- Hvordan sikre en verdig eldreomsorg?
En historie om eldreomsorg og kvinners rolle:
Åse Lyng – pårørende og forfatter av boka « Den blå time»
- Hvordan sikre kvalitet og kompetanse i eldreomsorgen:
Sølvi Sæther – Fylkesleder NSF Nord- Trøndelag
- Hva er «godt nok» omsorgsnivå i kommunene?
Stein Aamdal – leder Pensjonistforeningen Aker Verdal
Arr: Verdal Pensjonistlag, Utdanningsforbundet Verdal Pensjonistlag, Fagforbundet Verdal Pensjonistgruppe og Pensjonistforeningen Aker Verdal/ Kværner Verdal
1) Åse Lyng: en historie om eldreomsorg og pårørendes rolle:
Lyng leste to kapitler fra boka «Den blå time» hvor hun belyste det enerverende systemet med stadig nye søknader om midlertidig opphold, mangelfull oppfølging fra tilsynslege, informasjonssvikt mellom sykeheim – sykehus , som resulterte i fare for feilmedisinering evt manglende medisinering, lang ventetid på adekvat behandling, uverdig transport av syke mennesker fra A til Å ( Lenes bussreiser), en travel hverdag på sykehjem hvor ansatte ikke hadde noen mulighet til å følge opp spesialsykepleiernes anbefaling om å ivareta pasientens behov for daglige gåturer ute med følge , og at gamle mennesker lett fryser på seg urinveisinfeksjoner og lungebetennelse når de kommer på sykehjem/sykehus.
Som pårørende setter Lyng søkelys på flere problematiske sider ved vår eldreomsorg og stiller spørsmål ved hva som forventes av pårørende og ikke minst hva som kan skje med de som ikke har pårørende til å passe på.
2) Sølvi Sæther: Fylkesleder for Norsk sykepleieforbund i Nord-Trøndelag :
Sæther ga uttrykk for at hun kjente seg godt igjen i Lyngs beskrivelser fra den perioden da hun selv var pårørende for gamle foreldre.
Sæther tok så for seg flg problemstillinger i sitt innlegg:
- Sykepleiemangel
- Mangel på å vite hva vi trenger
- For mange deltidsansatte
Hvordan få kommunene til å forstå at de må gi sykepleiestudentene så gode kår at de vil vende tilbake.
Det skjer en stadig overføring av flere oppgaver til kommunene grunnet kortere liggetid på sykehus, økt bruk av poliklinikk og dagbehandling. Det blir færre sykehjem og mer hjemmetjeneste, vi har en større andel eldre i befolkningen enn før, samtidig som det er stor sykepleiemangel.
Konsekvensene for sykepleietjenesten: Brukerne av sykehjem blir stadig eldre, vi trenger flere sykehjemsplasser, ikke færre.
Konkurranse mellom sykehus og kommuner. Kommunene må lyse ut hele stillinger og ta vare på sine ansatte. Vi ønsker oss gode tjenester når vi trenger det.
3) Stein Aamdal – leder Pensjonistforeningen Aker Verdal:
Hva er godt nok omsorgsnivå i kommunene?
Aamdal pekte på at målet for kommunen er at man skal bo hjemme så lenge som mulig, mens det faktum at demente og hjelpes løse mennesker må bo hjemme, er planlagt kommunal omsorgssvikt.
Og hvor går skjæringspunktet mellom kostnadene ved et stort antall besøk av hjemmetjeneste og en sykehjemsplass? Når blir hjemmetjenesten like dyr som en kommunal sykehjemsplass?
Aamdal viste til 20 punkter på ei liste satt opp for hjemmesykepleien hvor det gikk fram hva hjemmetjenesten ikke kunne bistå med. Tida for hvert besøk er svært begrenset.
Det forventes derfor omsorg fra pårørende, mer fra kvinne enn fra mann.
Det forventes at man gjør om stua si til sykehjemsplass!
Det er ingen løsning å flytte til privat omsorgsleilighet når pårørende møter veggen!
Det er en myte at Norge ikke har råd til å sikre en verdig alderdom!
Vi må ikke senke forventningene til offentlige løsninger. For da må den enkelte kjøpe private sykehjemsplasser.
Vi må ikke bygge flotte monumentalbygg på bekostning av sykehjemsplasser!
Kanskje er det bedre å være pasient på et eldre sykehjem enn navn på ei venteliste?
Må man vente på at noen skal dø for å få plass?
Retten til en sykehjemsplass bør være en lovfestet rettighet, ikke noe som en avstemning i kommunestyret gir deg.
Det er ca 220 demente i Verdal kommune i dag og det forventes bortimot 300 om få år. Er det greit at bare halvparten får hjelp og at resten må greie seg selv?
Det foregår en kampanje for å senke våre forventninger om å få en sykehjemsplass!
Ja, verdig eldreomsorg koster penger!
Vi ser en økende offentlig fattigdom og en økende privat rikdom.
Stadig flere pårørende sliter seg ut.
*
Det var flere som tok ordet etter de tre hovedinnlederne.
Åse Lyng, forfatter
Referent