges opp og fikses av en datamaskin! Hvem skal gi dem et smil, trygghet og holde dem i handa om det trengs? 

Om noen av mine får en demenssykdom, skal de ha mennesker til å observere og være nær dem  - ikke data. 

Så automatiske doseingsmaskiner som sier fra når medisinen skal taes. 
Fint og flott, men hvem passer på at medisinen faktisk blir tatt? 
De kan miste tabletter på gulvet, legge de fra seg eller kaste dem. Mange med demenssykdom forstår ikke at de bør ta medisiner og er mistenksomme. Dette er bare noen av utfordringene. 

En positiv ting med teknologi kan være med tanke på at vi kan følge dem gjennom natta uten å vekke dem unødvendig med tilsyn og dører som forstyrrer nattesøvnen når de åpnes/lukkes. 


Men hva med heller å ha nok personale og kompetanse til å forebygge dette? Forebygge fall og uverdigheten av å gå seg bort i Oslo.
Vi behøver gode og trygge sykehjem med fast personale. Vi behøver sykehjem der personalet, pasientene og pårørende synes det er godt å være. 

"Og til tross for en stor plasterlapp i panna, og noen blåmerker her og der etter et fall, tar han imot byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i sin lille, koselige leilighet."

Tenk på alle som vil skade seg, falle og unødvendig bli utsatt for slike traumer. Kanskje unødvendige dødfall. En farlig utvikling.

Observasjon og faglige vurderinger må gjøres av ekte mennesker.

Jeg synes Geir Lippestad sa det så fint på Sykepleierkongressen2016:
"Å ta vare på menneskeverdet er også innovasjon.
La aldri teknologien ta over for menneskelig kontakt."

Alt dette fordi vi skal spare penger. Vi sparer oss til fant Raymond Johansen! 



Nødvendigheten av at vi står sammen, og at vi står opp for pasientene.

Første gangen jeg gikk fra et ledermøte i tårer husker jeg som det var i går. Andre ganger gikk jeg derfra rasende, skikkelig opprørt. Enda en gang hadde rådgivere og økonomer fra administrasjonen i kommunen deltatt i møtet, vist oss mellomledere våre røde tall og sagt til oss å spare mer på lønnsutgiftene og andre poster det gikk an å skjære litt mer til beinet. 

Måtte vi bestille så mye mat? Kunne vi bruke bleier litt lenger og ikke skifte hver gang pasienten var på toalettet? Var ikke den medisinen veldig dyr? 

Forslagene var mange og kreative, og alle var like provoserende. Det jeg husker som det største lavmål var da jeg fikk beskjed om å ikke leie inn på et 1-1 vedtak, men bruke de ekstramidlene til å fylle opp minuset i avdelingen. 

Borte var begreper som verdighet, faglighet og omsorg. Inn var istedenfor økonomi, røde og grønne tall, effektivitet og innsparinger. 

En annen opplevelse jeg husker veldig tydelig er da en rådgiver besøkte meg på kontoret, satte seg på kanten av skrivebordet mitt og kikket meg over skulderen da jeg jobbet med turnusen. Jeg hadde nemlig fått beskjed om å lage en ny turnus for avdelingen min med rundt 35-40 fast ansatte. Jeg ble fortalt at jeg måtte kutte på vaktlengdene. Bruke flere korte vakter slik at jeg totalt kunne kutte kostnadene. Jeg skulle også se på om jeg kunne omgjøre sykepleierstillinger til helsefagarbeiderstillinger da disse er billigere.

Igjen var begrepet forsvarlighet ikke nevnt.

Det handlet kun om å spare penger. Ved sykdom ble jeg bedt om å leie inn billigste ansatt. 

Det jeg gremmes over er at jeg gjorde som jeg ble fortalt. Jeg kuttet bemanningen. Jeg kortet ned på vaktene. Jeg tenkte meg to ganger om hver gang jeg måtte lyse ut en stilling. Trengte jeg virkelig en sykepleier? Trengte jeg en spesialsykepleier, denne var enda dyrere «i drift». Jeg gremmes over at jeg lot meg styre på denne måten, og jeg blir den dag i dag forbannet over at erfarne rådgivere og økonomer legger denne pressen på mellomledere som ikke er like erfarne. 

