Et oppgjør med stoppeklokkene
Det har bredt seg en stillhet over det politiske Norge, en stillhet jeg ikke kan huske å ha opplevd før. Eldreomsorgen har alltid vært en helt sentral del av politisk diskusjon, av det som skjer på Stortinget, i avisene og på TV. Alltid.
Men ikke denne gangen. Denne gangen er det stille. Et av partiene som har snakket aller mest om eldreomsorg driver kampanje mot at Norge skal ta imot flyktninger i stedet. Ikke fordi det er viktigere, men fordi de har latt være å gjøre jobben sin for de eldre. Det er selvsagt Fremskrittspartiet jeg snakker om.
Det er egentlig ikke det politiske spillet som er interessant her, men det er viktig fordi det er der det avgjøres om eldre skal få oppleve flere fagfolk på jobb, mer frihet og gode dager. Derfor er det alvorlig når eldreomsorg først kommer på bordet i valgkampens siste sving.
En fot i bakken
De siste årene har SV tatt ansvar for å få bygget over 60 000 barnehageplasser, et velferdsløft av historiske dimensjoner. Vi har styrket barnevernet. Vi har kjempet for miljøet. Vi hadde statsråder med ansvar for disse saksfeltene i den rødgrønne regjeringen, og er stolt av resultatene. Når det gjelder eldreomsorg mener jeg imidlertid at den rødgrønne regjeringen ikke leverte godt nok, selv om det ble en kraftig økning i antall ansatte i pleie og omsorg i årene vi styrte. Derfor har SV løftet eldreomsorg høyere på vår dagsorden, og ønsker å gjøre en forskjell i kommuner og på Stortinget i årene som kommer.
De siste årene har jeg sittet i Stortingets helse- og omsorgskomité. Jeg har reist rundt i norsk eldreomsorg, besøkt sykehjem og hjemmetjenester, og fått være med hjelpepleiere og sykepleiere på jobb for å få et bedre inntrykk av eldreomsorgen fra innsiden. Det gjøres en fantastisk innsats av flinke ansatte, men problemene er likevel mange. Det er for få mennesker på jobb, for knappe ressurser, en ineffektiv organisering og for mange penger forsvinner i profitt til kommersielle aktører.
SV vil ha en ny kurs. Vi skal ha nasjonal styring av hvordan bemanningen skal være på sykehjemmene, vi skal bruke vikarbudsjettene til å øke bemanningen slik at det blir bedre tid til de eldre. Vi skal stoppe stoppeklokkene som gir ufrihet for eldre, og vi vil gi ungdom en klar beskjed om at eldreomsorgen er en trygg arbeidsplass for framtiden.
Bemanning
Kvaliteten i eldreomsorgen står og faller på bemanningen. Flere folk på jobb gir mer tid og bedre livskvalitet til de eldre. SV jobber for nasjonale bemanningsnormer både i skoler og barnehager. Nå mener vi at det samme må på plass for våre eldre. Gjør vi ikke det kommer omsorgen til å bli taperen i budsjettkampene. Det er ikke SV villig til å akseptere. Det må nasjonal styring til, hvis ikke får vi ikke likeverdig velferd for alle innbyggere i landet vårt.
Vi hører mange vonde historier om eldre som får nye ansatte hjem til seg hele tiden. Det handler ikke om at de eldre er utakknemlige, eller at de ansatte gjør en dårlig jobb. Det handler om respekt og verdighet. Når livet endrer seg slik at du trenger hjelp til det mest grunnleggende, kan ikke kommunen løpe ned dørene med forskjellige ansatte hver dag.
Mange med hjemmetjenester får hjelp til intimhygiene og lignende som vi andre slipper å involvere fremmede mennesker i. Da kreves det en helt egen respekt fra de som organiserer tjenestene. Når vi hører om mennesker som på kort tid møter mange titalls forskjellige ansatte, da vet vi at organiseringen er for dårlig. Respekten har forsvunnet, systemet er blitt viktigere enn menneskene systemet er til for.
