søndag 12. mars 2017

Pasientenes sikkerhet, behandling og pleie svekkes av fryktkulturen innen helse-sektoren.

Eli Berg har skrevet boken "Hold munn eller gå! " ellers har jeg skrevet om mine egne erfaringer på bloggen til Trine Jaksland Graff og Verdig eldreomsorg før:

http://trijaks-graff.blogspot.no/2017/01/ti-still-eller-forsvinn.html?m=1

I min erfaring som tillitsvalgt så jeg mange tilfeller av manipulasjoner for å tilpasse leger og sykepleiere til systemet. Avvikssystemet var et av redskapene for å sette de ansatte på plass, stadig antydninger om at man ikke var effektiv nok, antydninger om manglende faglighet, at man ikke hadde gjort nok på tross av at man hadde arbeidet gratis overtid over 50% av ukens dager ble ikke tatt hensyn til. Frykten for å gjøre feil er stor i helsesystemet og brukes svært bevisst av enkelte ledere til å kontrollere ansatte. 

Arbeidsmengde og belastning var "ikke-tema for ledelsen". Jeg husker spesielt 7 tillitsvalgte som kollektivt fikk beskjed om at de bare kunne finne seg en annen jobb dersom de ikke godkjente ny turnus med redusert bemanning osv. 

Det er endeløse eksempler på fryktkulturen, men svært få tør å stå frem for da vet man at jungeltelegrafen går og man vil få store vansker med å få arbeid på sykehus. 
Problemet med fryktkulturen er at dersom man greier å "statuttere" et eksempel gjennom en person (lege/sykepleier) som alle vet mistet jobben sin pga. en varsling, eller reaksjon på arbeidsbelastning eller andre kritikkverdige forhold som ble rettet mot sykehuset, da har man fått kontroll på resten av arbeidsstaben. 

Unge leger uten fast kontrakt har store lån etter utdanning, er i etableringsfasen og er livredd for å miste sitt livsgrunnlag. Dessuten er legene avhengig av en jobb i sykehuset de jobber på for å bli ferdig med sin spesialisering. Ullevål sykehus f.eks har svært mange leger som må være der pga. sin spesialisering, derfor kunne en av lederne si til de tillitsvalgte; " ...dersom dere ikke gjør som jeg sier kan dere se dere etter en annen jobb, det er mer enn nok av leger som vil jobbe på Ullevål". 

Kjente profilerte person er med på å opprettholde fryktkulturen i helsevesenet og den er svært vanskelig å få gjort noe med. både Spekter, Høie og andre profilerte personer later som de taler pasientenes sak. 

Jeg har personlig sett hvorledes disse pasient-forkjemperne har undergravd sikkerheten i sykehusene ved å på legge leger og sykepleiere uforsvarlig høy arbeidsbelastning. I denne sammenhengen har Den norske legeforening og Ylf - Yngre legers forening vært særedeles edruelige i sin kamp, deres standpunkter har hele tiden vært å kjempe for gode arbeidsmiljø, gode arbeidsforhold og en forsvarlig arbeidsbelastning som selvfølgelig er den beste garantien for pasientens sikkerhet. 

Andre aktører i debatten forsøker å befeste sin maktposisjon slik som Spekter, andre forsøker å gjøre politisk gevinst. Slik Høie som lovet å ikke legge ned lokalsykehusene, stikk i strid med hva han har gjort. Atter andre "helseaktører" forsøker å befeste sin egen maktposisjon innen sykehusene ved å "tale pasientenes" sak mens de egentlig er medløpere med en ledelses-styring som utøver fryktkultur. 

Helsepartiet har kommet som en frisk pust inn i helsedebatten og det blir spennende se om de greier å skille klinten fra hveten og gjennomskue hvilke samarbeidspartnere som dytter pasientene foran seg for å oppnå egne behov for makt innad i sykehusene. 

Mange helsearbeidere er heltemodige og får stoppet sin karriere pga. at de går mot systemet som er selvgenererende. Dvs. fra topp til bunn virker samme mekanisme, på gulvet blir man truet med at man ikke er positiv nok, er problemfokusert, er ineffektiv, blir kalt inn til uformelle samtaler eller får regelrette overhøvlinger. 

På mellomleder-nivå blir man skviset på f.eks økonomi og hele tiden utsatt for et umenneskelig press om å overholde altfor trange budsjetter i forhold hva som er pålagte arbeidsoppgaver. Noen ledere nekter å godta toppledelsen press slik Olav Røise gjorde, med det resultatet at vi dessvere ikke har ham i stillingen som leder lenger. Andre ledere spiller med Spekters umenneskelige arbeidslivspolitikk hvor arbeidstagerne undertrykkes og utnyttes til det ytterste med støtte fra svært mange politikere bl.a helseminister Høie. Helt på toppen sitter direktørene som også er et slags offer for denne fryktkulturen. De vet at dersom de ikke gjennomfører politikken som er lagt av Helseforetakenes styrer så er deres dager som direktører talte. Spørsmåletet er: "Hvem er syvende far i huset? Hvem er det som initierer dette misbruket av helsearbeiderne og som gjennom fryktkulturen gjør pasientenes liv til et mer utrygt liv"?


Henning Økland
Spesialrådgiver, 
Legespesialist i Indremedisin og Geriatri