På dette tidspunktet hadde jeg jobbet som leder i omkring 2 år. Noen år senere begynte jeg å si fra. Det var rundt den tiden da jeg fikk beskjed om ikke å leie inn ekstraressurs til en ekstra krevende og syk pasient som hadde fått vedtak om 1-1 bemanning. Jeg opponerte, skrev avvik og argumenterte på ledermøter. Jeg ga mine ansatte rett i at avdelingen ikke ble drevet optimalt, at vi var for få ansatte. Jeg fortalte pårørende at vi dessverre ikke kunne gi deres kjære det vi så gjerne ville, fordi vi ikke var nok ansatte på jobb, og i hvert fall ikke nok fagutdannede. 

Dette var starten på min reise mot slutten i lederjobben min. Jeg ble tatt til sides og bedt om å roe meg ned. Hele ledergruppen ble på et tidspunkt refset for å være vanskelige. Jeg fikk ikke noe svar på avvikene jeg skrev. De ble avsluttet og lukket. Det ble meg fortalt at jeg ikke trengte å søke noen andre jobber i min kommune, jeg var vanskelig, lite samarbeidsvillig og illojal. Da vi fikk ny leder som aktivt viste hvor lite enig hun var i min offensiv mot system og økonomi endte jeg opp i en måneds sykmelding før jeg sluttet i stillingen min. 

Dette snakker jeg om i mine foredrag. Jeg startet for 1 år siden mitt eget enkeltmannsforetak der jeg blant annet snakker om akkurat denne perioden i mitt liv. Om hvor tøft det er å stå i en slik prosess, men også hvor nødvendig det er at vi står sammen og står opp! Om følelsen av at din leder ikke anerkjenner deg eller holder deg om ryggen. Og om følelsen da du har en leder som gjør akkurat det, holder deg om ryggen og gir deg rett. Om å se pasienter få direkte uforsvarlig behandling fordi det langt fra er nok ansatte på arbeid. Om tillitsvalgte som er tilstede eller ikke, hvor stor forskjell de kan gjøre på den ene eller andre måten alt ettersom om de velger å involvere seg eller ikke. 

En sak kan jeg si. Med erfaring kom motet til å stå opp og si fra. I starten turte jeg ikke. Etter hvert ble jeg tøffere. Det hadde sin pris, men jeg hadde gjort det igjen. Mitt håp er at jeg kan hjelpe andre i slike stillinger til å tørre å stå opp litt tidligere enn det jeg gjorde. Fordi vi er der for pasientene sin skyld, ikke for økonomene eller rådgiverne. Det er derfor jeg holder foredrag. Det er derfor jeg vil reise rundt til arbeidsplasser, fagforeninger og konferanser. Fordi historier som min er virkeligheten, og den virkeligheten må vi sette en stopper for. Jeg vil gjerne hjelpe til med det. Ta gjerne kontakt.
Fagforbund; vi må snakke om dette. Dere må være med oss som sier fra opp på barrikadene. 

Linda Susanne Krüger 
post@lindasusannekruger.com







søndag 15. januar 2017

Ti still eller forsvinn!

Mange lurer på hvorfor ikke pleiere og leger gjør mer i eldreomsorgen. Varsler eller sier fra.

Hvordan kan rådmannen i Haugesund si at fagfolkene støtter at gamle skal ligge på dobbeltrom? 
http://touch.h-avis.no/debatt/meninger/leserinnlegg/thorbjornsen-fortjener-ikke-heder/o/5-62-363697

Hvordan skjer dette i Verdal.
http://www.innherred.no/debatt/2017/01/14/Seigpining-med-d%C3%B8den-til-f%C3%B8lge-14061300.ece

Husk på at å jobbe på sykehjem ikke er "høystatus" innen helsetjenesten. Det er dårligere betalt, høy arbeidsbelastning og man stiller selvfølgelig mye svakere i møte med autoritetspersoner enn hva en operasjonssykepleier, intensivsykepleier, nevrokirurg eller hjertespesialist vil gjøre. 

Stillingsvernet er dårlig for leger og sykepleiere på vikar-kontrakter, og dersom ledelsen vil, kan de ganske enkelt skandalisere og finne feil hos arbeidstageren for å få dem inn på geledd. 

Tillitsvalgt
Dette kan jeg bekrefte gjennom min erfaring som tillitsvalgt. Varslere trakasseres og fryktkulturen holdes ved like ved å plukke ut enkelt-ofre. Slik sender man sjokkbølger gjennom resten av "gruppen". Når folk blir utsatt for denne type trakassering ydmykes de og man søker bevisst å få dem til å føle at de faglig sett ikke er kompetente nok. 

