Jeg tror tiden er inne til og bli høylydte. Protestere på mangelfull faglig forsvarlighet og manglende omsorg for våre foreldre som må bo på sykehjem. Kalle en spade for en spade.
Jeg skriver - fordi ingen må tro- selv om man paradoksalt nok- må kjempe seg til plass- ønsker og bo der. Selvsagt finnes det unntak- det finnes gode sykehjem med fokus på kvalitet-fokus og trygghet for være gamle foreldre-men de tror jeg er et unntak.
Min mor måtte på sykehjem etter lang tids økende invalidisering- over natta- brått og brutalt. Som på alle andre sykehjem så sliter de med bemanning og innhold for de eldre.
Min mors hverdag er 23 timer i seng. Min fantastiske mor. Hun er blitt et levende skjelett fordi hun har for lavt ernæringsinntak i forhold til behov. Hun har fått innvilget en spesialrullestol til 49 0000 kroner som hun ikke kan bruke fordi hjelpemiddelsentralen ikke klarer og tilpasse den til henne. Pågående klaging til avdelingen har ikke hjulpet. Slakk ledelse. Hvorfor skjer det ingenting ? Min mor. Ved inntak- Hun måtte fylle ut et 4 siders langt skjema om hvem hun var, hva hun likte og spise og interesser. Hun er interessert i kultur, musikk, ut i naturen, bøker og håndarbeid. Hva blir hun tilbudt ? Bingo. Filmstunder. Komedier.
Hun er i stort behov av fysioterapi fordi nakken hennes har stivnet. Hun kan ikke bevege den til høyre eller venstre. Siste bestilling ble gjort for 3 uker siden. Det het seg. "Nå skal din mor få fysioterapi man- ons og fredag. Hun ble så glad. Hun venter enda.
Min mor har ventet på at en ergoterapuet fra hjelpemiddelsentralen skal regulere hennes flotte stol slik at målet om og sitte opp kan bli oppfylt. Målet er at hun skal kunne sitte oppe ved måltider og totalt 1 time. Av døgnets 24 timer hadde det vært fint. Når har det gått 6 måneder og min mor venter fremdeles. Så fint det hadde vært og kunne sitte oppe ti minutter ved middagsbordet uten smerter i en stol som kostet 49 000 kroner.
Ubrukelig.
Helt siden hun ble sykehjemspasient har hennes fysiske, psykiske helse blitt redusert. Også hennes livsvilje,det åndelige er svekket. Hun har en BMI langt under det forsvarlige. Det heter seg, "hun får det hun ønsker". Så fint, hva ønsker hun da ? De får middag levert fra storkjøkken. Den kommer i store innpakkede vakumplastbeholder som ser ut som grisemat. Potetene er hermetiske. Kan min mor få alternativ kost ? Ønskekost. Det heter seg da, det er umulig for kjøkkenet og levere annen mat enn det vi får. Hun avmagres og sultes ihjel. Jeg grøsser, og tankene vandrer, hva med de som har glutenallergi ???? Bare som et eksempel. Magesekken krymper og matlysten forsvinner. Hun er mett etter 5 spiseskjeer suppe.
Det heter seg det blir kompensert med at personalet kan lage mat på enhetens kjøkken. Så fint. Vi bestilte spagetti med kjøttsaus. Nei, det var vanskelig, det hadde de ikke tid til og noen måtte handle inn maten. Så foreslo en sykepleier, " hva om du handler inn fjordlandsmiddager" ?
Hva mener du Bent Høie ? Var dette et godt forslag ?
Til lunch, rundt halv ettiden, kommer personalet inn. De tar med seg en suppetallerken eller nudler. Det høres fint ut, med suppe. Så fant jeg ut, suppen de tilbyr er suppeposer man blander ut i varmt vann, trekk og vips ferdig. De tilsetter fløte og proteinpulver for å øke næringsverdien. Blir ca 50 kcal med 1.5 dl suppe og fløte. De har to sorter. Blomkål suppe eller tomatsuppe. Hun får egg oppi tomatsuppen.
Min mor ligger bakover i sengen, halvhøyt hjertebrett. De setter det forann henne, gir henne et glass varm saft som står på sidebordet. Så går de. Hvem spiser slik ? Dette syntes personalet er helt greit og blir uforstående når jeg , datteren sier hallo stopp litt her. Min mor må hjelpes opp i sengen, slik at hun i det minste sitter. Hjertet mitt gråter. Jeg er rasende, men kan ikke vise det. Mest av alt er jeg rystet. Min mor klager ikke. ikke på dette. Hun vil ikke ha mat. Hun er ikke sulten. Og personalet gjemmer seg bak " hun får det hun vil ha ". Løgn, bortforklaringer, fraskrivelse av ansvar.
DE GIDDER IKKE: DE SER IKKE. Personalet er også et offer for en ubrukelig system som rammer de eldre. Dette hadde ikke vært godtatt i noen annen næring. Hvorfor har vi ikke protestert før og stilt krav ?
Jeg er datteren, jeg bor 55 mil unna, og får ikke fulgt opp det daglige. Så gjerne jeg skulle sittet der hver dag- og motivert henne til å spise.
Nå har jeg fått nok - og nå er jeg høylydt.
Jeg tror ikke dette sykehjemmet er det eneste som ikke klarer, er i stand til og yte faglig forsvralig helsehjelp. Systemet er ikke tilrettelagt for at sykehjemsbeboere skal kunne ha et liv med innhold. Det blir ikke bevilget ressurser.
Min mor kommer til å dø av underernæring- ikke alder. Og jeg godtar det ikke. Men det er kanskje ikke så farlig.
Kristin Eide
