onsdag 21. september 2016

Du og eg

Du og eg,

Alltid saman -
Vi to,
 i  gode dagar,
 i dagar
kor det butta mot.

Vi lo, vi gret,  vi satte bo
og såg ungar vekse opp.
Fekk sjå at slekta
følger sletas gang

Så endre det seg –
Sakte fyrst…
Navn som bei  borte,
Anled som ikkje passa med
dei nava du ikkje  huska,
Kaffen vart attgløymt på kokeplata,

Så ein dag fant du ikkje
vegen heim igjen etter at du
gjekk ein tur.
Og du trudde eg va bror din.


Då visste deg,
At du reiste frå meg.
Du reiste åt landet kor
 berre du har adgang,

Vi andre, vi som du elska
Og som elska deg igjen,
vi står  ved  grensestolpen og
får berre små gløtt av deg av og til,

Vi saknar deg
Du gret, du er sint. Du vil heim-
Ikkje til VÅR heim,
Men  du vil dit var der du var born.

Vi klemmer deg, stryk deg over håret,
Syng små sangar saman med deg,
Då smilar du eit augeblikk,
Nynnar med…
Før du går….
Du og eg,

Saman i mine tankar,… i all eva

(inger e solem)

tirsdag 20. september 2016

Å vera i livet

(Tre vers til mor)

Dette å vera i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølva er.

Fattig var du som aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.

Halldis Moren Vesaas





lørdag 17. september 2016

Den annsame

Han har ikkje stund til å stogge
og ikkje tid til å sjå.
Menneske som han møter
dei ansar han aldri på.
Mangt har han å rekkje over.
Det gjeld um å fara fort..

Mykje var det å gjera.
Det auka dess meir han fekk gjort.
Så lid det til endes med dagen.
Han står der, studd over stav
og spør: Kva har livet gjeve
og kvar har det vorte av?

Slik jaga han gjennom livet
utan å få det fatt.
Ei glede sprang etter på vegen
men nådde han aldri att.


Jan Magnus Bruheim


tirsdag 13. september 2016

Du som hastar forbi


Kunne du stoppe
og seie "Hei" ein dag
kanskje kunne vi to
teke ein kaffikopp i lag

Hugs, eg har levd lenge
snart er det slutt
du har mange å pleie
på grunn av siste pengekutt

Gi no litt blaffen
stopp her hjå meg
eg har visdom nok
og gjerne litt å lære deg

Gi meg handa di
ikkje spring din veg
det er så mange andre
som ikkje lenger bryr seg

Eg ser du er sliten
du treng ein liten kvil
vi har det tøft begge to
det er ingen tvil

Vi er mange om beinet
vi gamle i dag
men kanskje det beste er

å dra lasset i lag.

(Rune Olstad)



Enter your email address:


Delivered by FeedBurner

mandag 12. september 2016

Rettelse

I en blogg på Verdig eldreomsorg, den 10.september
http://trijaks-graff.blogspot.no/2016/09/livsglede.html?spref=fb
kom jeg i skade for å skrive en feil.
Dette beklager jeg på det sterkeste.
Jeg skal forklare feilen her, og forklare hvordan det ble sånn, og hvorfor den ikke endrer det egentlige innholdet i bloggen.

Jeg skriver at jeg jobbet i de to livsgledsertifiserte sykehjemmene. Dette er feil, da sertifiseringen er kommet på plass, etter at jeg jobbet der.

Da jeg jobbet ved de to, ikke navngitte sykehjem, var de på to forskjellige steder i prosessen med å bli sertifisert. Det er selvsagt noe annet enn at de er sertifisert. Jeg var en tid livsgledekontakt i en avdeling i det ene sykehjemmet som jobbet for å bli sertifisert. Jeg kjente da på hvordan denne jobben forhindret meg fra tilstedeværelse hos pasientene, og at denne sertifiseringsprosessen var en av mange faktorer som forhindret meg fra å kunne gi forsvarlig sykepleie til mine pasienter.
Sykehjemmet var ikke sertifisert på det tidspunktet, men møter og dokumentasjon for å bli sertifisert var slik jeg beskriver det i bloggen. I sykehjemmet var det plakater om Livsgledesykehjem, overalt, i fellesarealer og på pasientrom. Det ble innimellom brukt tøy med logoen til livsgledeprosjektet. Det var derfor ikke alltid like enkelt å differensiere på at sykehjemmet ikke var sertifisert enda.

Det andre sykehjemmet jeg jobbet i, var enda tidligere i prosessen med sertifisering. Også der var det plakater rundt omkring vedrørende prosjektet og det var tøy med logoen til livsgledeprosjektet i bruk på samme vis som på det første stedet. En «livsgledegjeng» inntok avdelingene kl 10 eller så på formiddagen, og da skulle pasienter og personale stille opp på deres premisser og være klare for det. Uavhengig av pasientenes totale helsetilstand og uavhengig av jobbpress for øvrig.

Slik meg bekjent er det fortsatt samme bemanning, få ansatte og i rullering, i sykehjemmene, fortsatt etter sertifisering.

Jeg beklager på det sterkeste nyanseforskjellen i min framstilling, som ble feil. Jeg kan ikke unnskylde med at jeg ikke visste. Men i hverdagene der ble det litt vanskelig å kjenne forskjellen.
Jeg håper imidlertid dere tar i mot min oppriktige beklagelse, og at dere ser en del av kommentarene som også er kommet fram under innlegget, om også andres opplevelser rundt livsgledesykehjem, både fra pårørende og ansatte.

Mvh
Anne Merete Hage