Legen Eli Berg har skrevet boken "Hold munn eller gå!". Hun dokumenterer utallige historier av helsearbeidere som ødelegges og bryter sammen. Typisk i disse historiene er at man som regel blir kalt inn på bakrommet og blir presentert for en "feil" man har gjort eller at det er meldt et avvik på en. Alle vet at helsearbeidere er livredde for å gjøre feil, derfor brukes denne metoden for å skremme folk til stillhet. 

Utallige ganger har jeg som tillitsvalgt hørt samme historien, og de gangene folk ikke bare har forsvunnet ut bakveien har jeg forsøkt å støtte varslere og urettferdig behandlede helsearbeidere så godt det lar seg gjøre. Men som regel har de ikke orket belastningen. 

Pressen har utallige ganger forsøkt å få folk til å stå frem men folk er redde for ikke å få jobb nye steder. 

Fikk ikke jobbe videre  på Ullevål 
Da jeg var klinikktillitsvalgt for legene i medisinsk klinikk ved Ullevål sykehus forsøkte ledelsen å bli kvitt meg. Jeg ble kalt inn til min leder som ikke hadde fagmedisinsk kompetanse. Jeg var akkurat ferdig med min spesialitet som geriater. 
Hun sa ordrett" Henning, jeg vil ikke ha deg som overlege her fordi du går videre med ting i avdelingen jeg vil holde innenfor avdelingen. Du har rapportert og snakket med folk høyere opp i linja og også snakket med hovedtillitsvalgt om forhold i avdelingen."  
Jeg spurte om lederen hadde noen faglige ting å utsette på meg. Det ble avkreftet. Jeg svarte at min oppgave som tillitsvalgt bl.a nettopp var å varsle. 

Min kontrakt gikk ut etter en mnd., men bare et par dager etter samtalen ble jeg bedt om å levere inn nøkler og kort. Dette visste jeg var en vanlig måte å ydmyke folk på som hadde opplevd det samme tidligere. I stedet for å trekke meg unna i skam fortalte jeg mine kollegaer om opplevelsen. Alle sykepleierne skrev et brev til ledelsen, alle overlegene, alle LIS legene, sjefen i akuttmottaket skrev et brev hvor alle bekreftet at de støttet meg og gav meg svært gode faglige skussmål. Saken gikk opp til direktøren. De nektet likevel å fornye kontrakten min selv om jeg fikk beste skussmål fra fra alle mine legekollegaer og sykepleier-kollegaer. 

Vil ikke ha fagfolk som sier fra.
Sykehuset hadde altså brukt hundretusener av kroner på å utvikle min spesialkompetanse, men ville ikke ha den fordi jeg kom med kritikk av forhold som var viktig for pasientsikkerhet og arbeidsmiljø. I løpet av noen uker stod jeg uten jobb! 12 år utdannelse, høyspesialisert og kompetent, hvorfor? Bl.a fordi jeg hadde påpekt at legene måtte ha tilgang til journalsystemene til pasientene de plutselig fikk ansvaret for om sommeren, men uten å kunne lese journaler. Dette var et åpenbart avvik som lederen ikke ønsket skulle komme ut. 

Det er en vanlig måte å knekke varslende helsearbeidere på at man går på deres integritet som fagpersoner. Det ble også flere ganger forsøkt med meg. På grunn av massiv støtte fra alle profesjoner rundt meg og mine kollegaer og med gode pasientrelasjoner var jeg trygg og sterk som fagperson. Dessuten var jeg en voksen mann med familie barn osv. Dette var ikke min første jobb. 

Mange unge står jo i sin første jobb. Jeg sykemeldte meg fikk hjelp fra kollegaer, fastlege osv. og sørget for å ikke falle inn i "trekke meg inn i skammen fella fordi jeg har mistet jobben". Jeg fikk støtte fra legeforeningen lokalt og sentralt, og daglige mailer fra kollegaer og jeg visste at jeg var kompetent. Jeg fikk meg en ny jobb på Rikshospitalet og tok vervet som hovedtillitsvalgt for hele Ous. Dette var selvfølgelig en strek i regningen for de som ønsket å fjerne meg, men det finnes også mange gode ledere som er faglig orienterte. Disse trenger også vern. 

