mandag 17. oktober 2016

Liv

Har ein ikkje
rett til eit liv
så lenge
hjarta slår?

Ingen burde
sitte åleine 
heile tida

anten ein er
ung eller gamal

Tenk om dei
slo seg i lag 
desse to

Kva har vel
ikkje den gamle
av visdom

og den unge
av livsmot

For eit team ...

Rune Olstad 




søndag 9. oktober 2016

Spørsmål til organisasjonen Livsglede for eldre fra mange av oss som følger Verdig eldreomsorg.

I en blogg på Verdig eldreomsorg den 10.september i år (http://trijaks-graff.blogspot.no/2016/09/livsglede.html), og på Sykepleien blogg (https://sykepleien.no/blogg/2016/09/kvalitetsstempel-hva-betyr-de-0), den 15.september i år, 2016 stiller vi på denne siden Verdig eldreomsorg spørsmål om hva kvalitetsstempelet «livsgledesertifisert sykehjem», egentlig er verdt?
Dn 7.okt. 2016 lover organisasjonen de skal opprettholde løftet om sertifisering av halvparten av alle landets sykehjem fram til 2020, på tross av at de ikke får økte bevilgninger.

Foreløpig har ikke Livsglede for eldre gitt oss på Verdig eldreomsorg, noe som helst svar. Det eneste de har gjort er å studere forfatterens CV og granske vedkommendes ansattforhold. De har også invitert til, og gjennomført en samtale, med forfatter av bloggen og kritikken. De kunne imidlertid, i samtalen, ikke gi forskningsbaserte bekreftelser på hva de hevder å oppnå med sitt program. De kunne bare gjenta sine fine ord, på overfladisk nivå, om personsentrert omsorg og aktivitet i sykehjem, samt at holdninger til hjelpepleiere, sykepleiere og ufaglært pleiepersonale i norske sykehjem er dårlige, med uakseptable kulturer.  
Vi på Verdig eldreomsorg er ikke så interessert i å forsøke å slå ned på et enkeltmenneske, på grunn av kritikk. De som stilte til samtale med forfatter av blogg, for å forsvare eget arbeid, har all grunn til respekt, som de enkeltindivider de er. 

Det vi imidlertid fortsatt etterlyser, er et svar på kritikken mot kvalitetsstemplet, mot sertifiseringsordningen, slik den er. 
I Fagbladet i dag, den 7.oktober, (http://fagbladet.no/seksjon-helse-og-sosial/livsgledesertifikat-til-annet-hvert-sykehjem-i-2020-6.91.415187.4727ec1534)  står organisasjonen atter fram og hevder at nettopp de, organisasjonen for livsgledesertifisering, skal forbedre livsgleden i norske sykehjem. Da ønsker vi å be om svar på følgende spørsmål, fra stiftelsens generalsekretær, Arnt H Jerpstad. Vi ønsker ikke svar til oss som enkeltpersoner på siden Verdig eldreomsorg, men vi ønsker at alle våre følgere på siden skal vises den respekt, at de får et svar på spørsmålet om kvalitetsstempelet Livsgledesertifisert sykehjem virkelig har en verdi. Vi ønsker at organisasjonen, fortrinnsvis ved generalsekretær, offentlig kan besvare følgende spørsmål:

1. Hva betyr, eller hvordan definerer, organisasjonen livsglede i forhold til livskvalitet?

2. Kan Livsglede for eldre bekrefte at pasienter, slik de to beskrevne, i ovennevnte blogg, ikke kan forekomme i et livsgledesertifisert sykehjem?

3. Kan Livsglede for eldre dokumentere at pasienter i Livsgledsertifiserte sykehjem har en høyere livskvalitet enn pasienter i sykehjem uten livsgledesertifisering har?

4. Kan Livsglede for eldre  dokumentere lavere bruk av tvangsvedtak for pasientene i sine sykehjem, enn sykehjem som ikke er livsgledesertifisert?

5. Kan Livsglede for eldre dokumentere at deres prosjekt gir en større livskvalitet for pasientene i de sykehjem som er sertifisert, enn i sykehjem som kun har satsning på tilstrekkelig antall og riktig kompetanse i personalgruppen?

6. Kan Livsglede for eldre dokumentere at de har lavere sykefravær enn i sykehjem uten livsgledesertifisering?

7. Kan Livsglede for eldre dokumentere at de har større personaltilfredshet enn i sykehjem uten sertifisering?

8. Kan Livsglede for eldre  dokumentere større pårørendetilfredshet i sine sykehjem, enn i sykehjem uten sertifisering?

9. Kan Livsglede for eldre dokumentere større pårørendetilfredshet i sine sykehjem, enn i sykehjem med som har satsning på tilstrekkelig antall ansatte og riktig kompetanse?

