Å bygge kultur for medvirkning og aktiv omsorg på sykehjem

Blaker aldersheim ligger idyllisk til ved Glomma i Sørum kommune. 
Aldershjem i navnet, sykehjem i praksis. Virksomhetens visjon er: «Med fokus på livskvalitet i et miljø preget av trivsel, trygghet og tillit».
Her vil jeg fortelle om hvordan virksomheten gikk fra å ha et høyt sykefravær hos personalet og et tilsvarende lite aktivitetstilbud for pasientene, til et lavt sykefravær hos personalet og et variert og godt aktivitetstilbud til pasientene. Som virksomhetsleder hadde jeg en tanke om hva som skulle til for å øke nærværet, samt komme pasientene til gode: Skape lojalitet til hverandre og arbeidsplassen, og å skape stolthet over eget arbeid.
Det koster i overkant av 500 000 kr å drifte en plass på Blaker aldersheim. Dette er et lavt beløp og som de fleste sykehjem hadde det selvfølgelig vært ønskelig med mer personal og en mer romslig økonomisk ramme, men det er ikke vår virkelighet, så utfordringen var å bli mer effektive uten å måtte smøre omsorg tynt utover. Ved å jobbe strategisk, målbevisst og tenke litt utenfor boksen ble det mulig.

I 2013 valgte vi å ha fokus på verdier og holdninger. 
Vi tok utgangspunkt i kommunenes verdier og spurte oss selv; Hva betyr denne verdien for meg, og hva betyr den for vår virksomhet? Hvordan ønsker vi at andre skal oppfatte oss? Vi opprettet grupper på tvers av profesjoner og stillingsstørrelser, og disse møttes hver måned for å utveksle tanker, erfaringer og ønsker.  Parallelt med dette var vi en del av et nærværsprosjekt i kommunen, og i den forbindelse satte vi i gang med en rekke tiltak for å øke nærværet ved virksomheten. Tiltak innen sykefraværsoppfølging, tilrettelegging, trivsel og samvær, ansvar og medbestemmelse over egen arbeidsdag ble iverksatt.
Hvem har ikke opplevd å starte ny på en arbeidsplass, med eller uten fagutdanning, og sett en mengde ting man kunne gjøre på en bedre måte? Dessverre blir man, nesten umerkelig, sosialisert inn i det miljøet som er eksisterende, og man gjør den gjeldene kulturen til sin egen. Gjennom hele året jobbet vi med dette. Vi måtte stå ansikt til ansikt med våre egne holdninger, våre rutiner, vår måte å kommunisere på og vår kultur.
Målet med arbeidet var ikke å henge opp en plakat med fine ord, men å bruke god tid til reflektere over egne verdier, egen praksis og således å skape en felles forståelse for hva kommunens verdier betyr for oss; «Slik ønsker vi å ha det, og dette står vi for». Å skape lojalitet blant ansatte i turnus, og med mange deltidsstillinger, er en utfordring, men i løpet av året ble vi godt kjent med hverandre og lojaliteten til både hverandre og arbeidsplassen kom på plass.

Fokusområdet for 2014-2015 ble «Livskvalitet» og «Livsglede».
I beste tanker om «lojalitetsbygging og trivsel på jobben» ble alle fast ansatte invitert til seminar på Rømskog Spa & Resort. Der ble de møtt av påstanden «De største taperne bor på sykehjem»! Noen ble forvirret, andre kanskje litt såret og sinte. Forståelsen for påstanden kom når vi snakket om alle tapene våre beboere har opplevd. Alt fra tap av roller når de f.eks ble pensjonister, så tap av venner og kanskje ektefeller. Så kommer tapet av helse, og når helsen er blitt så dårlig at de får innvilget plass på sykehjem kommer et av de største tapene. Når de trer inn over dørstokken på sykehjemmet med vedtak om langtidsplass, taper man i stor grad retten til å bestemme over eget liv. Ikke fordi noen ønsker å frata dem denne retten, men det er ingen tvil om at et liv på institusjon er preget av rutiner. Man spiser til faste tider, man dusjer på spesielle dager, man får nødvendigvis ikke beholde sine hobbyer,  og i løpet av noen få dager har man tilpasset seg institusjonens rutiner og døgnrytme. Man mister litt av seg selv og er blitt en av mange pasienter.

Med utgangspunkt i verdighetsgarantien fikk alle ansatte en case som skulle besvares. Vi valgte at ansatte skulle bruke sin egen mor når denne ble besvart. Hvordan skal mor ha det hos oss? Hvordan ønsker vi at mor skal bli tatt i mot hos oss, hvordan vil vi bli møtt som pårørende? Hvilke aktiviteter vil mor sette pris på, når vil mor spise, når vil hun stå opp o.s.v
Ansatte fikk en måned på å besvare casen, og svarprosenten ble 100 %. En arbeidsgruppe var allerede nedsatt og fikk som oppgave å kategorisere alle svarene. Med tanke om at de ansatte har mødre i alle aldre kom det forslag på mange tiltak.