For å bedre situasjonen i sykehjem og eldreomsorgen har vi foreslått i Stortinget at det skal utarbeides statlige regler for bemanning. Til høsten skal forslaget stemmes over, til da håper vi de andre partiene tenker seg om, og etter hvert blir med. I mange kommuner er det mulig å øke bemanningen allerede nå. I eldreomsorgen er sykefraværet høyt og vikarbudsjettene store. Om kommunepolitikerne tør å flytte penger fra vikarbudsjettene, og heller ansette flere i faste og fulle stillinger, kan vi øke bemanningen. Da får vi bedre livskvalitet for de eldre, og bedre arbeidsforhold for de ansatte.
Stoppeklokkene
Ingen dager er like i menneskers liv. Slik er det når jeg står opp om morgenen, kler på unger og forbereder dem til barnehagen. Den ene dagen kan alt gli raskt unna, vi kan være ute av døren før vi vet ordet av det. Andre dager tar det tid, noen er kanskje trøttere enn vanlig, skoene er vanskelige å få på. Livet er forskjellig, fra dag til dag. Sånn er det når man er fem år, når man er 40 år og når man er 85 år.
I dag tar ikke systemet hensyn til sånt. I mange kommuner er hvert eneste minutt av hjemmesykepleiens tjenester planlagt på forhånd. Det er kanskje to minutter til øyedråper, to til støttestrømper og syv til sårstell. Men hvor er de ekstra minuttene til omsorg på en dårlig dag?
Vi ønsker å organisere hjemmetjenestene på en ny måte. Fra å styre minutt for minutt, ønsker vi å legge om til omsorgsbolker som er mer grovt tilmålt. Da kan vi dele opp i små, middels og store behov. Innenfor disse tidsinndelingene får den enkelte eldre, sammen med de ansatte, mulighet til å forme tjenestene selv på en helt annen måte enn i dag. Fordi folk og dager er forskjellige.
I tillegg har SV foreslått en ordning med klippekort. Der skal de som har størst hjelpebehov få en halvtime i uken fra hjemmetjenesten, til fri disposisjon. Tiden skal kunne samles opp over noen uker, hvis man ønsker det, og kan brukes til det som oppleves viktigst for den eldre selv. Om det er ekstra støvtørk, en tur i bassenget eller å stelle graven til noen man har kjær. Ideene har vi hentet fra København, hvor SVs søsterparti styrer eldreomsorgen og har gjennomført det de kaller en tillitsreform. Det har vært en stor suksess, og har gitt mer fornøyde eldre, pårørende og ansatte.
Det er dette som er fremtidens omsorg, at vi går fra at det helt grunnleggende så vidt er dekket til å forsøke å gi tilbake noe av den friheten man mister når helsen blir dårligere. Det er dette som kan gi virkelig valgfrihet.
Menneske livet ut
Å få være et selvstendig og myndig menneske med verdighet livet ut, det er målet for den eldreomsorgen vi ønsker oss. I dag vet vi at det altfor ofte ikke er slik.
Vi får ikke en bedre eldreomsorg før store ord og rettigheter med liten betydning byttes ut
med flere folk på jobb, tillit til at eldre og fagfolk sammen finner de beste løsningene, og klare regler som sikrer at eldre får den hjelpen som skal til.
Hvis vi ikke skaper en god offentlig eldreomsorg vil kommersielle alternativer ta over. Da vil lommeboken til folk avgjøre hvor god omsorg vi får. Da vil det oppstå et nytt klasseskille i alderdommen. Det unngår vi bare hvis vi ruster opp fellesskapets omsorg i årene som kommer.
SVs politiske prosjekt er å ta kampen for et varmt samfunn. Derfor tar vi kampen for en eldreomsorg med økt bemanning og uten stoppeklokker.
