Et forslag til hvordan kommunene kan spare uten at det går utover eldreomsorgen.

I dette innlegget kommer jeg helt sikkert til å provosere mange, men nå er jeg selv veldig provosert. Etter å ha lest innlegget om en dame på 90 år som bor i en blokkleilighet alene. Hun har plager etter to armbrudd, samt hjerteoperasjon og hofteoperasjon. Men heretter får hun hjemmehjelp kun én gang i måneden.

Mener kommunen og politikerne det er nok at en dame på 90 år får vasket sin leilighet en gang i måneden? Er det noen som bare vasker toalett og kjøkken en gang i måneden? Hvor ofte blir offentlige kontorer og lokaler vasket?

Her mener jeg kommunene kan spare mye. Hvis eldre mennesker på 90 år, ifølge kommunen bare behøver vask en gang i måneden kan det vel ikke være nødvendig med vask på offentlige kontorer mer enn et par ganger i måneden. Resten kan vel de ansatte ordne selv. Tørke litt støv, mopper litt og ta med seg søpla når de går. Gratis trim og de vil spare kommunen for store summer, som de heller kan investere i eldreomsorgen. Hva tenker dere om det?

Dette har blitt en dagligdags ting for oss pleiere på sykehjem. Ingen som vasker hver dag der og jeg har ofte både vasket toaletter og gulv. På pasientrom som har vært slik at jeg synes det har vært en skam. Hvis vi som pleiere kan bli pålagt alle disse "ekstrajobbene" kan vel også ansatte på offentlige kontorer gjøre det samme tenker jeg.

Hygieniske forhold er vel mer viktig hos syke og pleietrengende mennesker enn på offentlige kontorer?  Eller er den ikke? Det går an å bruke plastovertrekk når en beveger seg inn på et offentlig kontorer eller inne på rådhuset i kommunene. Innføre skofri sone. Og kanskje de oftere kan ha hjemmekontor.

Videre kan jeg oppfordre de som jobber i kommunene til å betale eller ta med seg mat og kaffe til forskjellige møter. Det er vel ikke verre det enn at pårørende flere steder må betale for en kopp kaffe når de kommer på besøk til sine på sykehjemmet. Eller der man skal spare på maten til de eldre på sykehjemmet, som spiser lite og har dårlig matlyst fra før.

Jeg lurer på hva disse innleide økonomene/ konsulentene egentlig ser etter når de skal spare inn i en kommune. De spør i alle fall ikke oss som jobber med og hos de eldre. Det går alltid utover de som har minst fra før, og de som sier minst og er svakest på mange måter.
Hva skjer med ledere som kan forsvare slike ting på en glatt og overflatisk måte i avisene og media. Vet de egentlig hva de snakker om når de sier at "Ja det var forsvarlig..." eller er det bare innlærte fraser som kommer ut

Jeg vet dette er satt på spissen, men det jeg ønsker å få frem er hvor lett det er å innføre sparetiltak i eldreomsorgen. Hos de mest sårbare, og de som ofte ikke tar til motmæle. Tenk dere hvilke ramaskrik det ville blitt hvis noe av det jeg har skrevet over ble innført. Da hadde folk trodd det var aprilsnarr.


Hvorfor må de eldre tåle alt? Er det ikke på tide å bevilge mer penger til eldreomsorgen?
Jeg mener også det burde være likt for eldre i alle kommuner. Alle eldre i Norge bør få en verdig eldreomsorg, med omsorg, pleie, trygghet og god mat. Det er på tide å finne andre måter å spare penger på, på tide å behandle våre eldre med verdighet og omsorg slik at den siste tiden deres blir så god som overhodet mulig.