Litt om hvorfor omsorg tar tid

Vi kan gjøre andre mer hjelpetrengende ved selv å ta over. Jeg innrømmer å ha "hjulpet" pasienter med morgenstellet og tatt over en del selv. Ting jeg visste at de kunne gjøre, men jeg visste også at det da ville ta dobbelt så lang tid...Det jeg egentlig gjør er å ta fra disse menneskene noe. Jeg tar fra dem retten til å klare seg selv og gjør dem mer hjelpetrengende, de får kanskje dårligere selvfølelse og blir mer nedstemte.

Det er bedre å la de ta den tiden de trenger, og dermed synliggjøre at vi faktisk trenger mer personale! Hvorfor gjorde jeg da ikke det? Fordi jeg fulgte saueflokken....Stolt? Nei...

Jeg har også ofte opplevd at veldig syke mennesker trenger ro, men det betyr ikke at de ikke ønsker nærhet! Dette er noe av grunnen til mitt engasjement for en verdig avslutning på livet. 

I den travle hverdagen vi har på sykehjem og sykehus er det veldig lett å "overse" de som sier at alt er bra. Da gjør vi stellet, gir medisiner og utfører de oppsatte prosedyrene. Så blir ofte pasienten liggende mye alene, hvis da ikke pårørende er tilstede.

De gangene jeg har hatt tid har jeg spurt disse pasientene om de vil jeg skal sitte litt hos dem, og veldig mange sier ja eller nikker på hodet. Så sitter jeg der og bare kjenner at dette er viktig, selv om stillheten råder..Jeg skjønner og ser at pasienten slapper av og blir rolig, men som oftest vet jeg at jeg burde ha gjort noe annet på avdelingen. Dette er ikke et prioritert område...å "bare" sitte der liksom! Ja, tenk at slik tenker noen! Jeg mener at det burde vært lovbestemt  at døende mennesker har noen hos seg hvis de ønsker det.

Omsorgssvikt i livets siste fase er ikke greit! Lytt på de som jobber ved senga til pasienten! Få pleierne i tale, ikke skrem dem til å tie.

I pasient- og brukerrettighetsloven står det:

§ 3-2. Pasientens og brukerens rett til informasjon                                                                             Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger.

§ 3-3. Informasjon til pasientens nærmeste pårørende                                                                       Dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes.

Mye av det som kommer frem i mediene mener jeg bunner i dårlig informasjon og misforståelser.Rett og slett mangel på tid til både pårørende og pasient. 
Ingen dager er helt like på et sykehjem, derfor er det hårreisende å se hvordan pasientene og deres verdighet bare blir reduser til et tall. Omsorg kan aldri måles i penger eller tid. Kompetanseheving er vel og bra, men det hjelper lite når vi ikke har tid til å utøve den. Kompetanse er ikke bare faglig dyktighet, men også omsorg og tilstedeværelse. Sitatet til Søren Kierkegaard sier det meste: "Skal man hjelpe en annen, må man først finne ut hvor han er, og møte han der." Det er første bud i all sann hjelpekunst».

Dette må vi bruke tid på!

Å investere i god informasjon og ivaretakelse av pasienten og pårørende er alfa omega. En pasient og pårørende som er godt ivaretatte føler seg også verdsatte og trygge. Klarer vi å oppnå dette vil det bli få negative oppslag i avisene, færre avvik og mer fornøyde pleiere. Så enkelt, men så vanskelig.

NPM ble innført for å forbedre – og spesielt effektivisere – offentlig sektor. Det er ikke galt at sektorer i kommunen er opptatt av økonomi og holder budsjettene, men det som har skjedd er at økonomistyringen har tatt helt av. Pengene følger det som er målbart, ikke det som er viktig.

ÅPENHET, tillit og trygghet mellom ledere og ansatte er avgjørende for å skape et godt miljø og en kultur hvor man kan prestere faglig - og trives sosialt.

Som helsepersonell står vi i mye tøft hver dag, derfor bør veiledning og etisk refleksjon være lovpålagt på en hver avdeling. Og det bør være godt forankret i ledelsen og gjerne innlagt i turnus. Å stå sammen er viktig og lederen må være synlig i avdelingen, og også være en del av "laget".

Vi må tenke fremtidsrettet, og teknologien har mye interessant som kan lette arbeidet vårt. Vi må nok også tenke på frivillighet som et større supplement i eldreomsorgen. Men vi må aldri slutte å tenke at det er medmennesker vi skal ivareta.