Vi bor i et land hvor vi ikke risikerer å bli plutselig hjemsøkt av terrorister, regjeringssoldater eller bander som robber hus og folk.
Vi liker den tryggheten og reagerer negativt på krig, terror, overgrep fra såvel statsmakter som gangstere.
Vi har aldri opplevd noe slik, og vi vet ikke hvordan vi hadde blitt om vi ble utsatt for slikt.
Ville vi blitt nervøse, ville vi blitt aggressive?
Eller om vi visste og kjente personlig til slike overgrep og bodde her i Norge. Hvordan ville vi reagert?
Ville vi bli provosert av de som satt i sine fredelige stuer, de som brydde seg mer om sine potteplanter enn sine medmennesker som ble jagd, terrorisert og mishandlet?
Ville vi blitt apatiske og skuffet over våre norske medsøstre og brødre, eller ville vi blitt irriterte, aggressive og provoserte?
Vanskelig å si når vi ikke har hatt opplevelsen av å bli jagd på flukt, diskriminert for vår kulturelle og etniske bakgrunn.
Det er mange typer flyktninger.
Det er flyktninger som stikker hodet i sanden og ikke vil ta ansvar for viktige oppgaver i samfunnet. Den type mennesker som flykter fra sitt medmenneskelige ansvar finnes det for mange av i dag i dagens samfunn både blant politikere og andre
Så er det de menneskene som flykter fra krig og sult. Det er flyktninger som er mer fattigslige, lettere å angripe, trykke ned eller se ned på og mistenkeliggjøre
Vi har møtt mange flyktninger, av mange slag.
Noen mennesker er så svake at de ikke greier å flykte. Det kan være gamle som ikke har pårørende som kan hjelpe seg inn i verdige omsorgsforhold. Eller barn, voksne og gamle i områder av verden hvor de er fanget i elendighet.
La oss støtte alle gamle til verdige liv!
For å gi de gamle bedre alderdom trenger vi ikke forverre helsearbeideres arbeidsvilkår slik det kan virke som eldreministeren planlegger.
Vi trenger heller ikke finne «syndebukker» blant de som trenger trygghet og sikkerhet. Og har det mer enn vanskelig nok fra før.
I våre fredelige stuer, i våre hus, i våre hager liker vi ikke at folk er høylytte og bruker ord som fuck, helvete eller for den saks skyld «hettemåke», «lykkejeger» som omskriving for flyktning. Vi liker heller ikke Listhaugs utrykk som «godhetstyranner» og heller ikke hennes trusler mot biskop Byfuglien om å redusere statsstøtten til kirken dersom den involverte seg inn i samfunnet som aktiv forkjemper for med-menneskelighet.
Det er mange aspekter man skal tenke på og det er mange fokus man kan velge.
Folk, klær, språk og manerer, men for oss blir alt det uvesentlig dersom for eksempel fine ord bare er tildekket likegyldighet.
Språk kan misbrukes og mistolkes, men det kan også tolkes riktig der språket kanskje ikke passet helt bra inn i våre fredelige stuer. Dersom vi greier å strekke vår bevissthet utenfor vårt eget stuebord.
For aller verst stilt er det med dem som har flyktet inn i sin egen egoisme, hvor det ikke er rom for empati med de medmenneskene som lider.
Ensomheten og tomheten som etterhvert uthuler slike mennesker kan ikke fylles av all verdens rikdom.
Verdig eldreomsorg ønsker ikke å sette sårbare grupper opp mot hverandre. Vi arbeider for medmenneskelighet. På kryss og tvers av kulturer, religioner, folkegrupper og aldersgrupper.
Trine Jaksland Graff og Henning Økland
