tirsdag 12. januar 2016

Pårørendeaksjonen; borgervern for de eldre

Dagbok: ”Kjære bestemor”
Jeg hørte at mamma gråt i går kveld da vi kom fra sykehjemmet. Hun snakket med pappa og fortalte at nå var det en ny dame som hadde flyttet inn på rommet til deg, etter at den forrige døde.  Damen var ganske syk og lå og skrek og ropte hele tiden etter hjelp. Du bestemor, som ikke kan snakke, og heller ikke gå, må ligge og høre på dette og det må alle besøkende også. Mamma er fortvilet for hun vil så gjerne ha ro og tid til å hjelpe deg med maten og se på gamle bilder og høre musikken du liker. Men det blir ikke så lett når det er så mye uro, og damen trodde at mamma jobbet der og ba henne hele tiden om mer saft. Hun fikk medisiner og da ble hun roligere.  Hvorfor kan ikke du få ha rommet ditt alene så vi alle kan få være der sammen? Det synes jeg er rart selv om jeg bare er 10 år.           Glad i deg bestemor ”

På telefonen: ”Hei far!
Håper du har det bra selv om jeg ikke får sett deg nå før til påske. Syns du var blitt tynnere nå, så vær så snill å spise det som hjemmehjelpen setter frem , ok? Ja, jeg forstår at du ikke har så mye appetitt når du ikke kommer deg ut og er mye alene, men du må spise vet du. Og ta medisinene dine. Hvordan går det med såret på foten? At det er så mange nye som kommer til deg? Ja forstår at det er slitsomt med alle disse nye ansiktene og navnene. Er du svimmel sa du? Falt nesten på badet? Da bør du vel ta en tur til legen da? Kan noen fra hjemmesykepleien følge deg? Tror ikke det nei. Da får jeg ringe kommunen og høre om det finnes noen som hjelper med det, hvis ikke så får jeg høre med Lise og Tore som bor i nærheten.  Er ikke så lett for meg å komme vet du når vi bor 50 mil unna. Ringer deg tilbake når jeg har sjekket litt. Ha det fint så lenge!”

Bekymringsmelding til kommunen:
”Vi ber om at det er noen fra hjemmetjenestene  besøker fru Svendsen i gate x, husnr y. Vi er nærmeste naboer, og sett at hun har vært rask og frisk i mange år, selv om hun nå er godt over 80 tror vi. Men nå er vi bekymret fordi det virker som hun ”roter” litt. Hun kan plutselig stå utenfor huset i nattkjolen midt på dagen. Lysene er på hele tiden. Vi ser ikke at hun får besøk av noen og hagen er overgrodd. Vi hjelper gjerne til men dere må sjekke hva som er ståa først og se om hun trenger hjelp fra kommunen. Hilsen naboene i nr z.

Pårørende – vi bryr oss om og vi bryr oss!
Pårørendeaksjonen ble dannet spontant etter en NRK reportasje vinteren 2013, om at tidligere hudlege Ole Fyrand, som var rammet av demens, ble medisinert uten at pårørende ble informert, på sykehjemmet hvor han bodde. Reaksjonene var sterke. Mange tenkte at hvis helsevesenet gjorde dette mot en av sine egne – hva kan da ikke skje? Årsaken var å forhindre uro og vandring. Fyrand sin kone valgte å ta mannen sin hjem igjen og fikk ham senere på et annet sykehjem , hvor nok personale og tid gjorde at medisinering ikke var like nødvendig.
Vi pårørende kommer i alle varianter og er som mennesker flest. Våre eldre – de som vi bryr oss om, er også som mennesker flest, og vi har alle våre sterke og svake sider. De fleste av oss få leve lenge og ha god helse til det går mot slutten. Men en gruppe av de eldre vil også alltid bli syke og trenge vår hjelp, og de vil trenge det over mange år. Det er disse vi tenker særlig på og bryr oss om og med!

Helsevesenet presses – de pårørende trengs
Vi pårørende vil også at våre eldre skal ha det godt. Vi ser at de har det godt når dere som yter den profesjonelle omsorgen  har det bra på jobb! Sånn er det i arbeidslivet også – jobbtrivsel er viktig.
Det finnes mange steder hvor stell, omsorg og pleie er helt utmerket og hvor man ser den enkelte hjelpetrengende eldre og inkluderer de pårørende. TUSEN TAKK til alle dere som er der og gjør den gode jobben hver dag og strekker dere langt og lenger enn langt!
Likevel  ser vi at det kan gjøres grep for å sikre bedre omsorg . Mange steder så er de pårørende en naturlig og viktig uformell omsorgsyter og en del av frivillig innsats i både hjemmetjenester og sykehjem. Dette må vi sikre at vi bevarer videre, men at vi også får si fra på vegne av de som mottar tjenester, når de ikke kan si fra selv.

Vi har derfor disse sakene som er viktige for oss:

Å få til selvstendige Pårørendeutvalg  hvor ledelse og ansatte deltar, for sykehjem og for hjemmetjenester. Her kan pårørende få og deles informasjon, ta opp saker på vegne av fellesskapet, diskutere og finne gode løsninger (Som FAU i skolene). Pårørendeutvalg og ansatte/ledelse bør stå sammen overfor kommunens ledelse.


Vi vil ha slutt på aldersdiskrimineringen i kommunene overfor de eldste og sykeste! Det er ofte her det kuttes når det skal spares og det virker som om det er fordi ”de bare er gamle”.  Vi vil være en stemme i den offentlige og lokale debatten om dette.

Vi ønsker Politiattest for alle som skal jobbe innen helse og omsorg og har levert inn høringssvar på at det må være obligatorisk. Vi mener det også bør gjelde der frivillige er alene med eldre brukere.

Vi ønsker nok ressurser, personell  og kompetanse så det er tid til en tilpasset  verdig  omsorg for den enkeltes behov. Det blir økende antall enslige eldre i årene som kommer og vi må fange opp de uten egne pårørende eller nettverk.. Vi vil stadig utfordre tanken om at hjemmet er det beste for alle eldre. Vi tror at det finnes mange løsninger og at nye tanker kan tenkes om det.

Å få til verdige avslutninger for de eldre, uten at de er kasteballre for økonimiens skyld er et viktig område for oss. Å leve og dø med verdighet er en menneskerettighet.
Vi ønsker at enkeltrom ER det som skal tilbys på sykehjem, uten at det kan endres som vedtak av politikere, for å spare. Dobbeltrom til de som vil og trenger det. Dette må klargjøre på høyeste nivå.

Det angår oss alle – og vi blir eldre selv!

Pårørende - vi er barn, svigerbarn, barnebarn og oldebarn, partnere, naboer, venner, tidligere kolleger. Og mest sannsynlig deg selv en dag!


Å få gode år som syk og eldre er viktige både for den enkelte eldre, men ikke minst for alle rundt som skal leve videre etterpå. Dårlig samvittighet plager mange av oss, vi kan være redde og  vi føle at vi ikke strekker til. Men vi tør påstå at det er vi som kjenner ganske mye til om hvem den enkelte var og er og vil bidra til omsorgen på den måten, på hvert vårt vis. Også i familier kan situasjoner være komplekse. Derfor – ta vår utstrakte hånd, hør på våre frustrasjoner og se på oss som et viktig  bindeledd til den enkelte pasient og bruker. Vi har faktisk hatt disse eldre i våre liv i ganske så lang tid.

Med ønske om et godt samarbeid,
Hilsen oss frivillige entusiastene i Pårørendeaksjonen