Spørsmål til organisasjonen Livsglede for eldre fra mange av oss som følger Verdig eldreomsorg.

I en blogg på Verdig eldreomsorg den 10.september i år (http://trijaks-graff.blogspot.no/2016/09/livsglede.html), og på Sykepleien blogg (https://sykepleien.no/blogg/2016/09/kvalitetsstempel-hva-betyr-de-0), den 15.september i år, 2016 stiller vi på denne siden Verdig eldreomsorg spørsmål om hva kvalitetsstempelet «livsgledesertifisert sykehjem», egentlig er verdt?

Dn 7.okt. 2016 lover organisasjonen de skal opprettholde løftet om sertifisering av halvparten av alle landets sykehjem fram til 2020, på tross av at de ikke får økte bevilgninger.

Foreløpig har ikke Livsglede for eldre gitt oss på Verdig eldreomsorg, noe som helst svar. Det eneste de har gjort er å studere forfatterens CV og granske vedkommendes ansattforhold. De har også invitert til, og gjennomført en samtale, med forfatter av bloggen og kritikken. De kunne imidlertid, i samtalen, ikke gi forskningsbaserte bekreftelser på hva de hevder å oppnå med sitt program. De kunne bare gjenta sine fine ord, på overfladisk nivå, om personsentrert omsorg og aktivitet i sykehjem, samt at holdninger til hjelpepleiere, sykepleiere og ufaglært pleiepersonale i norske sykehjem er dårlige, med uakseptable kulturer.  
Vi på Verdig eldreomsorg er ikke så interessert i å forsøke å slå ned på et enkeltmenneske, på grunn av kritikk. De som stilte til samtale med forfatter av blogg, for å forsvare eget arbeid, har all grunn til respekt, som de enkeltindivider de er. 

Det vi imidlertid fortsatt etterlyser, er et svar på kritikken mot kvalitetsstemplet, mot sertifiseringsordningen, slik den er. 
I Fagbladet i dag, den 7.oktober, (http://fagbladet.no/seksjon-helse-og-sosial/livsgledesertifikat-til-annet-hvert-sykehjem-i-2020-6.91.415187.4727ec1534)  står organisasjonen atter fram og hevder at nettopp de, organisasjonen for livsgledesertifisering, skal forbedre livsgleden i norske sykehjem. Da ønsker vi å be om svar på følgende spørsmål, fra stiftelsens generalsekretær, Arnt H Jerpstad. Vi ønsker ikke svar til oss som enkeltpersoner på siden Verdig eldreomsorg, men vi ønsker at alle våre følgere på siden skal vises den respekt, at de får et svar på spørsmålet om kvalitetsstempelet Livsgledesertifisert sykehjem virkelig har en verdi. Vi ønsker at organisasjonen, fortrinnsvis ved generalsekretær, offentlig kan besvare følgende spørsmål:

1. Hva betyr, eller hvordan definerer, organisasjonen livsglede i forhold til livskvalitet?

2. Kan Livsglede for eldre bekrefte at pasienter, slik de to beskrevne, i ovennevnte blogg, ikke kan forekomme i et livsgledesertifisert sykehjem?

3. Kan Livsglede for eldre dokumentere at pasienter i Livsgledsertifiserte sykehjem har en høyere livskvalitet enn pasienter i sykehjem uten livsgledesertifisering har?

4. Kan Livsglede for eldre  dokumentere lavere bruk av tvangsvedtak for pasientene i sine sykehjem, enn sykehjem som ikke er livsgledesertifisert?

5. Kan Livsglede for eldre dokumentere at deres prosjekt gir en større livskvalitet for pasientene i de sykehjem som er sertifisert, enn i sykehjem som kun har satsning på tilstrekkelig antall og riktig kompetanse i personalgruppen?

6. Kan Livsglede for eldre dokumentere at de har lavere sykefravær enn i sykehjem uten livsgledesertifisering?

7. Kan Livsglede for eldre dokumentere at de har større personaltilfredshet enn i sykehjem uten sertifisering?

8. Kan Livsglede for eldre  dokumentere større pårørendetilfredshet i sine sykehjem, enn i sykehjem uten sertifisering?

9. Kan Livsglede for eldre dokumentere større pårørendetilfredshet i sine sykehjem, enn i sykehjem med som har satsning på tilstrekkelig antall ansatte og riktig kompetanse?