I tillegg ble fokusområdet presentert på beboerrådsmøte hvor også pårørende er velkomne. Vi hadde også pårørende- og brukerundersøkelser som sa noe om hvordan man ønsket at tjenestetilbudet skulle være.
Det var ingen tvil om at vi hadde en stor jobb foran oss. Vi startet med å utarbeide en døgnrytmeplan som var tilpasset ønsker fra pasienter, pårørende og ansatte. En ny velkomstmappe til nye pasienter ble laget, både for at nye pasienter og pårørende skulle få god informasjon, men også for at ansatte skulle få informasjon om pasienten via et biografiskjema.

Det viste seg også at pasienter og pårørende var ukjente med hvem som var primærkontakt, så vi satte i gang med et «paprika-prosjekt». Oppgaven var at hver pasient og primærkontakt i samarbeid skulle konkurrere om å få den høyeste planten, største paprikaen og flest frukter på planten. Paprikaene ble sådd i mars og festen med premieutdeling ble holdt i september. Et halvt år jobbet de sammen om plantene. De ble kjent med hverandre, rollene ble hvisket ut og i de fleste tilfeller var pasientene eksperten, mens pleieren ble den som kunne skaffe seg ny kunnskap. En nyttig erfaring for alle parter.

Ernæring ble også en stor bolk i fokusområdet. 
En ting er at god mat og gode måltids-situasjoner i seg selv gir økt livskvalitet, men riktig ernæring og et fullverdig kosthold er viktig for å ha glede av andre tiltak som ble iverksatt i forhold til fokusområdet.  Til vår store forskrekkelse viste det seg at en stor andel av våre pasienter var undervektige, og enda større ble forskrekkelsen når vi fant ut at vår kompetanse innen ernæring var heller dårlig. Arbeidet innen ernæring er i gang, og vi søkte Fylkeskommunen i Akershus om penger for å gjennomføre et prosjekt innen ernæring og fall. Vi har nå fått tildelt 400 000 kr, og vi har ansatt en ernæringsfysiolog som prosjektleder og starter arbeidet i oktober.  Målet er å jobbe med kompetanseheving hos ansatte ved Blaker aldersheim om kostholdets betydning for å fremme helse og forebygge sykdom, utvikle en prosedyre og egnet verktøypakke for at man bedre kan forebygge og behandle underernæring og å lage et undervisningsopplegg hvor man kan videreføre erfaringer om ernæring til andre virksomheter som har eldre som målgruppe j.fr. «Kommuneplan for forebygging og folkehelse».

Så kom vi til begrepet aktiv omsorg.
Ikke hadde vi aktivitør, eller kulturarbeider ved virksomheten, ei heller noen tradisjon for å selv igangsette aktiviteter. Vi hadde en venneforening som arrangerte hyggekveld en gang pr. mnd, Lions kom to ganger i året for å spille Bingo og vi hadde andakt hver annen uke. I svarene på casen, brukerundersøkelser og beboerrådsmøte hadde det kommet utallige forslag til aktiviteter man ønsket at «mor» skulle få.  Vi hadde allerede funnet tid til aktivitet ved å gjøre om på døgnrytmeplanen. Vi startet i det små, med alle de vanlige aktivitetene som vi visste de fleste sykehjem hadde. Bingo ble satt opp en gang pr. uke, Casinoball, stoltrim likeså. En tralle med utstyr til velvære ble kjøpt inn og ble en del av det ukentlige programmet. Så begynte vi å planlegge andre aktiviteter utfra ønskene som hadde kommet frem (en svært så kreativ gjeng av ansatte, pasienter og pårørende hadde mange ønsker), vi måtte se oss om for å skaffe frivillige samarbeidspartnere og vi måtte ha pårørende på lag.

Hva finnes av lokallag og foreninger, og hvem vil stille opp?
Vi hadde seminar for ansatte med  Rolf Nicolaisen, mangeårig kulturleder som Ammerudhjemmet Bo- og kultursenter, for å fortelle om sine erfaringer om kulturarbeid på sykehjem.Vi måtte også legge til rette for å « åpne» virksomheten. De som kommer til oss skal føle seg velkomne, uansett når de kommer og hvem det er som kommer. Sørum kunstforening ble glade for forespørsel om å holde månedlige kunstutstillinger hos oss, og vi fikk ryddet og malt en korridor i rekordfart for å sette i gang.  Nå har vi en ny åpning hver eneste måned og på denne skåles det i Champagne og pølser og lomper går ned på høykant (de som sier det ikke passer sammen, vet ikke hva de snakker om). Alle som vil kan komme for å se utstillingen.Sørum frivillighetssentral ordnet slik at vi fikk besøkshunder hver uke, nå har vi fem flotte hunder som kommer på besøk både på dag- og kveldstid.Vi ønsket å arrangere Pizza- og Quizaften, men dette var vi avhengig av pårørende for å få til. En ting var at de måtte møte opp, en annen ting at de også måtte ta seg av pasienter som ikke hadde besøk. Det viste seg at dette var svært så populært, en hyggelig kveld for både pasienter og pårørende og nå er dette en fast aktivitet. Denne aktiviteten er det dessuten bl.a, virksomhetsleder og enhetsleder som har ansvar for, og vi tror det er nyttig, både for oss, men også for pårørende at vi blir kjent med hverandre.

