Tone Wilhelmsen Trøen og Bent Høie fra Høyre. Om fremtidens omsorgstjeneste

Brukerens helsetjeneste
Høyres aller viktigste politiske visjon for eldreomsorgen er å skape pasientens og brukeres helse- og omsorgstjeneste.  Det er knapt noen som opplever så lite valgfrihet som eldre pleietrengende. Valgfrihet må handle om en reell mulighet til å få påvirke og skreddersy den hjelpen man trenger.  Vi mener derfor at en verdig eldreomsorg er en pleie- og omsorgstjeneste som setter den enkelte i sentrum. Målet er at kommunene skal kunne møte den enkelte pleietrengende på en bedre måte. Slik at det er mulig å klare seg mest mulig selv – så lenge som mulig – til tross for at man har behov for hjelp og pleie.
Vi mener at alle brukere skal kunne si at «ingen beslutninger skal tas om meg, uten at dette skjer sammen med meg». Dette gjelder beslutninger som tas på systemnivå, men særlig også beslutninger som gjelder for den enkelte bruker.

Fremtidens utfordringer
I 2030 vil vi ha 250. 000 flere eldre over 75 år enn i dag.  Det betyr at befolkningens alderssammensetning endres og kompleksiteten i oppgaveløsningen øker. Samtidig er det kraftig vekst i mottakere av omsorgstjenester som er under 67 år, som trenger hjelp og bistand fordi de har langvarige og kroniske sykdommer, funksjonsnedsettelse og psykiske og sosiale problemer. Fordi vi vet at den nye generasjonen eldre vil leve lenger vil likevel den største veksten i fremtidige mottakere av omsorgstjenester være blant eldre. Spesielt eldre med demens, sammensatte, kroniske lidelser og komplekse behov.  Når vi samtidig vet at den nye generasjonen eldre møter alderdommen med bedre økonomi og bedre helse enn noen annen generasjon før, tilsier det at fremtidens eldre har andre forventninger og krav til pleie- og omsorgstjenesten enn tidligere generasjoner.

Realistiske mål i dag
Regjeringen tar dagens utfordringer på alvor. Omsorg for eldre og pleietrengende foregår i kommunene og regjeringen har gitt kommunene et historisk godt utgangspunkt for å løse oppgavene med økte bevilgninger i 2015. På helsebudsjettet for 2015 økte bevilgningene til flere institusjonsplasser. Staten betaler nå halve regningen når kommunene bygger nye plasser. For 2015 fikk kommunene tilskudd til 2500 heldøgns omsorgsplasser. Et historisk høyt byggenivå.
Like viktig som trygghet for plass, er det at pasienten møter en faglig sterk og robust tjeneste. I dag er omtrent 35.000 av de som jobber med pleietrengende i kommunene uten helsefaglig utdanning. Det er en utfordring vi må møte bedre. Vi vet at all forskning og sunn fornuft viser at kvalitet fordrer kompetanse. Derfor satser vi sterkt på kompetanseutvikling i den kommunale omsorgen. Vi er godt i gang med et lærerløft i skolen. Nå trenger vi et sykepleieløft i omsorgen. Kompliserte lidelser krever kompetent helsehjelp. Det er bakgrunnen for at vi nå både setter fart i utdanningen av klinisk avanserte sykepleiere som vil ha kommunehelsetjenesten som sin arbeidsplass.
I stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjeneste som regjeringen la frem i vår, er
derfor økt kompetanse og ledelse i kommunen et høyt prioritert område.

Oldemor på skype
Den teknologiske utviklingen går raskt, men velferdsteknologi er i for liten grad innført i kommunene i dag. Norske kommuner bruker en minimal andel av sine årlige budsjetter til IKT-anskaffelser i helsetjenesten.  Derfor skårer også offentlig sektor i Norge lavere enn de øvrige nordiske landene når det gjelder innovasjon for å møte fremtidens helsetjenesteutfordringer. Bruk av velferdsteknologi kan gi flere mulighet til å mestre eget liv og helse, bidra til at flere kan bo lenger i eget hjem til tross for nedsatt funksjonsevne, og bidra til å forebygge eller utsette institusjonsinnleggelse.
De fleste av oss lever med nettbrett og smarttelefoner, mens dialogen med helsetjenesten stort sett fortsatt foregår svært analogt. Mange eldre «skyper» med familie som bor langt unna, men kan ikke kommunisere med hjemmetjenesten på samme måte. Tenk hvor trygt det ville være om hjemmetjenesten var et klikk unna på skjermen. Vi ønsker derfor en økt satsning på bruk av teknologi i omsorgssektoren. Teknologi skal ikke erstatte menneskelig omsorg og fysisk nærhet, men den kan bidra til å forsterke sosiale nettverk og mobilisere til økt samspill med tjenestene, familie og frivillige. Den kan også frigjøre ressurser i omsorgstjenesten som i større grad kan brukes til direkte brukerrettet arbeid. Det kan også bidra til å øke brukernes og pårørendes trygghet, og avlaste pårørende for bekymring.

