tirsdag 20. september 2016

Å vera i livet

(Tre vers til mor)

Dette å vera i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølva er.

Fattig var du som aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.

Halldis Moren Vesaas





lørdag 17. september 2016

Den annsame

Han har ikkje stund til å stogge
og ikkje tid til å sjå.
Menneske som han møter
dei ansar han aldri på.
Mangt har han å rekkje over.
Det gjeld um å fara fort..

Mykje var det å gjera.
Det auka dess meir han fekk gjort.
Så lid det til endes med dagen.
Han står der, studd over stav
og spør: Kva har livet gjeve
og kvar har det vorte av?

Slik jaga han gjennom livet
utan å få det fatt.
Ei glede sprang etter på vegen
men nådde han aldri att.


Jan Magnus Bruheim


tirsdag 13. september 2016

Du som hastar forbi


Kunne du stoppe
og seie "Hei" ein dag
kanskje kunne vi to
teke ein kaffikopp i lag

Hugs, eg har levd lenge
snart er det slutt
du har mange å pleie
på grunn av siste pengekutt

Gi no litt blaffen
stopp her hjå meg
eg har visdom nok
og gjerne litt å lære deg

Gi meg handa di
ikkje spring din veg
det er så mange andre
som ikkje lenger bryr seg

Eg ser du er sliten
du treng ein liten kvil
vi har det tøft begge to
det er ingen tvil

Vi er mange om beinet
vi gamle i dag
men kanskje det beste er

å dra lasset i lag.

(Rune Olstad)



Enter your email address:


Delivered by FeedBurner

mandag 12. september 2016

Rettelse

I en blogg på Verdig eldreomsorg, den 10.september
http://trijaks-graff.blogspot.no/2016/09/livsglede.html?spref=fb
kom jeg i skade for å skrive en feil.
Dette beklager jeg på det sterkeste.
Jeg skal forklare feilen her, og forklare hvordan det ble sånn, og hvorfor den ikke endrer det egentlige innholdet i bloggen.

Jeg skriver at jeg jobbet i de to livsgledsertifiserte sykehjemmene. Dette er feil, da sertifiseringen er kommet på plass, etter at jeg jobbet der.

Da jeg jobbet ved de to, ikke navngitte sykehjem, var de på to forskjellige steder i prosessen med å bli sertifisert. Det er selvsagt noe annet enn at de er sertifisert. Jeg var en tid livsgledekontakt i en avdeling i det ene sykehjemmet som jobbet for å bli sertifisert. Jeg kjente da på hvordan denne jobben forhindret meg fra tilstedeværelse hos pasientene, og at denne sertifiseringsprosessen var en av mange faktorer som forhindret meg fra å kunne gi forsvarlig sykepleie til mine pasienter.
Sykehjemmet var ikke sertifisert på det tidspunktet, men møter og dokumentasjon for å bli sertifisert var slik jeg beskriver det i bloggen. I sykehjemmet var det plakater om Livsgledesykehjem, overalt, i fellesarealer og på pasientrom. Det ble innimellom brukt tøy med logoen til livsgledeprosjektet. Det var derfor ikke alltid like enkelt å differensiere på at sykehjemmet ikke var sertifisert enda.

Det andre sykehjemmet jeg jobbet i, var enda tidligere i prosessen med sertifisering. Også der var det plakater rundt omkring vedrørende prosjektet og det var tøy med logoen til livsgledeprosjektet i bruk på samme vis som på det første stedet. En «livsgledegjeng» inntok avdelingene kl 10 eller så på formiddagen, og da skulle pasienter og personale stille opp på deres premisser og være klare for det. Uavhengig av pasientenes totale helsetilstand og uavhengig av jobbpress for øvrig.

Slik meg bekjent er det fortsatt samme bemanning, få ansatte og i rullering, i sykehjemmene, fortsatt etter sertifisering.

Jeg beklager på det sterkeste nyanseforskjellen i min framstilling, som ble feil. Jeg kan ikke unnskylde med at jeg ikke visste. Men i hverdagene der ble det litt vanskelig å kjenne forskjellen.
Jeg håper imidlertid dere tar i mot min oppriktige beklagelse, og at dere ser en del av kommentarene som også er kommet fram under innlegget, om også andres opplevelser rundt livsgledesykehjem, både fra pårørende og ansatte.

Mvh
Anne Merete Hage



tirsdag 2. august 2016

GODE RÅD FOR EN GOD OG VERDIG ELDREOMSORG

Kjære Bent Høie
Kjære Inga Marte Thorkildsen, kjære Raymond Johansen, kjære Rita Ottervik og alle andre ordførere og politiske ledere av helse-, pleie- og omsorgstjenestene i Norges land.

I et innlegg publisert i Aftenposten den 1.august i år, innleder helsebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen, med noen veldig kloke ord vedrørende eldreomsorgen i Oslo: «Vi har for lite informasjon om kvalitet».
Ja, dere politikere har for lite informasjon om kvalitet i tjenestene dere er satt til å tjene og lede. Der starter hele sannheten.
Kvalitet i tjenestene utvikles ved at nok fagpersonale, med riktig kompetanse og pasientkjennskap, samarbeider og utøver kvalitet!
Så enkelt er det egentlig.
Nok personale, med riktig kompetanse og pasientkjennskap.
Samt samarbeid.
Samarbeid mellom fagfolkene.
Samarbeid mellom fagfolkene og pasientene. Samarbeid mellom fagfolkene, pasientene og pårørende.