Dette er en vanlig historie med en uvanlig utgang, for de fleste bare forsvinner. Enten ydmyket inn i en korridor, brakt til taushet eller ut i langvarige sykemeldinger! Dette er unntaket, de fleste mister sin trygghet når de blir innkalt til sjefen og presentert under fire øyne påståtte "feil" man har gjort. 
Også ledere er ofre i denne frykt-kulturen de tvinges til å overholde budsjett som er umulige å overholde innenfor forsvarlige rammer av arbeidsbelastning og pasientbehandling, pleie og omsorg. De lederne som protesterer fjernes vi har nok av eksempler på dette.

Henning Økland
Spesialrådgiver, 
Legespesialist i Indremedisin og Geriatri





søndag 8. januar 2017

Utfordringene i eldreomsorgen kan snart løses med et tastetrykk ;"Delete" de gamles verdighet!

Helse-ministeren mener enda flere dokumenter vil hjelpe på at eldre får dusjet oftere, får bedre kosthold og får tygget maten sin.        
Fagpersonalet, pårørende og de gamle selv tviler på om helseministeren er realitetsorientert.


Trygghets-standarden er svært generell, den sier det vi alle vet, og forplikter ingen til noen ting.  
                                    
Det forbauser meg at helseministeren og politikerne er så rause med å lønne konsulenter og andre til å lage stadig nye skriv, dokumenter og utredninger om ting vi allerede vet.          
                        
Det må være god råd der oppe i etasjene! 

Den ene ministeren etter den andre avløses, de omgir seg med sine hoff av sjarlataner som visker dem i øret om hva de skal gjøre.       
                                 
Det brukes millioner på konsulenter og utredninger som ligger i skuffer rundt omkring i landets kontorer, men  ingen har tid til å verken se på dem eller refere til dem i en hverdag hvor
kyllingnuggetene er er for harde til å spises uansett hvor billig de var i innkjøp!                         
Uansett hvor praktiske de er å slenge på tallerkenen!                

Mest effektivt er å slutte å gi gamle mat i det hele tatt.               

Det er sannheten om det kostnads-effektivitets-tyranniets diktatur vi lever under i dag.                               

Trygghetsstandard og Verdighetsgarantien
er en hån i ansiktet på de gamle og pårørende når det ikke finnes ressurser til å gjennomføre dem.                              
Uansett om man for "syns" skyld ivaretar Trygghetsstandard og Verdighetsgarantien gjennom å lage rutiner og nye rutiner og enda nyere rutiner, hjelper det ikke når underbemanning og utgifter til mat er skåret inntil benmargen.  

Disse dokumentene har ingen verdi for å kunne få gjennomført det som trengs i sykehjem, hjemmesykepleien og omsorgsboliger.    

Disse dokumentene burde være forpliktende dokumenter helseministeren og HOD skulle forholde seg til når de utarbeider budsjetter.                                   
1+1 er vel to også for ministeren?

En sykepleier kan ikke både skifte bleier på Hansen, lage annen mat til Jensen, Olsen og Gundersen pluss ti andre som alle har gebiss som etterhvert har begynt å løsne som gjør at de ihvertfall ikke kan tygge kylling nuggets.

Dessuten hadde det vært fint for Hansen om han ikke bare fikk skifta bleie men at han fikk seg en dusj selv om det er en mindre på en allerede dårlig bemannet vakt, han har nemlig diaré og selv om bemanning bare gir rom for å dusje engang i uke, ja så lukter avføringen som dessverre renner nedover når den er tyntflytende, puuuh, skjønner du liksom problemet?
                                 
Vi er klar over at det ikke er så mye erfaring med tyntflytende avføring, dårlig tyggefunksjon, urininkontinens osv. i gangene rundt deg Høie.

Vi skjønner også at dokument-produsententene i HOD eller blant "trening-er-viktig-ungdommelige-konsulenter med medlemskap på treningsstudio"  ikke helt skjønner at man ikke alltid kommer seg raskt nok opp av stolen når hoftene svikter, da "går det i buksa" som vi sier det blant oss "på gulvet.' 

Derfor nevner vi det bare litt diskré..... 

 Antagelig har saks-utrederne og HOD luftrensere og vask av toaletter hver dag.

På sykehjem er er det ikke lukten som plager pasientene, pårørende og de ansatte mest (selv om det hadde vært hyggelig for trivselen med råd til luftrensere på budsjettet), men hvordan forhindre smitte, hvordan få gjort smitte-beskyttelse og vask på doer, på tomannsrom hvor en er dement ikke husker at stomien lekker.    
Han er frisk til bens og beveger seg raskt rundt men det blir mye søl med avføring på dørhåndtak,stoler og ikke minst på bestikk for han liker bare en type skjeer.   
                             