Vi fikk tilbakemeldinger både fra ansatte og pasienter om at det var for lite kristelig aktivitet. Vi trodde det holdt med andakt, men nei, de ville ha noe mer. Vi tok kontakt med sokneprest Gro Golimo Simonsen som var mer enn villig til å komme for å ha en hyggestund, med refleksjoner og diskusjoner for de som ønsket det. Dette er også blitt en vel etablert aktivitet.

Det viste seg også at vi hadde pårørende som både kunne spille og synge, og panikken var stor hos meg første gang det var levende musikk i stua som ikke sto på programmet. Hva var dette, hadde jeg glemt at noen skulle komme å spille for oss? Og vi som var opptatt av å ta alle godt i mot. Gleden ble desto større da jeg kom inn i stua og så en pårørende spilte torader for alle sammen.Det viste seg også at vi hadde pårørende som satt i historielaget i kommunen, og både han og andre i laget stilte opp på historiefortellinger.

For å dokumentere og vise frem hva vi fylte dagene med, sendte vi ut et nyhetsbrev til alle pårørende. I dette brevet var det tekst og bilder fra aktivitetene som var utført. I tillegg var neste måneds program lagt ved.

Det kom ønske om at pasientene måtte komme seg mer ut.
Siden det var vinter startet vi med å reise til Lillestrøm på kulturcafe. Dette blir gjort høst, vinter og vår. Som følge er det av og til ansatte som er på tilrettelegging, andre ganger er det frivillige pensjonister, men selvfølgelig tar man også av den daglige bemanningen. Nå er sommeren over og vi har hatt flere fine turer, og igjen har velvillige frivillige stilt opp.Det har vist seg at mange har lyst til å stille opp, begrensningen lå nok mest sannsynlig hos oss selv. Ved å være kreative, inviterende og vise at dette er noe vi setter pris på, er det langt lettere for både pårørende og frivillige å stille opp. Som ansatt vet man at det blir gjort noe godt for pasientene hver eneste dag, og alle gode tilbakemeldinger fra fjern og nær, gjør at det er enda lettere å være kreative i forhold til nye aktiviteter. Og det skal sies; Makan til flotte, kreative ansatte som det er på Blaker aldersheim, det skal man lete lenge etter.Så har det blitt en forandring siden den spede begynnelse i 2013? Ja! Ansatte er friskere. Totalt sykefravær i 2014 var på 2,9 %. Pr. juli i 2015 er det totale sykefraværet 4,6 %, og det er i nedgang. Vi er lojale mot hverandre og vi er så stolte av det vi faktisk greier å få til innen for våre rammer. I tillegg har vi fått mange frivillige og pårørende til å stille opp, og de liker det.Og hvem har størst nytte av alt hva ansatte, pårørende og frivillige sammen får til? Jo, selvfølgelig er det våre pasienter. At arbeidet har gitt økt livskvalitet er vi helt sikre på!


Gunn Kristin Langseth
Virksomhetsleder Blaker aldersheim

Torgeir Micaelsen. Stortingsrepresentant og helsepolitisk talsmann i AP. På vei mot fremtidens eldreomsorg

Framtidas eldre blir flere, de lever lengre og de har behov for tjenester og tilbud som gjør dem i stand til å leve de livene de selv ønsker. Vi vet at behovene blir større. Men det samme blir ressursene de eldre besitter – i form av helse, utdanning, økonomi og aktive leveår. Framtidas eldre vil stille større krav og bestemme mer selv. Derfor innretter vi vår eldrepolitikk slik at tjenestene i langt større grad tilpasses og skreddersys til den enkeltes ønsker og behov.

Hverdagsmestring og profesjonell hjelp
Arbeidet med å utvikle fremtidens eldrepolitikk må følge to spor: Hverdagsmestring – og profesjonell pleie og hjelp. Det handler om kunnskap og livskvalitet – og dette arbeidet starter i kommunene. Det er der vi legger grunnlaget for gode liv, både for dem som bor hjemme, for dem i omsorgsbolig og for beboere på sykehjem.
Alle ønsker å bestemme i eget liv, klare seg uten hjelp, og å bo hjemme så lenge som mulig. Alle ønsker å fortsatt være en del av, og delta i samfunnet. Og alle har behov for trygghet. En fremtidsrettet eldrepolitikk må bygge på enkeltmenneskets liv, behov, og verdighet.
Derfor skal vi sette inn innsatsen tidlig. Vi skal forebygge, så alle har et best mulig utgangspunkt når de møter alderdommen. Tekniske hjelpemidler, enkle endringer i hjemmet, noen rundt deg som lærer deg å mestre hverdagen på nye måter når sanser svekkes og bevegelsene blir tyngre. Det handler om fellesskap, gjerne på tvers av generasjoner. Og det handler om livsglede.
Når du har behov for det skal du få profesjonell hjelp og pleie. Ingen skal måtte føle utrygghet. Makter vi ikke å skape trygghet og forsvarlighet i eget hjem, må vi endre rammene. Sykehjem, eldrebolig, omsorgsbolig. Fortsatt skal vi tilstrebe at enhver skal få bestemme i sitt eget liv.

