Mitt navn er Anita Borgvang. Jeg er fysioterapeut, driver eget institutt ( Romerike Fysioterapi), er samfunnsengasjert og stiftet “Helsepartiet” sammen med Lise Askvik 8.10.16. Helsepartiet ble dessverre ikke hva jeg håpet på. Makt og posisjon ble etterhvert viktigere enn sak og jeg har derfor trukket meg fra alle verv i partiet.
Jeg ble utrolig glad da Trine spurte om jeg kunne tenke meg å skrive litt om mitt hjertebarn, rehabilitering, her på siden. Dette området innen helsevesenet har vært forsømt gjennom mange år. Litt merkelig egentlig da dette jo er en del av helsevesenet hvor det virkelig kan SPARES penger !
Tenk dere hva vi kan spare ved å få sykmeldte kjappere tilbake til arbeidslivet ! Tenk hva vi kan spare ved å gjøre eldre mer selvhjulpne !
Politikere har jo en tendens til å måle alt i penger….så hvorfor ser de ikke dette ? Eller kanskje det går på viljen til å se ?
En “bivirkning” av rehabilitering vil jo også være at mennesker får økt livskvalitet og et verdigere liv !!
Jeg kan ta et eksempel fra min egen hverdag. Vi hadde en eldre parkinsonpasient som hadde stått på venteliste hos oss ca. 1 år for å få hjelp. Han hadde behov for hjelp fra hjemmesykepleien 3 ganger i døgnet. Måtte ha hjelp til alt fra personlig hygiene til påkledning og matlaging. Han greide ikke en gang å åpne dører selv og sto på venteliste for plass på sykehjem. Vi tok ham inn for trening på instituttet. Etter 3 mnd med intensive trening så kunne han si fra seg all hjelp hjemme, kunne gå på butikken for å handle selv og han sa fra seg ventelisteplassen til sykehjem ( under forutsetning av at han kunne komme inn dersom behovet ble større igjen).
Dette er ingen enkeltstående solskinnshistorie. Dette kan være en realitet for ALLE dersom det virkelig ble satset på rehabiliteringsfronten. Da holder det ikke med en såkalt “Opptrappingsplan” som jeg heller kaller en “Nedkuttingsplan”. Regnestykket for dette er enkelt : Fjerning av “Diagnoselisten” gir en “besparelse” på 140 mill. ( tall fra HOD) I tillegg reduseres rammetilskuddet til kommunene 175 mill. Dette utgjør en besparelse på 315 mill og da er det jo “fantastisk” at det bevilges 200 mill på en “Opptrappingsplan”.
Vi vet jo alle hvor viktig det er med tidlig rehabilitering av slagpasienter. Det kan være helt avgjørende for å få tilbake funksjon i en berørt arm eller et ben. Ja, det er helt avgjørende for å få tilbake livskvalitet og et verdig liv. Vel og bra med et pakkeforløp for denne pasientgruppen, men problemet er at pakkeforløpet stanser etter at den enkelte blir skrevet ut fra spesialisthelsetjenesten og tilbake til hjemkommunen.
Det må en helt annen satsning til for at rehabiliteringssektoren skal få en opptrapping. I penger anslås dette til ca. 500 mill . Da vil vi få et løft for en sektor som har vært “glemt” – eller strøket av listen - i lang tid.
Så det er ingen tvil om hva som er mitt nyttårsønske for det kommende året !
Ta vare på hverandre og lykke til i 2018 !
