torsdag 29. september 2016

Tanker om ansvar og innflytelse og hvordan vi kan påvirke.


Innlegget jeg hadde på Sykepleierkongressen 2016:

Jeg er sykepleier, psykodrama gruppeleder, blogger og administrator på siden Verdig eldreomsorg.
Det er litt rart og si blogger for da tenker jeg på Sophie Elise eller Fotballfrue. Det er litt annerledes å blogge om eldreomsorgen.

Det startet da jeg gikk sykemeldt og var satt ut av jobben min som sykepleier. Jeg hadde fått diagnosen psoriasis artritt, skiftet begge hofter og fikk en del komplikasjoner.
Jeg startet med å skrive blogginnlegg
og deretter opprettet jeg  siden Verdig eldreomsorg.
Jeg har opplevd mye som pårørende og sykepleier. 

Min  svigermor ble flyttet rundt som en pakkepost på slutten. Veldig trist og veldig uverdig.

Min bestefar var gammel med langtkommen kreft og skulle bare sendes hjem fra sykehuset. Mamma og tante nektet å låse opp hjemme hos han så de måtte kjøre han til sykehjemmet. Der var han i tre timer før han døde, men han var ikke syk nok til å komme dit.

Min bestemor lå på sykehjem den siste tiden av sitt liv i 1984. Jeg var ca. 20 år og reagerte på at hun bodde sammen en dame som hadde diagnosen demens, og som var svært urolig. Hun ropte mye og jeg så at bestemor var urolig. Bestemor var «av den gamle skolen» og klagde ikke, men jeg husker at jeg synes det var trist.

Nå 32 år etterpå skjer dette fremdeles.  Se blant annet i Haugesund hvor mange nå flyttes på tomannsrom. Med en fremmed.
Tenk om vi som sitter her  kom på hotellet i dag og ble fortalt at vi måtte bo sammen med en fremmed. Det er dessverre overbooket. Jeg hadde kanskje reist hjem i kveld. Nei, jeg hadde antakelig taklet det for en natt. Jeg er ganske sosial…
Men dette må altså våre eldre finne seg i den siste tiden de lever. Og ektepar som vil bo sammen må kjempe for det. Forstå det de som kan!

Jeg hadde altså opplevd mye både som sykepleier og pårørende, og tenkte at dette ikke bare kunne være være tilfeldig.
Hvordan kunne jeg få frem dette og påvirke folk og politikere?
Jo sosiale medier og facebook!

Min intensjon med Verdig eldreomsorg er å få frem hvordan situasjonen er i hele Norge. Fra nord til sør. Jeg begynte å følge med og folk fulgte siden på Facebook.
De sendte meg innlegg fra lokalaviser og egne historier.

Mange med meg mente at det bare er før valg at det er fokus på eldreomsorg. 
Og historier som kom ut mente mange bare var overdrevet.
Nå vet jeg at det som kom ut bare var toppen på isfjellet.

Verdig eldreomsorg mener også det er viktig å synliggjøre positive ting. Slik at folk kan inspirere hverandre.
Vi fremmer andre som gjør noe for eldre, og vi er opptatt av å stå  sammen. Jeg har to medhjelpere jeg setter høyrt. Anne Merete Hage og Anne Trine Smidsrød.

Noen spør hvorfor det negative deles. Er det ikke bedre å fokusere på det positive?
Da pleier jeg å svare:  "Jo, men det hjelper lite at moren til min nabo har det fint på sykehjem  i Larvik hvis ikke min egen mor har det for eksempel i Drammen."
Vi kan ikke lukke øynene for de som ikke har det bra fordi at mange har det bra! Da gjør vi ikke jobben vår som sykepleier. 

Jeg mener at hadde vi fulgt de lovene og forskriftene vi har ville eldreomsorgen vært god uansett hvilke eller hvilket parti som styrer.

Se på Verdighetsgarantien for eksempel.  Har hørt mange pårørende henvise til denne i sine klager. Tror mange på bestillerkontorer ikke vet hva den er engang. Det er skremmende!

Mitt hovedmål med siden er å få frem virkeligheten og det hjelper godt at både pårørende og pleiere heier og sier at siden er på sin plass.
Mange er redde. Lojalitetsplikten til arbeidsgiver står ofte sterkere enn til
pasientene. De er engstelige for å miste jobben sin. De blir truet til taushet...Jeg har hørt nok til å skrive en bok.
Pårørende er også redde for å klage. Redde for at det da blir verre for sine.
Det skjer så mye i enkelte kommuner at jeg trodde ikke det var mulig.
Fortvilte pårørende ringer og sender mail flere ganger i uka. Og jeg får dessverre ikke hjulpet hver enkelt.

Verdig eldreomsorg  mener New Public Management ikke har noe i helsevesenet å gjøre.
Vi mener effektiviseringen i dag ikke kan fortsette. Bemanningen må øke og kompetanse må heves. Det må bli attraktivt å jobbe med eldre og i eldreomsorgen.  La pleiere få utføre jobben sin på en forsvarlig måte.
Ledere bør være i avdelingen og se ressursene til sine medarbeidere, lytte til dem og legge til rette for refleksjon og veiledning. Kurs og viderutdanning.

Vi er sikre på at pleiere som trives gjør en bedre jobb og sykemeldinger går ned. På sikt vil de spare. Slik de driver nå, sparer mange seg til fant med sin smålighet. De leier inn dyre konsulentfirma for at de skal finne ut hvor de kan spare. Og sparingen går dessverre veldig ofte utover våre svakeste eldre.