10. Kan Livsglede for eldre dokumentere at de over hele linja gir hva de lover? 

SPEIL

Den vet ikke
hvordan han ser ut
som aldri har sett seg sjøl
speilt i et medmenneskes klare
forskende øye.

Hans Børli: På harmonikk 1991

TANKER OM SYKEPLEIE, 2016 HVA DET ER, OG HVA DET IKKE ER

Hva er sykepleie? Nå I 2016?
Jeg tror det er mange troer, meninger og tanker om dette her. Men om disse tankene, troene og meningene er riktige? Se det er mitt store spørsmål. Derfor vil jeg nå skrive litt om nettopp dette her.

"Sykepleierens særegne funksjon er å hjelpe individet sykt eller friskt å utføre de gjøremål som bidrar til god helse eller helbredelse (eller en fredelig død), noe han ville gjort uten hjelp om han hadde hatt tilstrekkelige krefter, kunnskaper og vilje", sier Virginia Henderson. Dette er også den definisjon som det internasjonale sykepleiesamfunn bruker på hva sykepleie er.

Men en definisjon gjør det ikke alltid like enkelt å fange hva det er som faktisk ligger i definisjonen. Derfor vil jeg nå i det følgende dele mine kunnskaper, erfaringer og tanker omkring dette her.
Hva er sykepleie, sett fra mitt ståsted!
Tidligere har jeg sagt, på min måte, sykepleie er å assistere pasienten. Det er jo nettopp det som ligger i denne definisjonen her. Men hva betyr det?

Dette blir neppe en kortfattet tekst. Så enkelt er det ikke å beskrive dette her. Derfor tenker jeg nå først å komme med en tekst som rommer de større overskrifter av hva sykepleie er og ikke er. I de følgende tekstene vil en utdyping av disse overskriftene komme. Muligens vil det også bli flere underkapitler av enkelte av de større overskriftene.

Jeg tenker ikke å lage en lærebok i sykepleie. Det er veldig langt fra min intensjon. Så detaljert i de enkeltvise elementer har jeg ikke tenkt å gå. Det er tanker rundt hva sykepleie er og ikke er jeg vil formidle nå, på et litt mer overordnet plan.

Sykepleie skal altså hjelpe individet sykt eller friskt å utføre de gjøremål som bidrar til god helse eller helbredelse (eller en fredelig død), noe han ville gjort uten hjelp om han hadde hatt tilstrekkelige krefter, kunnskaper og vilje.
Hva betyr det?
Og hva er sykdom? Eller hva er helse?
Hva er helbredelse? Og hva er en fredfull død?
Her ser man strakst en uendelig kompleks problem- og målsammensetning. Ikke noe som kan beskrives lettvint og kjapt.

Og hva er det å ha tilstrekkelig krefter, kunnskaper og vilje?
Tjaa, det er nok heller ikke så enkelt og udiskutabelt å fange kanskje?

Det er altså en ganske så formidabel oppgave jeg her tar på meg.
Jeg tror likevel, det er en viktig oppgave, for mange fler enn meg, at jeg tar den på meg.
Det er vanskelig å gripe tak i hva sykepleie egentlig og faktisk er. Samtidig så utgjør sykepleiefaget, og sykepleiere en vesentlig arbeidsgruppe i vårt samfunn i dag. En arbeids- og faggruppe det bare blir større og større etterspørsel etter. Mange har dessuten en klar formening om hva sykepleiere skal være, ofte uten at de kanskje egentlig har så stor innsikt i hva sykepleiefaget egentlig er? Uten å vite hva sykepleiere faktisk er utdannet til å ta ansvar for?

Med min mangeårige, og sammensatte erfaringsbakgrunn, som det intellektuelle vesen jeg er, tror jeg faktisk at det er uendelig viktig å få fram i lyset, til mange, mange flere, hva sykepleie faktisk er. Så jeg kaster meg nå ufortrødent ut i denne nesten umulige oppgave her. Så får vi se hva som kommer ut av det. Til de som måtte orke å følge med.