10. Kan Livsglede for eldre dokumentere at de over hele linja gir hva de lover? 







fredag 7. oktober 2016

SPEIL

Den vet ikke
hvordan han ser ut
som aldri har sett seg sjøl
speilt i et medmenneskes klare
forskende øye.

Hans Børli: På harmonikk 1991


søndag 2. oktober 2016

TANKER OM SYKEPLEIE, 2016 HVA DET ER, OG HVA DET IKKE ER

Hva er sykepleie? Nå I 2016?
Jeg tror det er mange troer, meninger og tanker om dette her. Men om disse tankene, troene og meningene er riktige? Se det er mitt store spørsmål. Derfor vil jeg nå skrive litt om nettopp dette her.

"Sykepleierens særegne funksjon er å hjelpe individet sykt eller friskt å utføre de gjøremål som bidrar til god helse eller helbredelse (eller en fredelig død), noe han ville gjort uten hjelp om han hadde hatt tilstrekkelige krefter, kunnskaper og vilje", sier Virginia Henderson. Dette er også den definisjon som det internasjonale sykepleiesamfunn bruker på hva sykepleie er.

Men en definisjon gjør det ikke alltid like enkelt å fange hva det er som faktisk ligger i definisjonen. Derfor vil jeg nå i det følgende dele mine kunnskaper, erfaringer og tanker omkring dette her.
Hva er sykepleie, sett fra mitt ståsted!
Tidligere har jeg sagt, på min måte, sykepleie er å assistere pasienten. Det er jo nettopp det som ligger i denne definisjonen her. Men hva betyr det?

Dette blir neppe en kortfattet tekst. Så enkelt er det ikke å beskrive dette her. Derfor tenker jeg nå først å komme med en tekst som rommer de større overskrifter av hva sykepleie er og ikke er. I de følgende tekstene vil en utdyping av disse overskriftene komme. Muligens vil det også bli flere underkapitler av enkelte av de større overskriftene.

Jeg tenker ikke å lage en lærebok i sykepleie. Det er veldig langt fra min intensjon. Så detaljert i de enkeltvise elementer har jeg ikke tenkt å gå. Det er tanker rundt hva sykepleie er og ikke er jeg vil formidle nå, på et litt mer overordnet plan.

Sykepleie skal altså hjelpe individet sykt eller friskt å utføre de gjøremål som bidrar til god helse eller helbredelse (eller en fredelig død), noe han ville gjort uten hjelp om han hadde hatt tilstrekkelige krefter, kunnskaper og vilje.
Hva betyr det?
Og hva er sykdom? Eller hva er helse?
Hva er helbredelse? Og hva er en fredfull død?
Her ser man strakst en uendelig kompleks problem- og målsammensetning. Ikke noe som kan beskrives lettvint og kjapt.

Og hva er det å ha tilstrekkelig krefter, kunnskaper og vilje?
Tjaa, det er nok heller ikke så enkelt og udiskutabelt å fange kanskje?

Det er altså en ganske så formidabel oppgave jeg her tar på meg.
Jeg tror likevel, det er en viktig oppgave, for mange fler enn meg, at jeg tar den på meg.
Det er vanskelig å gripe tak i hva sykepleie egentlig og faktisk er. Samtidig så utgjør sykepleiefaget, og sykepleiere en vesentlig arbeidsgruppe i vårt samfunn i dag. En arbeids- og faggruppe det bare blir større og større etterspørsel etter. Mange har dessuten en klar formening om hva sykepleiere skal være, ofte uten at de kanskje egentlig har så stor innsikt i hva sykepleiefaget egentlig er? Uten å vite hva sykepleiere faktisk er utdannet til å ta ansvar for?

Med min mangeårige, og sammensatte erfaringsbakgrunn, som det intellektuelle vesen jeg er, tror jeg faktisk at det er uendelig viktig å få fram i lyset, til mange, mange flere, hva sykepleie faktisk er. Så jeg kaster meg nå ufortrødent ut i denne nesten umulige oppgave her. Så får vi se hva som kommer ut av det. Til de som måtte orke å følge med.

Jeg har altså innledningsvis her vist hva Virginia Henderson, og ICN (International council of Nursing) sier om hva sykepleie er. Hva slags andre ord er det som ofte går igjen når det snakkes om hva sykepleie er?

Sykepleie skal ivareta pasientenes behov både fysisk psykisk, sosialt og åndelig. Altså når krefter, kunnskaper eller vilje svikter, så skal sykepleie hjelpe pasienten å imøtekomme sine behov, både fysisk, psykisk, sosialt og åndelig.

Sykepleie er «minimedisin», Det vil si, medisinfaget er et sentralt element i sykepleiefaget. Sykepleie dreier seg på en eller annen måte om å bidra til behandling av sykdom, i medisinsk forstand.

Sykepleie er et selvstendig fag. Og sykepleie har et selvstendig ansvar i pasientbehandlingen.