Kultur for kvalitet
Å sikre kvalitet i tjenestene er ikke bare lederens eller politikerens ansvar. Vi må stimulere til en kulturendring i omsorgstjenesten som gjør at hver enkelt helsearbeider tar aktivt eierskap for kvalitet. Det innebærer også at pårørende og brukere må involveres mer, og at de aktivt trekkes inn som en stemme og ressurs i utformingen av tjenestene til den enkelte bruker. Høyre vil at det skal opprettes bruker- og pårørendeutvalg i kommunene. Vi mener samfunnet går glipp av enorme ressurser ved ikke å involvere bruker og pårørende på riktig måte. Om familieomsorgen fortsatt skal opprettholdes på dagens nivå, krever det en ny pårørendepolitikk som gjør det lettere å kombinere arbeid og omsorg, som anerkjenner og verdsetter pårørendes kompetanse og innsats, og som støttes faglig gjennom opplæring og veiledning.

En ny innretning av helse- og omsorgstjenestene
Nytt innhold, nye krav og nye faglige tilnærminger vil også kreve at kommunene må vurdere innretning og organisering av tjenestene sine. Det må tenkes nye måter å organisere og arbeide på som flytter dagens etablerte grenser, både mellom profesjonene og mellom virksomhetsområdene i kommunene.
Endringer i tjenesteinnhold, arbeidsformer og faglige tilnærminger vil kreve et tettere samarbeid mellom alle deler av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det er behov for at de kommunale tjenestene integreres bedre i hverandre for å oppnå mer flerfaglighet, mer kompetent oppfølging av brukere, samt bedre utnyttelse av personell og kompetanse i tjenestene. Frem til i dag har tjenestene i for stor grad vært organisert adskilt fra hverandre innenfor kommunene, noe som har vært med på å gjøre tjenestene lite koordinerte og
samkjørte. Det setter heller ikke brukeren i sentrum, men gjør at brukeren og pårørende ofte
må bruke mye tid på å finne frem og få hjelp i «systemet». Det er derfor i primærhelsemeldingen foreslått tiltak for mer samlokalisering av tjenester, og flere flerfaglige team i kommunene.

Ensomhetens utfordringer
De aller fleste ønsker å bo hjemme i eget hjem så lenge som mulig. Da er gode hjemmebaserte tjenester og tilpasset hverdagsrehabilitering viktig. Men en kompetent hjemmetjeneste løser ikke alt.
Kvalitet i hverdagen handler ikke bare om å motta kompetent pleie. Livsglede er like viktig. Mange får sin livskvalitet truet når mulighetene for sosial omgang og tilknytning til fellesskapet svekkes ved sykdom. Det er mye kvalitet i å få bo hjemme så lenge som mulig, men medaljen har en bakside. Mange eldre pleietrengende føler seg ensomme. Derfor må vi forstå bedre hvordan vi kan forebygge ensomhet og hvordan ensomhet påvirker den psykiske helsen til pleietrengende. Kanskje en løsning er å bygge flere seniorlandsbyer? Ikke bare de flotte demensladsbyene, men å bygge bofellesskap – der det kan være trygt å gå hjemmefra med rullatoren året rundt og spise måltider i selskap  med andre beboere. Og kanskje er en del av løsningen å invitere frivillige eldre inn i helsetjenesten som en ressurs. Det er mange eldre som ønsker å være der for andre, gjøre en forskjell og stille opp som frivillige. Denne uken la Helse- og omsorgsdepartementet sammen med Frivillighet Norge og KS frem en ny strategi for frivillig arbeid i helse- og omsorgssektoren. Målet med strategien er å redusere ensomhet og styrke den enkeltes sosiale nettverk.

Økt kvalitet og valgfrihet
Våre visjoner for eldreomsorgen er bare første steg på veien mot fremtidens omsorgstjeneste. Jobben må først og fremst gjøres ute i kommunene. Nytenkning krever faglighet, det krever ledere som leder sine ansatte og er endringsagenter. Våre tydelige mål og visjoner for eldreomsorgen fremover handler om økt kvalitet og mer valgfrihet. Vår jobb er å legge til rette for at kommunene der ute skal klare å skape de gode meningsfulle hverdagene for våre eldre i fremtiden.