Hvilken virkelighet er det du Høie og dine likemenn lever i?     
        
Noe får meg til å tenke på utrykket;            
Stikk fingeren fingeren i jorda.       

Henning Økland
Spesialrådgiver, 
Legespesialist i Indremedisin og Geriatri




   

torsdag 5. januar 2017

En historie fra pårørende i Oslo.

Jeg har et ønske for 2017:
Min mor fikk sykehjemsplass i Oslo 3.2.2016. Hun var da 96 og hadde bodd alene og stort klart seg selv med hjelp av familien inntil utgangen av 2015. Lunger, hjerte, nyrer og enda mer sviktet og hun kunne ikke bo alene lengre.
Men hun var klinkende klar i hodet selv om kroppen var skrøpelig.

Som pårørende fylte jeg ut flere skjemaer. Her ble det spurt om hennes oppvekst, yrkesaktivitet, interesser, hvilken type mat hun likte, hva hun leste og mye mer. Dette var lovende!
Jeg kunne fortelle at hun gjennom et langt liv både hadde jobbet i helsevesenet som barnepleier, som oldfrue ved Studentsamskipnaden, vært supermormor for barnebarna og at hun var meget dyktig i å lage mat - for å nevne noe.

Hun flyttet til sykehjemmet. Fikk et nedslitt og stusselig rom. En sprukken vaskeservant - og et skittent toalett på gangen.
Jeg var sint, dette var ikke bra. Ute på korridoren sto gamle møbler stablet og nedstøvet. Etter noen måneder skjedde det noe. Korridoren ble ryddet (etter at jeg hadde truet med å ringe brannvesenet). Rommet ble pusset opp. Bra så langt.

Min mor leser sin daglige avis (hvis noen har tid til å gi henne den), hun får stell, mat og medisiner. Men burde det ikke være noe mer? Tilbud om bingo og andakt....  Det har aldri interessert henne. Hun er aldri, aldri blitt tatt med ut på noe. Nå skal det sies at det har vært tilbud om konserter og salg av klær.  Det har også vært praksiselever fra skolen som skulle snakke med de eldre. Min mor kunne ikke begripe hva hun skulle snakke med den jentungen om som satte seg ned hos henne da de skulle spise lunsj. Jeg ville nok også ha takket nei til det.

De ansatte har det travelt, det er helt klart. Men det mangler både vilje og kunnskap knyttet til behovet for noe mer enn mat og medisiner. Hun sitter inne på sitt rom hele dagen. Alene. Hun rusler litt med rullatoren i korridorene - men det er ingen å snakke med. De andre beboerne ligger enten i sengen eller sitter og sover foran en TV-skjerm i stuen.

Min mor får mye besøk av familien, de ansatte sier hun er heldig. Men hun er ensom. På alle disse månedene har jeg aldri sett at de ansatte snakker med henne,  sittet inne på rommet hennes og slått av en prat. Eller "spasert" sammen med henne.

Det er uverdig og passiviserende. 

Jeg har et nyttårsønske:
Se og snakk med min mor. Hun har både kunnskaper og humor!  Ingen lever av mat og medisiner alene.



onsdag 4. januar 2017

Høie gjør politisk gevinst på sykehjemsansattes innsats. Ernas omfavnelse av "frivillighet"er regelrett gissel-tagning av pårørende som må gjøre det offentliges oppgaver.


Dette skriver Bent Høie i en status:

https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=606999126159165&id=129239370601812

Små endringer gjør stor forskjell for våre eldre på sykehjem! Høyre i Sandnes og Stavanger har tatt initiativ til å å flytte middagen. Resultatene er de samme som vi ser fra andre kommuner. Bedre tid til aktiviteter, bedre matopplevelser og bedre søvn. Derfor løftet Erna Solberg dette frem i årets nyttårstale. Du kan være med på å få til denne endringen i hele landet ved å dele saken og ta det opp med din kommune. Lik og del - og gjør en forskjell i hverdagen for våre eldre på sykehjem!

Det første som slo meg var dette og jeg svarte:

Kjempefint.  Nå mangler det bare flere ansatte, slik at de som ikke kan spise selv også får hjelp...