2020 er i morgen
Fra 2020 blir vi flere eldre. Planleggingsmessig er det i morgen. Vi kan ikke effektivisere oss ut av den utfordringen – vi må investere for å møte den. Vår jobb nasjonalt er å sette kommunene i stand til å gjøre den investeringen.  Til å ansette nok folk med god kompetanse. Vi må bidra til å utvikle og oppmuntre til å ta i bruk teknologi som skaper trygghet og mestring i eget liv. Og teknologien skal være tilgjengelig for alle.
Enten vi snakker om hverdagsmestring eller hjelp i omsorgsbolig eller sykehjem, skal en møte profesjonelle fagfolk, sykepleiere, helsefagarbeidere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, leger. Fagfolk som bruker sin profesjonalitet og kompetanse til å gi trygghet og bidra til gode dager. Men økt kunnskap blant dem som jobber i sektoren er ikke nok. Det trengs også flere til å gjøre jobben. Det handler om nok tid til hver enkelt – og det det handler om at de ansatte skal få tid til å bruke sin kompetanse og sin omsorg på best mulig måte. Da skaper vi de beste rammene for de som trenger og for de som tilbyr hjelpen.

Vi prioriterer felles velferd
Veien mot fremtidens eldreomsorg handler derfor om prioriteringer. Om å utvikle vår felles
velferd i fellesskap, framfor å prioritere skattekutt til de som har mest fra før.
Kommunene kan ikke bære ansvaret for framtidas eldreomsorg alene. Det vil være behov for betydelig statlige løft på finansieringssiden om kommunene skal klare å levere et tilbud til de nye store kullene av eldre som kommer de neste tiårene.

Jobben med å ruste oss for framtiden er nå i gang. Arbeiderpartiet legger nå grunnlaget for fremtidens eldrepolitikk, gjennom vår nasjonale politikk og ute i kommunene. Veien til framtidas eldrepolitikk starter i kommunene For oss handler det om kunnskap og livskvalitet. Derfor vil vi satse på:

1. Ansatte som trives – med rett kompetanse og nok tid
De ansatte er den viktigste ressursen i helse- og omsorgstjenesten. Ansatte med riktig kompetanse og tid til hver enkelt, gir trygghet og verdighet i omsorgen. Derfor må vi ansette flere og videreføre arbeidet med et kompetanseløft for helse- og omsorgssektoren. Da er god kommuneøkonomi helt avgjørende.

2. Utvikle og ta i bruk velferdsteknologi
Et av de viktigste virkemidlene for framtidas eldrepolitikk er velferdsteknologi. Vi vil bruke ny teknologi for å skape trygghet, mestring og selvstendighet i hverdagen. Velferdsteknologi bidrar til å oppfylle ønsket de aller fleste har om å bo hjemme – og den gjør hverdagen enklere på sykehjem.  Staten må bidra til utvikling og risikoavlastning slik at kommunene kan ta i bruk nye løsninger

3. Livsglede og aktiv aldring
Det er viktig for Arbeiderpartiet at alle får mulighet til å holde kropp og sinn i aktivitet når de blir eldre. I fellesskap og på tvers av generasjoner vil vi legge til rette for livsglede og en aktiv alderdom Derfor vil vi øke støtten til den kulturelle spaserstokken og legge til rette for mer fysisk aktivitet for eldre.

4. Bygge ut en god demensomsorg
Arbeiderpartiet ønsker å styrke demensomsorgen. Vi vil at dagaktivitetstilbudene til personer med demens skal bygges videre ut, sørge for et godt innhold i tjenesten og bevilge mer midler til forskning og utviklingsprogrammer.

Vi gjør oss klare til å møte fremtiden i dag. For oss handler det om små forskjeller og store muligheter. Godt valg!

Raymond Johansen, byrådslederkandidat Oslo Arbeiderparti. På tide å prioritere eldreomsorg

Jeg frykter at vi ikke har klart samfunnets viktigste oppgave godt nok til nå. Nemlig å gi eldre en verdig omsorg. Det at vi stadig blir flere eldre legger enda mer press på oss for å sørge for at alle får den hjelpen vi trenger. Jeg tror vi kan få til mye ved å organisere omsorgen smartere. Men jeg skal være helt ærlig på at det også trengs flere penger til flere ansatte, slik at det blir mer tid til omsorg, og en bedre arbeidshverdag for hjelperne.

Ansatte i eldreomsorgen har min dypeste respekt. Det er en selvfølge at vi hører på dem som er ute i felten hver eneste dag. Når de melder om et umulig tidspress, slik som her i Oslo (link http://www.dagsavisen.no/oslo/ansatte-ut-mot-tidspress-1.370405) skal vi lytte. Det er hjerteskjærende å høre som ansatte som sier slik som Atefeh Moradi til Dagsavisen: - Når du kommer inn etter endt dag, tenker du «i dag har jeg ikke gjort en god jobb». Slik skal det ikke være. Vi må bruke flere penger på flere årsverk. Det gir mer tid, til det beste for både de eldre og de ansatte.