Jeg har altså innledningsvis her vist hva Virginia Henderson, og ICN (International council of Nursing) sier om hva sykepleie er. Hva slags andre ord er det som ofte går igjen når det snakkes om hva sykepleie er?

Sykepleie skal ivareta pasientenes behov både fysisk psykisk, sosialt og åndelig. Altså når krefter, kunnskaper eller vilje svikter, så skal sykepleie hjelpe pasienten å imøtekomme sine behov, både fysisk, psykisk, sosialt og åndelig.

Sykepleie er «minimedisin», Det vil si, medisinfaget er et sentralt element i sykepleiefaget. Sykepleie dreier seg på en eller annen måte om å bidra til behandling av sykdom, i medisinsk forstand.

Sykepleie er et selvstendig fag. Og sykepleie har et selvstendig ansvar i pasientbehandlingen.

Sykepleie er lagarbeid.

Sykepleie har med kroppsvask, og med matinntak å gjøre. Sykepleie har med dagliglivets aktiviteter å gjøre.

Sykepleie har et eller annet med omsorg å gjøre. Å nevne dette her gjør det umulig å ikke ta med spørsmålet; - hva i alle dager er omsorg?
Omsorg til pasienter er faktisk lovfestet i Norge, men hva er omsorg?

Sykepleie er relasjonelt.

Sykepleie er kunnskapsbasert pleie og omsorg. Kunnskapsbasert betyr at sykepleie skal utøves i tråd med forskningsbasert viten, ikke bare tro, mene og synes.
Trenger man forskningskunnskap for å vaske en rompe, kan man kanskje da si? Tjaaa, det er faktisk et tema for seg. Men i henhold til norsk lov så skal pasientbehandling være basert på evidensbasert forskning, så er ikke forskning så enkelt og likefram det heller. Så da er det mye å ta opp i dette temaet her.
Mange mener forskning ikke har noe i sykepleie å gjøre. Å vaske en rompe, og å være snill med hverandre og respektere hverandre; det er da selvfølgeligheter og godt skjønn. Hvorfor dra forskning inn i dette her? Her er det snakk om dårlige, og om gode holdninger, and that’s it.

De ovenstående punkter er det jeg tror mange har til tanker og forståelser rundt hva sykepleie er. Med mange, ja, da mener jeg sykepleiere, hjelpepleiere, helsefagarbeidere, ikke-sykepleiere, altså legfolk.
Dette er en sammensatt bukett av overskrifter av hva sykepleie er. Sykepleie skal sette sammen alle disse elementer, for å fremme pasientens helse, helbredelse eller en fredfull død.
Tjaa?
Hvordan blir det?
Følg med framover, så skal jeg gå mer inn i hvert enkelt element, hver enkelt påstand, og si mer om hva det er og ikke er i relasjon til faget sykepleie. Kanskje forstår mange mer etter hvert? Kanskje skaper det en debatt som fremmer en tydeliggjøring av hva sykepleie er?

Uansett så er jeg nettopp nå innstilt på å grave meg inn i dette feltet her. Og så skrive.

Vi får se hva som kommer, og hva som kommer ut av det?
Vil du følge meg på reisen?

Anne Merete Hage
Sykepleier og cand.san

Spørsmål til Larvik kommune.

Min mor bor på dette hjemmet som består av 30 omsorgsboliger, og mitt spørsmål til kommunen er:
Kan vi klare å bidra litt mer til de gamle i kommunen vår ? Kan vi klare å få gitt dem middag, en kaffekopp og en kakebit for 70 kr pr pers på en lørdag?
Svaret er : NEI det kan vi ikke for det finnes det ikke ressurser til. De har jo akkurat fått igjen middag på søndager og det får holde. Hva i all verden er dette ? Det er helt ubegripelig at det skal diskuteres om det skal serveres varm mat eller ikke på en lørdag - i eller på offentlige institusjoner som innhenter 1. penger fra beboere og 2. får statlige midler til drift.