Pleiere kan være positive og kritiske. Det er en god kombinasjon tenker jeg. 

Jeg ønsker at våre byråkrater og politikere skal forstå at omsorg tar tid. Det tar tid å skape tillit. Både til pasientene og til pårørende.  Så mange misforståelser kan unngås hvis for eksempel pårørende får god og riktig informasjon.
Jeg kan ikke bare buse inn til en pasient og snakke om døden. Det går ikke an vet dere. Jeg må først skape tillit og så må jeg føle meg frem...
Pårørende i sorg behøver kanskje informasjonen flere ganger.
Jeg vet at mange i dag blir "erklært" inkontinent fordi vi ikke har tid til å følge dem på toalettet. Det sier seg jo selv at vi ikke kan ha tid når for eksempler en nattevakt har ansvaret for gud vet hvor mange.
Eller vi gir beroligende eller innsovning i stedet for tilstedeværelse og trygghet. Jeg har selv "bare"sittet hos mange, som da har roet seg eller sovnet.

Sykehjem blir i dag sertifisert til å innføre ting som vi mener bør være en selvfølge.
Frisk luft, aktiviteter og livsglede bør være inkludert i all form for eldreomsorg.
Frivillhet er supert men det må være i tillegg til. Ikke isteden for.
Det er viktig. Det ser ut som mange der ute tror alle kan komme inn og jobbe i eldreomsorgen. Det er ikke så lett. For det er vel en grunn for at vi går på høgskolen eller blir fagarbeidere?

La oss som er pleiere få bruke tiden vår på pasientene. Slik det er i dag er det like viktig at vi bestiller varer, vasker tøy og fyller ut kontrollskjema.
Nei til kontroll og mistillit. Ja til tillit og respekt.
Jeg synes Geir Lippestad sa det
så fint:
"Å ta vare på menneskeverdet
er også innovasjon.
La aldri teknologien
ta over for menneskelig kontakt."

Hva har vi oppnådd i Verdig eldreomsorg:
Jeg tror det nå er mye mer fokus på eldreomsorg. Det er nesten noe i media hver dag.
Vi har vært med på og hjulpet noen enkelte til å få sykehjemsplass, plasser har blitt hindret nedlagt og ektefeller har fått bo sammen.
Jeg vet politikere, ledere og mange følger med daglig på siden og vi samarbeider nært med Eldrekonvensjonen og Pårørendeaksjonen. 

Hvis ikke media vil dele eller legger alt ut med sperre, deler vi på det på Verdig eldreomsorg. Og nå er vi snart 70 000 som står samlet. Det er mange. 

Jeg fikk en historie av en ambulansesjåfør et sted i Norge. De skulle kjøre en kreftsyk dame hjem. Hun var tynn og veide nesten ingen ting. De ringte sønnen som fortalte at nøkkelen til huset lå under en blomsterpotte på trappa. De måtte balansere båren opp en  lang bratt bakke, det var vinter og glatt. Da de åpnet døra så de at det var støvete, skittent og at det ikke hadde vært luftet på lenge.

De spurte damen hvor hennes soverom var, og hun svarte at hun sov i stua. Der hadde hun gjort de siste månedene for hun hadde ikke råd til å varme opp hele huset. De gikk fra henne, hentet flere tepper som de pakket rundt henne, satte på lys og radio. Så skrev de avvik, og syntes det var fælt å gå fra henne. 
De måtte hente henne noen dager seinere. Da hadde hun falt og brukket lårhalsen…

Ja det er mange slike historier, og jeg vet det er mørketall. Tenk på alle som ikke har pårørende eller som har pårørende som ikke har tid eller bryr seg…
Jeg har mange historier som jeg er sikker på dere ikke vil ønske å høre.


Mailer som dette berører meg:
Mvh , Bente, pårørende som dere har gitt utrolig støtte til.
Skal forresten hilse tilbake fra Ingrid 93 år...
Hun er såå glad for arbeidet dere gjør, selv om hun ikke skjønner så mye av den digitale verden. 

Vi er snart 70 000, og hadde vært så mange flere hvis de eldre selv hadde vært på Facebook. 


En annen historie er da lederen for dagsenteret på Furuset kom til meg med et ark i forbindelse med vår aksjon der. Vi aksjonerte sammen med Eldrealliansen. Eldre var blitt lovet å få bo der til livets slutt men ble flyttet. Det skulle foregå i stillhet like før ferien.
På dette arket hadde 50-60 eldre skrevet under, noen med skjelvende skrift (viser frem arket).

Overskriften er: "Vi støtter Verdig eldreomsorg."

Inga Marte innrømmet i ettertid at dette ble feil og lovet at slikt aldri skulle skje igjen. Det hjelper IKKE de som ble flyttet og som opplevde at løftet ble brutt. Jeg vet heller ikke om jeg våger å tro på at dette ikke skjer igjen, dessverre.

Slike opplevelser og tilbakemeldinger gir meg inspirasjon til å fortsette.
Jeg har blitt kalt kjerringa mot strømmen, eldreomsorgens svar på Marit Bjørgen, Verdighetsvokteren og de eldres stemme. Og det vil jeg gjerne fortsette å være.
Jeg vil fortsette å være positiv og kritisk. Det betyr nemlig ikke at jeg er negativ. Men at jeg ikke lukker øynene for det som faktisk skjer der ute...

Tusen takk for at dere ville høre på meg.