Jeg har sagt at vi skal satse på eldreomsorgen. Det er en av våre viktigste saker i valgkampen. Men det er når vi tar over rådhuset at jobben virkelig begynner.  Vi vil ha 500 flere årsverk, en tillit- og tidsreform, kraftig utbygging av dagsentertilbudet for demente og en storstilt satsing på velferdsteknologi.  Vi må ha mer tid og større valgfrihet for de eldre, derfor vil jeg øremerke 1,25 milliarder kroner til framtidas eldreomsorg i Oslo. Finansieringen kommer fra en moderat eiendomsskatt.Dette er tiltakene vi skal innføre:

* 500 flere årsverk i hjemmetjenesten og hjemmesykepleien
Jeg vil styrke tjenesten med 260 sykepleiere og 240 helsefagarbeidere. Dette vil utgjøre en økning på ca. 25 prosent. Dette er sårt tiltrengte årsverk som burde vært på plass for lenge siden. Dersom stadig flere skal ha muligheten til å kunne bo i egen hjem og ha en verdig omsorg, må vi øke antallet ansatte.
* Tid og tillitsreform i hjemmetjenesten
Brukere og pleiere må i langt større grad få bestemme sammen hvordan tiden skal brukes. Både brukerens ønsker og pleierens faglige vurderinger skal legges mer vekt på. Jeg har tillit til at fagfolk og brukere har best kunnskap om egen situasjon.
Vi vil også innføre et brukerstyrt «tidskonto» etter modell fra København. Tidskontoen gir en halvtime ekstra hjelp i uka, som de eldre selv fritt kan disponere over. Denne halvtimen kan også spares opp. Kanskje er det en tur i parken, eller det å gå på kafe som blir muliggjort. Kun fantasien setter grenser.  Jeg har tro på at slike tiltak kan gi mer livskvalitet.
* Et mer variert aktivitetstilbud til demente
Vi vil gjennomføre en kraftig utbygning av kapasiteten og innholdet i dagsentertilbudet for demente som bor hjemme, slik at alle som ønsker det får plass. I dag er tilbudet i Oslo for lite variert, og har ikke nok kapasitet til alle som trenger det. Et dagsentertilbud er livsviktig for å bremse utviklingen av demens og gi livsglede også i en sårbar situasjon.
*Vi må ha en storstilt satsing på omsorgsteknologi
Vi vil gjennomføre et testprosjekt med velferdsteknologi, for å deretter innføre en ny standard for alle omsorgsboliger fra 2018. Muligheten til å mestre og føle seg trygg på å bo hjemme kan forlenges, og man kan få bedre oppfølging og behandling av kroniske sykdommer hjemmefra. Sporingsteknologi kan gi demente pasienter sikkerhet og frihet til å bevege seg utenfor hjemmet.

På TV2 tirsdag 25 august sa en politisk kommentator at det er ”ingen som går i fakkeltog
for en bedre eldreomsorg”. Jeg tror folkets engasjement undervurderes. Det viser også denne bloggen og den tilhørende facebooksiden Verdig Eldreomsorg (link https://www.facebook.com/trijaks?fref=ts. )
Nå har høyresiden styrt Oslo i 18 år. Jeg mener byen ikke har en god nok eldreomsorg. Jeg tror vi kan bedre i Oslo. Hva mener du?

Audun Lysbakken fra SV og medlem av helse- og omsorgskomiteen. To ting som er viktig å diskutere i eldreomsorgen: bemanning og stoppeklokker.

Et oppgjør med stoppeklokkene
Det har bredt seg en stillhet over det politiske Norge, en stillhet jeg ikke kan huske å ha opplevd før. Eldreomsorgen har alltid vært en helt sentral del av politisk diskusjon, av det som skjer på Stortinget, i avisene og på TV. Alltid.
Men ikke denne gangen. Denne gangen er det stille. Et av partiene som har snakket aller mest om eldreomsorg driver kampanje mot at Norge skal ta imot flyktninger i stedet. Ikke fordi det er viktigere, men fordi de har latt være å gjøre jobben sin for de eldre. Det er selvsagt Fremskrittspartiet jeg snakker om.
Det er egentlig ikke det politiske spillet som er interessant her, men det er viktig fordi det er der det avgjøres om eldre skal få oppleve flere fagfolk på jobb, mer frihet og gode dager. Derfor er det alvorlig når eldreomsorg først kommer på bordet i valgkampens siste sving.

