Sammen med oss leger,- men og annet personalet danner vi en helhet og lever i en symbiose i vår (helse)verden, - med pasientene.
Men, det er noe jeg savner:
Først vil jeg nevne hjelpepleiere, en helt uvurderlig gruppe medarbeidere, - pasientens fundament og trygghet. Dere var og er nærmeste pasientene i stell, og er den faggruppen som ser hele menneske, pga. den nærheten dere oppnår ved å bruke så mye tid med det syke menneske.
Da jeg startet min karriere som pleieassistent for over tredve år siden var det dere som lærte og inspirerte meg til å fortsette i helsevesenet.
Tusen takk.
Det har blitt færre av dere de siste årene. Jeg ønsker av hele mitt hjerte at dere kommer tilbake i fullt monn. Det fortjener pasientene.
Det samme med sekretærene, dere var/er helt uvurderlige. Dere er dypt savnet. Avlastende, behagelige og litt strenge,- og det trengte vi leger i hvert fall. Og så allsidige, oppfinnsomme, forståelsesfulle, samvittighetsfulle og grundige. Kom tilbake!
Så vil jeg kort nevne at jeg har hørt at mange sykepleiere, hjelpepleiere og leger pr i dag sliter på arbeidet, pga. høyt tempo, særs høye krav, herunder «samlebåndssystemet» (Toytamodellen) som gjennomføres på norske helseinstitusjoner og som pasienter utsettes for. Og fordi helhetstenking rundt det syke menneske som ligger foran en, fokus på individet, har blitt byttet ut med helhetstenking og hensyntagen til systemets økonomi i stede.
Det som bekymrer meg er at jeg får mange henvendelser fra sykepleiere, hjelpepleiere og leger som er fortvilede efter at de med rette har meldt fra om det de mener kan være en risiko/fare ved driften, dvs. uforsvarlige forhold for pasienten. Og om dysfunksjonell og/eller uforsvarlig planlegging og organisering, inadekvate turnusordninger, uheldig kultur på arbeidsplasser og ledere som ikke tåler konstruktive tilbakemeldinger.
Det som midlertid er illevarslende og som uroer meg mest i dette henseende er at en del av dem som varsler ikke føler at de får støtte av sitt forbund/forening. Jeg ber om at sykepleierforbundet, Legeforeningen og Fagforbundet tar dette på det dypeste alvor.
Å stå alene som varsler, evt. bli utsatt for represalier oppleves som en kafkaprosess og er svært ensomt for mange (mild beskrivelse), og konsolideres raskt i en katastrofe om man ikke får hjelp og støtte i det minste fra sine egne forbund og foreninger.
Tiden vi nå går inn i krever samhold, samarbeid, ivaretagelse av hverandre og sikring av "systemene" (systemene er jo i bunn og grunn oss), systemer som skal ta vare på våre svakeste og syke. Vi må hegne om hverandre, og ikke minst de vi er satt til å hjelpe.
God påske.
Lege og kirurg
 |
| Synne Bernhardt og Sigrid Wisløff (Eldrekonvensjonen). |