Ja men dette er som om de bor i egne leiligheter tenker du !! Nei det er det ikke. Dette er en venteplass enten til sykehjem eller til døden - eller begge deler, men det er i offentlig regi og det mottas penger fra staten til drift. Da er Bøkeskogen eldresenter i Larvik å betegne som et offentlig helseforetak. Så enten er det det ene - og da må det etableres flere sykehjemsplasser for da er alle disse menneskene feilplassert, eller så tar man ansvar og er glad de gamle bor der og ordner 1 måltid om dagen hver dag hele uken.

Vi snakker om middager i en felles spisesal som koster 70 kr og som betales av den enkelte. Hver eneste lørdag sitter det gamle mennesker utenfor en stengt spisesal på Bøkeskogen eldresenter i Larvik og kikker ut - og det er en skam at det ikke finnes penger til drift av kantinen og litt hygge på en lørdag for de gamle.

Gamle mennesker er en meget sårbar og taus gruppe ! Helsepersonell og kantinefolk løper hele tiden og er så hjelpsomme og søte de klarer innenfor de rammer som finnes så det er ikke dem dette gjelder. Det er kommunens ressurser. Men man kan vel i anstendighetens navn åpne for å gi de gamle et måltid mat på lørdager også,- slik at de kan sosialisere seg noe mens vi andre sitter i våre hjem med en godbit mat og hygger oss.
Ikke alle kan ta sine gamle hjem hver lørdag, og mange bor for langt unna. Ber om at det gjøres noe med dette. Det lages og leveres mat på lørdager til alle sykehjemmene og helsehusene i kommunen, og da bør dette også kunne leveres her i disse sentraliserte omsorgsboligene i Larvik

Mvh Tone M Torgersen

Tanker om ansvar og innflytelse og hvordan vi kan påvirke.

Innlegget jeg hadde på Sykepleierkongressen 2016:

Jeg er sykepleier, psykodrama gruppeleder, blogger og administrator på siden Verdig eldreomsorg.
Det er litt rart og si blogger for da tenker jeg på Sophie Elise eller Fotballfrue. Det er litt annerledes å blogge om eldreomsorgen.

Det startet da jeg gikk sykemeldt og var satt ut av jobben min som sykepleier. Jeg hadde fått diagnosen psoriasis artritt, skiftet begge hofter og fikk en del komplikasjoner.
Jeg startet med å skrive blogginnlegg
og deretter opprettet jeg  siden Verdig eldreomsorg.
Jeg har opplevd mye som pårørende og sykepleier. 

Min  svigermor ble flyttet rundt som en pakkepost på slutten. Veldig trist og veldig uverdig.

Min bestefar var gammel med langtkommen kreft og skulle bare sendes hjem fra sykehuset. Mamma og tante nektet å låse opp hjemme hos han så de måtte kjøre han til sykehjemmet. Der var han i tre timer før han døde, men han var ikke syk nok til å komme dit.

Min bestemor lå på sykehjem den siste tiden av sitt liv i 1984. Jeg var ca. 20 år og reagerte på at hun bodde sammen en dame som hadde diagnosen demens, og som var svært urolig. Hun ropte mye og jeg så at bestemor var urolig. Bestemor var «av den gamle skolen» og klagde ikke, men jeg husker at jeg synes det var trist.

Nå 32 år etterpå skjer dette fremdeles.  Se blant annet i Haugesund hvor mange nå flyttes på tomannsrom. Med en fremmed.
Tenk om vi som sitter her  kom på hotellet i dag og ble fortalt at vi måtte bo sammen med en fremmed. Det er dessverre overbooket. Jeg hadde kanskje reist hjem i kveld. Nei, jeg hadde antakelig taklet det for en natt. Jeg er ganske sosial…
Men dette må altså våre eldre finne seg i den siste tiden de lever. Og ektepar som vil bo sammen må kjempe for det. Forstå det de som kan!

Jeg hadde altså opplevd mye både som sykepleier og pårørende, og tenkte at dette ikke bare kunne være være tilfeldig.
Hvordan kunne jeg få frem dette og påvirke folk og politikere?
Jo sosiale medier og facebook!

Min intensjon med Verdig eldreomsorg er å få frem hvordan situasjonen er i hele Norge. Fra nord til sør. Jeg begynte å følge med og folk fulgte siden på Facebook.
De sendte meg innlegg fra lokalaviser og egne historier.