En fot i bakken
De siste årene har SV tatt ansvar for å få bygget over 60 000 barnehageplasser, et velferdsløft av historiske dimensjoner. Vi har styrket barnevernet. Vi har kjempet for miljøet. Vi hadde statsråder med ansvar for disse saksfeltene i den rødgrønne regjeringen, og er stolt av resultatene. Når det gjelder eldreomsorg mener jeg imidlertid at den rødgrønne regjeringen ikke leverte godt nok, selv om det ble en kraftig økning i antall ansatte i pleie og omsorg i årene vi styrte. Derfor har SV løftet eldreomsorg høyere på vår dagsorden, og ønsker å gjøre en forskjell i kommuner og på Stortinget i årene som kommer.
De siste årene har jeg sittet i Stortingets helse- og omsorgskomité. Jeg har reist rundt i norsk eldreomsorg, besøkt sykehjem og hjemmetjenester, og fått være med hjelpepleiere og sykepleiere på jobb for å få et bedre inntrykk av eldreomsorgen fra innsiden. Det gjøres en fantastisk innsats av flinke ansatte, men problemene er likevel mange. Det er for få mennesker på jobb, for knappe ressurser, en ineffektiv organisering og for mange penger forsvinner i profitt til kommersielle aktører.
SV vil ha en ny kurs. Vi skal ha nasjonal styring av hvordan bemanningen skal være på sykehjemmene, vi skal bruke vikarbudsjettene til å øke bemanningen slik at det blir bedre tid til de eldre. Vi skal stoppe stoppeklokkene som gir ufrihet for eldre, og vi vil gi ungdom en klar beskjed om at eldreomsorgen er en trygg arbeidsplass for framtiden.

Bemanning
Kvaliteten i eldreomsorgen står og faller på bemanningen. Flere folk på jobb gir mer tid og bedre livskvalitet  til de eldre. SV jobber for nasjonale bemanningsnormer både i skoler og barnehager. Nå mener vi at det samme må på plass for våre eldre. Gjør vi ikke det kommer omsorgen til å bli taperen i budsjettkampene. Det er ikke SV villig til å akseptere. Det må nasjonal styring til, hvis ikke får vi ikke likeverdig velferd for alle innbyggere i landet vårt.
Vi hører mange vonde historier om eldre som får nye ansatte hjem til seg hele tiden. Det handler ikke om at de eldre er utakknemlige, eller at de ansatte gjør en dårlig jobb. Det handler om respekt og verdighet. Når livet endrer seg slik at du trenger hjelp til det mest grunnleggende, kan ikke kommunen løpe ned dørene med forskjellige ansatte hver dag.
Mange med hjemmetjenester får hjelp til intimhygiene og lignende som vi andre slipper å involvere fremmede mennesker i. Da kreves det en helt egen respekt fra de som organiserer tjenestene. Når vi hører om mennesker som på kort tid møter mange titalls forskjellige ansatte, da vet vi at organiseringen er for dårlig. Respekten har forsvunnet, systemet er blitt viktigere enn menneskene systemet er til for.
For å bedre situasjonen i sykehjem og eldreomsorgen har vi foreslått i Stortinget at det skal utarbeides statlige regler for bemanning. Til høsten skal forslaget stemmes over, til da håper vi de andre partiene tenker seg om, og etter hvert blir med. I mange kommuner er det mulig å øke bemanningen allerede nå. I eldreomsorgen er sykefraværet høyt og vikarbudsjettene store. Om kommunepolitikerne tør å flytte penger fra vikarbudsjettene, og heller ansette  flere i faste og fulle stillinger, kan vi øke bemanningen. Da får vi bedre livskvalitet  for de eldre, og bedre arbeidsforhold for de ansatte.

Stoppeklokkene
Ingen dager er like i menneskers liv. Slik er det når jeg står opp om morgenen, kler på unger og forbereder dem til barnehagen. Den ene dagen kan alt gli raskt unna, vi kan være ute av døren før vi vet ordet av det. Andre dager tar det tid, noen er kanskje trøttere enn vanlig, skoene er vanskelige å få på. Livet er forskjellig, fra dag til dag. Sånn er det når man er fem år, når man er 40 år og når man er 85 år.
I dag tar ikke systemet hensyn til sånt. I mange kommuner er hvert eneste minutt av hjemmesykepleiens tjenester planlagt på forhånd. Det er kanskje to minutter til øyedråper, to til støttestrømper og syv til sårstell. Men hvor er de ekstra minuttene til omsorg på en dårlig dag?
Vi ønsker å organisere hjemmetjenestene på en ny måte. Fra å styre minutt for minutt, ønsker vi å legge om til omsorgsbolker som er mer grovt tilmålt. Da kan vi dele opp i små, middels og store behov. Innenfor disse tidsinndelingene får den enkelte eldre, sammen med de ansatte, mulighet til å forme tjenestene selv på en helt annen måte enn i dag. Fordi folk og dager er forskjellige.
I tillegg har SV foreslått en ordning med klippekort. Der skal de som har størst hjelpebehov få en halvtime i uken fra hjemmetjenesten, til fri disposisjon. Tiden skal kunne samles opp over noen uker, hvis man ønsker det, og kan brukes til det som oppleves viktigst for den eldre selv. Om det er ekstra støvtørk, en tur i bassenget eller å stelle graven til noen man har kjær. Ideene har vi hentet fra København, hvor SVs søsterparti styrer eldreomsorgen og har gjennomført det de kaller en tillitsreform. Det har vært en stor suksess, og har gitt mer fornøyde eldre, pårørende og ansatte.
Det er dette som er fremtidens omsorg, at vi går fra at det helt grunnleggende så vidt er dekket til å forsøke å gi tilbake noe av den friheten man mister når helsen blir dårligere. Det er dette som kan gi virkelig valgfrihet.