Geriater Henning Økland sitt svar:

Har Høyre i Sandnes tatt initiativ til å endre på middagstider på Sykehjemmet?                                                                           
Jeg håper virkelig ikke dette er tilfellet at politiske partier nå kan gå inn å påvirke dagsrytmen ved landets sykehjem.                                                                                  
Jeg kan skjønne at helseministeren prøver å trekke politisk gevinst på en faglig begrunnet vurdering og endring, men dette var litt for tabloid til å stå ureplisert.                                                                                                                   
Jeg håper forøvrig det fortsatt er det pleie og omsorgs-faglige personale som gjør vurderingene og beslutningene i Sandnes når det gjelder slike faglige relaterte områder som ernæring, søvn, hvile og aktiviteter.                                                                                                   
Hvis ikke bør folk i Sandnes advares.                                                                      
Forøvrig bør Høie og hans politikere ta alvorlig de stadige tilbake-meldingene fagfolk innen alle profesjoner av helsetjenesten kommer mer med;                                                                               
Det er for stor arbeidsbelastning i forhold til bemanning, det er dårlige og gamle bygninger og budsjettrammene ivaretar ikke tjenestens pålagte ytelser.                                                                                                      
Forøvrig er det jo ikke hovedsakelig at man finner de største tragediene innen eldreomsorgen innenfor sykehjemmenes vegger.                                                                              
Dette skyldes verken Høyre eller AP initiativ om middagstider eller dusjing eller hva det måtte være.                                                                     
Nei, dette skyldes en heroisk innsats av et overarbeidet personale, pårørende som følger opp sine gamle og de gamle selv som orker å gi beskjed.                                                                                                                 
Middags- tider er viktig i sykehjemmene for dem som får middag, men hva med dem som ikke får sykehjemsplasser?                                                            
Erna snakker til stadighet om "de frivilliges innsats".                                                                 
Nei de er ikke frivillige, de pårørende er "fengslet" av et system som svikter de gamle og de kronisk syke.                                                                                
Ja "ufrivillig frivillige" liker Erna og Høie fordi de sparer budsjettene slik at de rikeste kan få 25 milliarder i skatteletter.                                                             
Gi folk plass på sykehjem og sykehus.                                                                                               
Vi fagfolk takker for politisk tilslutning til middagstider.                                                 
Hva med å øke bemanningen så folk får dusje også!                                                                                           
Det mangler ikke på ideer og tiltak til forbedringer.                        
Det som mangler er politisk vilje til å gjøre mer en slike populistiske tabloide innspill om at "Høyre i Sandnes har endret middagstidene".                                  
Dette er partipolitisk pølsevev i en kommende valgkamp!                                                                                        
Vi mangler hender, ressurser og fagfolk.     


Spesialsykepleier Anne Merete Hage svarte også:

Det er også noe med at man ser hva man ønsker å se, Bent Høie, når man også velger hvordan man fortolker og forklarer resultater og ser det i en avsnevret virkelighet som passer egne meninger.

Årsak/virkningforklaringer er sjelden så enkle å finne som de tilsynelatende kan gi inntrykk av. De fleste er vel kjent med at tall viste oss at det er storken sin tilstedeværelse som forårsaker at små barn fødes. Dette er statistikk og årsak/virkning det. 

Trondheim kommune har hatt sen middag, mellom kl 15 og 16, i flere år. Er årsaken til at de ikke har samme gode resultater som det du da viser til her som kommer av sen middag, at de er styrt av Arbeiderpartiet? 

Der jeg i dag jobber, har vi ingen underernærte eldre pasienter ved sykehjemmet, men en mye bedre bemanning og et eget kjøkken i sykehjemmet. Likevel opplevde jeg her om kvelden at det som var så godt, var at jeg kunne servere mat og drikke til de enkelte pasientene, uavhengig av klokkeslett, men akkurat når det var mulig for pasientene sine krefter og vilje å innta maten. 
Jeg har aldri fått svar fra deg, på denne vedlagte bloggen her. Kanskje du skulle forsøke nå?

https://sykepleien.no/blogg/2016/08/kjaere-helseminister-bent-hoie-er-det-mulig-be-om-litt-respekt


På vegne av Verdig eldreomsorg foreslår jeg at helseministeren setter i gang noen strakstiltak. 
Eldre mennesker som ønsker å bo sammen den siste tiden de har igjen skal ikke tvangsskilles.  
Og eldre skal ikke bli tvunget til å bo på dobbeltrom med en fremmed.  
Dette skjer i dag i Norge.