Mange med meg mente at det bare er før valg at det er fokus på eldreomsorg. 
Og historier som kom ut mente mange bare var overdrevet.
Nå vet jeg at det som kom ut bare var toppen på isfjellet.

Verdig eldreomsorg mener også det er viktig å synliggjøre positive ting. Slik at folk kan inspirere hverandre.
Vi fremmer andre som gjør noe for eldre, og vi er opptatt av å stå  sammen. Jeg har to medhjelpere jeg setter høyrt. Anne Merete Hage og Anne Trine Smidsrød.

Noen spør hvorfor det negative deles. Er det ikke bedre å fokusere på det positive?
Da pleier jeg å svare:  "Jo, men det hjelper lite at moren til min nabo har det fint på sykehjem  i Larvik hvis ikke min egen mor har det for eksempel i Drammen."
Vi kan ikke lukke øynene for de som ikke har det bra fordi at mange har det bra! Da gjør vi ikke jobben vår som sykepleier. 

Jeg mener at hadde vi fulgt de lovene og forskriftene vi har ville eldreomsorgen vært god uansett hvilke eller hvilket parti som styrer.

Se på Verdighetsgarantien for eksempel.  Har hørt mange pårørende henvise til denne i sine klager. Tror mange på bestillerkontorer ikke vet hva den er engang. Det er skremmende!

Mitt hovedmål med siden er å få frem virkeligheten og det hjelper godt at både pårørende og pleiere heier og sier at siden er på sin plass.
Mange er redde. Lojalitetsplikten til arbeidsgiver står ofte sterkere enn til
pasientene. De er engstelige for å miste jobben sin. De blir truet til taushet...Jeg har hørt nok til å skrive en bok.
Pårørende er også redde for å klage. Redde for at det da blir verre for sine.
Det skjer så mye i enkelte kommuner at jeg trodde ikke det var mulig.
Fortvilte pårørende ringer og sender mail flere ganger i uka. Og jeg får dessverre ikke hjulpet hver enkelt.

Verdig eldreomsorg  mener New Public Management ikke har noe i helsevesenet å gjøre.
Vi mener effektiviseringen i dag ikke kan fortsette. Bemanningen må øke og kompetanse må heves. Det må bli attraktivt å jobbe med eldre og i eldreomsorgen.  La pleiere få utføre jobben sin på en forsvarlig måte.
Ledere bør være i avdelingen og se ressursene til sine medarbeidere, lytte til dem og legge til rette for refleksjon og veiledning. Kurs og viderutdanning.

Vi er sikre på at pleiere som trives gjør en bedre jobb og sykemeldinger går ned. På sikt vil de spare. Slik de driver nå, sparer mange seg til fant med sin smålighet. De leier inn dyre konsulentfirma for at de skal finne ut hvor de kan spare. Og sparingen går dessverre veldig ofte utover våre svakeste eldre.

Pleiere kan være positive og kritiske. Det er en god kombinasjon tenker jeg. 

Jeg ønsker at våre byråkrater og politikere skal forstå at omsorg tar tid. Det tar tid å skape tillit. Både til pasientene og til pårørende.  Så mange misforståelser kan unngås hvis for eksempel pårørende får god og riktig informasjon.
Jeg kan ikke bare buse inn til en pasient og snakke om døden. Det går ikke an vet dere. Jeg må først skape tillit og så må jeg føle meg frem...
Pårørende i sorg behøver kanskje informasjonen flere ganger.
Jeg vet at mange i dag blir "erklært" inkontinent fordi vi ikke har tid til å følge dem på toalettet. Det sier seg jo selv at vi ikke kan ha tid når for eksempler en nattevakt har ansvaret for gud vet hvor mange.
Eller vi gir beroligende eller innsovning i stedet for tilstedeværelse og trygghet. Jeg har selv "bare"sittet hos mange, som da har roet seg eller sovnet.