Menneske livet ut
Å få være et selvstendig og myndig menneske med verdighet livet ut, det er målet for den eldreomsorgen vi ønsker oss. I dag vet vi at det altfor ofte ikke er slik.
Vi får ikke en bedre eldreomsorg før store ord og rettigheter med liten betydning byttes ut
med flere folk på jobb, tillit til at eldre og fagfolk sammen finner de beste løsningene, og klare regler som sikrer at eldre får den hjelpen som skal til.
Hvis vi ikke skaper en god offentlig eldreomsorg vil kommersielle alternativer ta over. Da vil lommeboken til folk avgjøre hvor god omsorg vi får. Da vil det oppstå et nytt klasseskille i alderdommen. Det unngår vi bare hvis vi ruster opp fellesskapets omsorg i årene som kommer.
SVs politiske prosjekt er å ta kampen for et varmt samfunn. Derfor tar vi kampen for en eldreomsorg med økt bemanning og uten stoppeklokker.

Tone Wilhelmsen Trøen og Bent Høie fra Høyre. Om fremtidens omsorgstjeneste

Brukerens helsetjeneste
Høyres aller viktigste politiske visjon for eldreomsorgen er å skape pasientens og brukeres helse- og omsorgstjeneste.  Det er knapt noen som opplever så lite valgfrihet som eldre pleietrengende. Valgfrihet må handle om en reell mulighet til å få påvirke og skreddersy den hjelpen man trenger.  Vi mener derfor at en verdig eldreomsorg er en pleie- og omsorgstjeneste som setter den enkelte i sentrum. Målet er at kommunene skal kunne møte den enkelte pleietrengende på en bedre måte. Slik at det er mulig å klare seg mest mulig selv – så lenge som mulig – til tross for at man har behov for hjelp og pleie.
Vi mener at alle brukere skal kunne si at «ingen beslutninger skal tas om meg, uten at dette skjer sammen med meg». Dette gjelder beslutninger som tas på systemnivå, men særlig også beslutninger som gjelder for den enkelte bruker.

Fremtidens utfordringer
I 2030 vil vi ha 250. 000 flere eldre over 75 år enn i dag.  Det betyr at befolkningens alderssammensetning endres og kompleksiteten i oppgaveløsningen øker. Samtidig er det kraftig vekst i mottakere av omsorgstjenester som er under 67 år, som trenger hjelp og bistand fordi de har langvarige og kroniske sykdommer, funksjonsnedsettelse og psykiske og sosiale problemer. Fordi vi vet at den nye generasjonen eldre vil leve lenger vil likevel den største veksten i fremtidige mottakere av omsorgstjenester være blant eldre. Spesielt eldre med demens, sammensatte, kroniske lidelser og komplekse behov.  Når vi samtidig vet at den nye generasjonen eldre møter alderdommen med bedre økonomi og bedre helse enn noen annen generasjon før, tilsier det at fremtidens eldre har andre forventninger og krav til pleie- og omsorgstjenesten enn tidligere generasjoner.

Realistiske mål i dag
Regjeringen tar dagens utfordringer på alvor. Omsorg for eldre og pleietrengende foregår i kommunene og regjeringen har gitt kommunene et historisk godt utgangspunkt for å løse oppgavene med økte bevilgninger i 2015. På helsebudsjettet for 2015 økte bevilgningene til flere institusjonsplasser. Staten betaler nå halve regningen når kommunene bygger nye plasser. For 2015 fikk kommunene tilskudd til 2500 heldøgns omsorgsplasser. Et historisk høyt byggenivå.
Like viktig som trygghet for plass, er det at pasienten møter en faglig sterk og robust tjeneste. I dag er omtrent 35.000 av de som jobber med pleietrengende i kommunene uten helsefaglig utdanning. Det er en utfordring vi må møte bedre. Vi vet at all forskning og sunn fornuft viser at kvalitet fordrer kompetanse. Derfor satser vi sterkt på kompetanseutvikling i den kommunale omsorgen. Vi er godt i gang med et lærerløft i skolen. Nå trenger vi et sykepleieløft i omsorgen. Kompliserte lidelser krever kompetent helsehjelp. Det er bakgrunnen for at vi nå både setter fart i utdanningen av klinisk avanserte sykepleiere som vil ha kommunehelsetjenesten som sin arbeidsplass.
I stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjeneste som regjeringen la frem i vår, er
derfor økt kompetanse og ledelse i kommunen et høyt prioritert område.