Sykepleie er lagarbeid.

Sykepleie har med kroppsvask, og med matinntak å gjøre. Sykepleie har med dagliglivets aktiviteter å gjøre.

Sykepleie har et eller annet med omsorg å gjøre. Å nevne dette her gjør det umulig å ikke ta med spørsmålet; - hva i alle dager er omsorg?
Omsorg til pasienter er faktisk lovfestet i Norge, men hva er omsorg?

Sykepleie er relasjonelt.

Sykepleie er kunnskapsbasert pleie og omsorg. Kunnskapsbasert betyr at sykepleie skal utøves i tråd med forskningsbasert viten, ikke bare tro, mene og synes.
Trenger man forskningskunnskap for å vaske en rompe, kan man kanskje da si? Tjaaa, det er faktisk et tema for seg. Men i henhold til norsk lov så skal pasientbehandling være basert på evidensbasert forskning, så er ikke forskning så enkelt og likefram det heller. Så da er det mye å ta opp i dette temaet her.
Mange mener forskning ikke har noe i sykepleie å gjøre. Å vaske en rompe, og å være snill med hverandre og respektere hverandre; det er da selvfølgeligheter og godt skjønn. Hvorfor dra forskning inn i dette her? Her er det snakk om dårlige, og om gode holdninger, and that’s it.

De ovenstående punkter er det jeg tror mange har til tanker og forståelser rundt hva sykepleie er. Med mange, ja, da mener jeg sykepleiere, hjelpepleiere, helsefagarbeidere, ikke-sykepleiere, altså legfolk.
Dette er en sammensatt bukett av overskrifter av hva sykepleie er. Sykepleie skal sette sammen alle disse elementer, for å fremme pasientens helse, helbredelse eller en fredfull død.
Tjaa?
Hvordan blir det?
Følg med framover, så skal jeg gå mer inn i hvert enkelt element, hver enkelt påstand, og si mer om hva det er og ikke er i relasjon til faget sykepleie. Kanskje forstår mange mer etter hvert? Kanskje skaper det en debatt som fremmer en tydeliggjøring av hva sykepleie er?

Uansett så er jeg nettopp nå innstilt på å grave meg inn i dette feltet her. Og så skrive.

Vi får se hva som kommer, og hva som kommer ut av det?
Vil du følge meg på reisen?

Anne Merete Hage
Sykepleier og cand.san



lørdag 1. oktober 2016

Spørsmål til Larvik kommune.

Min mor bor på dette hjemmet som består av 30 omsorgsboliger, og mitt spørsmål til kommunen er:
Kan vi klare å bidra litt mer til de gamle i kommunen vår ? Kan vi klare å få gitt dem middag, en kaffekopp og en kakebit for 70 kr pr pers på en lørdag?
Svaret er : NEI det kan vi ikke for det finnes det ikke ressurser til. De har jo akkurat fått igjen middag på søndager og det får holde. Hva i all verden er dette ? Det er helt ubegripelig at det skal diskuteres om det skal serveres varm mat eller ikke på en lørdag - i eller på offentlige institusjoner som innhenter 1. penger fra beboere og 2. får statlige midler til drift.

Ja men dette er som om de bor i egne leiligheter tenker du !! Nei det er det ikke. Dette er en venteplass enten til sykehjem eller til døden - eller begge deler, men det er i offentlig regi og det mottas penger fra staten til drift. Da er Bøkeskogen eldresenter i Larvik å betegne som et offentlig helseforetak. Så enten er det det ene - og da må det etableres flere sykehjemsplasser for da er alle disse menneskene feilplassert, eller så tar man ansvar og er glad de gamle bor der og ordner 1 måltid om dagen hver dag hele uken.

Vi snakker om middager i en felles spisesal som koster 70 kr og som betales av den enkelte. Hver eneste lørdag sitter det gamle mennesker utenfor en stengt spisesal på Bøkeskogen eldresenter i Larvik og kikker ut - og det er en skam at det ikke finnes penger til drift av kantinen og litt hygge på en lørdag for de gamle.

Gamle mennesker er en meget sårbar og taus gruppe ! Helsepersonell og kantinefolk løper hele tiden og er så hjelpsomme og søte de klarer innenfor de rammer som finnes så det er ikke dem dette gjelder. Det er kommunens ressurser. Men man kan vel i anstendighetens navn åpne for å gi de gamle et måltid mat på lørdager også,- slik at de kan sosialisere seg noe mens vi andre sitter i våre hjem med en godbit mat og hygger oss.
Ikke alle kan ta sine gamle hjem hver lørdag, og mange bor for langt unna. Ber om at det gjøres noe med dette. Det lages og leveres mat på lørdager til alle sykehjemmene og helsehusene i kommunen, og da bør dette også kunne leveres her i disse sentraliserte omsorgsboligene i Larvik

Mvh Tone M Torgersen