Sykehjem blir i dag sertifisert til å innføre ting som vi mener bør være en selvfølge.
Frisk luft, aktiviteter og livsglede bør være inkludert i all form for eldreomsorg.
Frivillhet er supert men det må være i tillegg til. Ikke isteden for.
Det er viktig. Det ser ut som mange der ute tror alle kan komme inn og jobbe i eldreomsorgen. Det er ikke så lett. For det er vel en grunn for at vi går på høgskolen eller blir fagarbeidere?

La oss som er pleiere få bruke tiden vår på pasientene. Slik det er i dag er det like viktig at vi bestiller varer, vasker tøy og fyller ut kontrollskjema.
Nei til kontroll og mistillit. Ja til tillit og respekt.
Jeg synes Geir Lippestad sa det
så fint:
"Å ta vare på menneskeverdet
er også innovasjon.
La aldri teknologien
ta over for menneskelig kontakt."

Hva har vi oppnådd i Verdig eldreomsorg:
Jeg tror det nå er mye mer fokus på eldreomsorg. Det er nesten noe i media hver dag.
Vi har vært med på og hjulpet noen enkelte til å få sykehjemsplass, plasser har blitt hindret nedlagt og ektefeller har fått bo sammen.
Jeg vet politikere, ledere og mange følger med daglig på siden og vi samarbeider nært med Eldrekonvensjonen og Pårørendeaksjonen. 

Hvis ikke media vil dele eller legger alt ut med sperre, deler vi på det på Verdig eldreomsorg. Og nå er vi snart 70 000 som står samlet. Det er mange. 

Jeg fikk en historie av en ambulansesjåfør et sted i Norge. De skulle kjøre en kreftsyk dame hjem. Hun var tynn og veide nesten ingen ting. De ringte sønnen som fortalte at nøkkelen til huset lå under en blomsterpotte på trappa. De måtte balansere båren opp en  lang bratt bakke, det var vinter og glatt. Da de åpnet døra så de at det var støvete, skittent og at det ikke hadde vært luftet på lenge.

De spurte damen hvor hennes soverom var, og hun svarte at hun sov i stua. Der hadde hun gjort de siste månedene for hun hadde ikke råd til å varme opp hele huset. De gikk fra henne, hentet flere tepper som de pakket rundt henne, satte på lys og radio. Så skrev de avvik, og syntes det var fælt å gå fra henne. 
De måtte hente henne noen dager seinere. Da hadde hun falt og brukket lårhalsen…

Ja det er mange slike historier, og jeg vet det er mørketall. Tenk på alle som ikke har pårørende eller som har pårørende som ikke har tid eller bryr seg…
Jeg har mange historier som jeg er sikker på dere ikke vil ønske å høre.


Mailer som dette berører meg:
Mvh , Bente, pårørende som dere har gitt utrolig støtte til.
Skal forresten hilse tilbake fra Ingrid 93 år...
Hun er såå glad for arbeidet dere gjør, selv om hun ikke skjønner så mye av den digitale verden. 

Vi er snart 70 000, og hadde vært så mange flere hvis de eldre selv hadde vært på Facebook. 


En annen historie er da lederen for dagsenteret på Furuset kom til meg med et ark i forbindelse med vår aksjon der. Vi aksjonerte sammen med Eldrealliansen. Eldre var blitt lovet å få bo der til livets slutt men ble flyttet. Det skulle foregå i stillhet like før ferien.
På dette arket hadde 50-60 eldre skrevet under, noen med skjelvende skrift (viser frem arket).

Overskriften er: "Vi støtter Verdig eldreomsorg."

Inga Marte innrømmet i ettertid at dette ble feil og lovet at slikt aldri skulle skje igjen. Det hjelper IKKE de som ble flyttet og som opplevde at løftet ble brutt. Jeg vet heller ikke om jeg våger å tro på at dette ikke skjer igjen, dessverre.

Slike opplevelser og tilbakemeldinger gir meg inspirasjon til å fortsette.
Jeg har blitt kalt kjerringa mot strømmen, eldreomsorgens svar på Marit Bjørgen, Verdighetsvokteren og de eldres stemme. Og det vil jeg gjerne fortsette å være.
Jeg vil fortsette å være positiv og kritisk. Det betyr nemlig ikke at jeg er negativ. Men at jeg ikke lukker øynene for det som faktisk skjer der ute...

Tusen takk for at dere ville høre på meg.