Oldemor på skype
Den teknologiske utviklingen går raskt, men velferdsteknologi er i for liten grad innført i kommunene i dag. Norske kommuner bruker en minimal andel av sine årlige budsjetter til IKT-anskaffelser i helsetjenesten.  Derfor skårer også offentlig sektor i Norge lavere enn de øvrige nordiske landene når det gjelder innovasjon for å møte fremtidens helsetjenesteutfordringer. Bruk av velferdsteknologi kan gi flere mulighet til å mestre eget liv og helse, bidra til at flere kan bo lenger i eget hjem til tross for nedsatt funksjonsevne, og bidra til å forebygge eller utsette institusjonsinnleggelse.
De fleste av oss lever med nettbrett og smarttelefoner, mens dialogen med helsetjenesten stort sett fortsatt foregår svært analogt. Mange eldre «skyper» med familie som bor langt unna, men kan ikke kommunisere med hjemmetjenesten på samme måte. Tenk hvor trygt det ville være om hjemmetjenesten var et klikk unna på skjermen. Vi ønsker derfor en økt satsning på bruk av teknologi i omsorgssektoren. Teknologi skal ikke erstatte menneskelig omsorg og fysisk nærhet, men den kan bidra til å forsterke sosiale nettverk og mobilisere til økt samspill med tjenestene, familie og frivillige. Den kan også frigjøre ressurser i omsorgstjenesten som i større grad kan brukes til direkte brukerrettet arbeid. Det kan også bidra til å øke brukernes og pårørendes trygghet, og avlaste pårørende for bekymring.

Kultur for kvalitet
Å sikre kvalitet i tjenestene er ikke bare lederens eller politikerens ansvar. Vi må stimulere til en kulturendring i omsorgstjenesten som gjør at hver enkelt helsearbeider tar aktivt eierskap for kvalitet. Det innebærer også at pårørende og brukere må involveres mer, og at de aktivt trekkes inn som en stemme og ressurs i utformingen av tjenestene til den enkelte bruker. Høyre vil at det skal opprettes bruker- og pårørendeutvalg i kommunene. Vi mener samfunnet går glipp av enorme ressurser ved ikke å involvere bruker og pårørende på riktig måte. Om familieomsorgen fortsatt skal opprettholdes på dagens nivå, krever det en ny pårørendepolitikk som gjør det lettere å kombinere arbeid og omsorg, som anerkjenner og verdsetter pårørendes kompetanse og innsats, og som støttes faglig gjennom opplæring og veiledning.

En ny innretning av helse- og omsorgstjenestene
Nytt innhold, nye krav og nye faglige tilnærminger vil også kreve at kommunene må vurdere innretning og organisering av tjenestene sine. Det må tenkes nye måter å organisere og arbeide på som flytter dagens etablerte grenser, både mellom profesjonene og mellom virksomhetsområdene i kommunene.
Endringer i tjenesteinnhold, arbeidsformer og faglige tilnærminger vil kreve et tettere samarbeid mellom alle deler av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det er behov for at de kommunale tjenestene integreres bedre i hverandre for å oppnå mer flerfaglighet, mer kompetent oppfølging av brukere, samt bedre utnyttelse av personell og kompetanse i tjenestene. Frem til i dag har tjenestene i for stor grad vært organisert adskilt fra hverandre innenfor kommunene, noe som har vært med på å gjøre tjenestene lite koordinerte og
samkjørte. Det setter heller ikke brukeren i sentrum, men gjør at brukeren og pårørende ofte
må bruke mye tid på å finne frem og få hjelp i «systemet». Det er derfor i primærhelsemeldingen foreslått tiltak for mer samlokalisering av tjenester, og flere flerfaglige team i kommunene.

Ensomhetens utfordringer
De aller fleste ønsker å bo hjemme i eget hjem så lenge som mulig. Da er gode hjemmebaserte tjenester og tilpasset hverdagsrehabilitering viktig. Men en kompetent hjemmetjeneste løser ikke alt.
Kvalitet i hverdagen handler ikke bare om å motta kompetent pleie. Livsglede er like viktig. Mange får sin livskvalitet truet når mulighetene for sosial omgang og tilknytning til fellesskapet svekkes ved sykdom. Det er mye kvalitet i å få bo hjemme så lenge som mulig, men medaljen har en bakside. Mange eldre pleietrengende føler seg ensomme. Derfor må vi forstå bedre hvordan vi kan forebygge ensomhet og hvordan ensomhet påvirker den psykiske helsen til pleietrengende. Kanskje en løsning er å bygge flere seniorlandsbyer? Ikke bare de flotte demensladsbyene, men å bygge bofellesskap – der det kan være trygt å gå hjemmefra med rullatoren året rundt og spise måltider i selskap  med andre beboere. Og kanskje er en del av løsningen å invitere frivillige eldre inn i helsetjenesten som en ressurs. Det er mange eldre som ønsker å være der for andre, gjøre en forskjell og stille opp som frivillige. Denne uken la Helse- og omsorgsdepartementet sammen med Frivillighet Norge og KS frem en ny strategi for frivillig arbeid i helse- og omsorgssektoren. Målet med strategien er å redusere ensomhet og styrke den enkeltes sosiale nettverk.

Økt kvalitet og valgfrihet
Våre visjoner for eldreomsorgen er bare første steg på veien mot fremtidens omsorgstjeneste. Jobben må først og fremst gjøres ute i kommunene. Nytenkning krever faglighet, det krever ledere som leder sine ansatte og er endringsagenter. Våre tydelige mål og visjoner for eldreomsorgen fremover handler om økt kvalitet og mer valgfrihet. Vår jobb er å legge til rette for at kommunene der ute skal klare å skape de gode meningsfulle hverdagene for våre eldre i fremtiden.