Kvalitet starter med dialog, med kritiske spørsmål og med ulike perspektiver, det er det eneste noen egentlig vet om kvalitet det.

Et slikt samarbeid fordrer også at disse kjenner hverandre; altså kontinuitet i gruppen av nok fagfolk nær pasienter og pårørende.
Dette gir trygghet. For alle parter, og fremmer dialog og samarbeid.
Åpenhet for kritikk er alfa og omega for kvalitet.

Helse-, pleie og omsorgstjenestene over det ganske land er i dag preget av det absolutte motsatte av dette. Altså ikke åpenhet for kritiske spørsmål, men frykt for kritikk.
Lederkulturene innen disse tjenestene i dag er kun forsvar og ensretting, og kritiske røster får overhodet ikke komme fram.
Det er her dere må begynne nå.
Først da skal, og kan, vi tro på dere.

Vi på siden Verdig eldreomsorg kan ikke sitte her og gjenta alt vi tidligere har sagt om dagens manglende helse-, pleie- og omsorgstjenester i dette land. Men linker legges her ved.
5.april 2015 skrev moderator her, om det som ikke gjelder henne, men som hun likevel ikke kan tåle.
http://trijaks-graff.blogspot.no/2015/04/dette-gjelder-jo-ikke-meg-men-har-jeg.html
Vi må kunne ta ansvar, men for å ta ansvar må vi også ha mulighet til det. Her var moderator for redd, der hun jobbet, til å kunne gå ut med eget navn.

26.juli 2015 skrev hun om frykten, lammelsen i arbeidet hun kjente på som sykepleier i Trondheim.
http://trijaks-graff.blogspot.no/2015/07/jeg-kjenner-at-jeg-er-motls-og-hapls.html
Her skrev hun om misbruket av fagfolk, og om elendigheten og nedverdigelsen de syke og gamle møter i sine dager.

2.august 2015 skrev hun om et møte med ordfører Rita Ottervik. http://trijaks-graff.blogspot.no/2015/08/skadeskutt-sykepleier-mter-en-ordfrer.html
Der kommer det tydelig fram i beskrivelsen at ordføreren ikke var mottagelig for hennes egentlige ønske om å få fram mangel på mulighet til å kunne stå til ansvar, slik som fagfolk har sin hverdag innen NPM. Rita Ottervik var ganske enkelt så bastant at det ikke var mulig å diskutere dette her.

11.oktober beskriver moderator her om en tragedie fra Horten. Tragedien skyldtes ene og alene systemet. Dette kunne like gjerne skjedd i Trondheim, som i Horten. Eller i en annen kommune.
http://trijaks-graff.blogspot.no/2015/10/det-somikke-skulle-skje-som-ikke-kunne.html

Så kom moderator seg ut av Trondheim, og tilbake til Sunndal, en kommune i Norge der eldreomsorgen virkelig glimrer. Selv om det sikkert også der finnes elementer som ikke er perfekte. Men muligheten til kvalitet, dvs mulighetene til dialog og til samarbeid er der faktisk tilstede.
Dette fikk moderator den 14.mars til å skrive brev til Rita Ottervik. Hun erkjente at hun måtte varsle, hadde plikt til dette som helsepersonell. Så da skrev hun dette.
http://trijaks-graff.blogspot.no/2016/03/kjre-ordfrer-rita-ottervik-og-kjre.html

Ordføreren svarte, nesten like bra som Inga Marte Thorkildsen nå gjør, ved å gå utenom.
http://trijaks-graff.blogspot.no/2016/03/svar-pa-apent-brev-til-ordfrer-rita.html

I Trondheim er det nå kommet mer penger inn i eldreomsorgen, og alt går til byråkratiet. Flere ledere mellom kommunalråd for helse, pleie og omsorg, og enhetslederne. Fagledere er blitt avdelingssykepleiere. Pleiefaktoren i sykehjemmene er fortsatt 0,2.

I Oslo tvangsflyttes eldre fra sine hjem, mens åtte direktører i Sykehjemsetaten sitter urimelig trygt.

Innlegget på siden vår i forbindelse med Furuset saken har blitt lest av snart 35 000 og er delt nesten 1000 ganger videre. Det engasjerer, treffer og opprører folk.
http://trijaks-graff.blogspot.no/2016/07/hvor-er-empatien-og-medmenneskeligheten.html

Lovverket vårt krever at pasientene skal ha forsvarlige tjenester I DAG.

Når skal vi få politikere som virkelig våger å ta grep????
Når skal dere ta grep som monner, i dag?
Og når slutter dere å bare kaste skitt og skyld på hverandre?

Det er ikke syndebukker vi trenger nå, men en bedre helsetjeneste. Kan dere begynne å bruke kreftene deres på det, kjære politikere? Og dette gjelder dere alle, uavhengig av partinavn, eller partifarge.


Verdig eldreomsorg gir dere plass på bloggen sin, om dere ordførere og Helseminister, kan komme med konkrete handlinger som sikrer at det kommer mer fagfolk, sykepleiere, leger, aktivitører, hjelpepleiere, helsefagarbeidere og andre, der pasientene er. Enten det er i hjemmesykepleie eller sykehjem.
Men om dere bare har nye, tomme garantier og fine ord, så får dere ikke plass her.

Send en søknad til ordfører i Sunndal kommune om å få komme dit på et par dagers befaring, for å lære. Be om å få vår moderator med dere som guide gjennom systemet. Hun kan sammenligne det dere ser med slik det er i andre kommuner.

Med vennlig hilsen oss i Verdig eldreomsorg.
Trine Jaksland Graff og Anne Trine Smidsrød.