Det hele begynte som en spøk tidlig på høsten fra ei venninne av min søster, som også jobber i helsevesenet. De snakker og sykehjemskatten eller sykehjemshunden så hvorfor kunne vi ikke ha en sykehjemshest? Søsteren min sa:" ja da kommer vi". Flere lo av dette påfunnet. Vi kunne vel ikke ta med en hest inn på et sykehjem ?? Det var nok ingen som trodde særlig på oss da vi snakka om dette. Men vi satte vi en dato og sa at da kommer vi. Vi fikk tilbakemelding fra ledelsen at vi bare kunne komme. De eldre som bodde på Fosslia, som plassen heter gledet seg masse.
Vi trappa opp med minishetlandsponnien som heter Yade på sine 170kg. Vi gikk inn ytterdøra til boligen, og jeg skal si øynene deres ble store da de så hva som kom trampende inn i stua. Vi ble tatt godt i mot med mye smil å glede fra de eldre.
Det var en mann som satt i leiligheten sin og ikke trodde at det var en hest på stua. Vi fikk en kommentar fra den eldre mannen som sa at "å lyge meg full det klarer dere ikke". Så da endte det med at vi tok ponnien med inn til denne eldre mannen.
Det er ikke hver dag man får en hest inn på soverommet. Vi var innom alle de 4 boligene og alle leiligheter på bofellesskapet på Fosslia, og det å se så mange eldre lyse opp var helt utrolig.
Siden den første gangen har vi vært på besøk i de samme boligene en gang til. Vi har også vært på Vikhammer helsetun en gang, og der ble vi tatt like godt i mot av de eldre. Eldre som har vært sengeliggende pga. sykdom og som de ikke hadde sett ett smil fra på lenge, lyste opp. Tydelig glade for å få besøk av den lille hesten. Vi tok heisen med hesten mellom etasjene. Dette lever vi lenge på var det flere som sa, og noen sa de tenkte tilbake på de gode minnene fra da de hadde hest på gården.
Vi blir utrolig rørt at å se gleden blant de eldre når vi drar rundt.
Planen er å ta en tur til på både Fosslia og Vikhammer før jul. Vi har også fått flere etterspørseler om å komme til andre plasser. Vi gleder oss, og kommer til å fortsette med dette.
