Hvem tar vare på det sosiale?

I vinter satt vi samlet og snakket om endringer i eldreomsorgen. Vi vet med sikkerhet at noe må gjøres for å kunne ta vare på den eldrebølgen som starter om noen få år. Politikere har ulike oppfatninger om hvordan det skal løses, og vi satt akkurat og snakket om nettopp det. Det er minst mulig tid, flest mulig hender, verdig på samme tid og alle skal være hjemme så lenge som mulig. Robotløsninger skal avhjelpe noen av de varme hendene vi vet vil mangler, mener noen. Nærmeste familie skal være mer involvert, og naboer skal bry seg; "nabohjelpen" hørte jeg det nye ordet var. Det er bare det at Oslo er en stor by og møter litt andre utfordringer enn dem som har alderdommen sin på landet eller til og med mindre byer. Vi fant ut at dette minner litt om en teknisk utfordring som må løses, og ansiktene på dem som er mottaker er glemt. Elisabeth (avd.spl.) kom med et hjertesukk; vi burde lage en fest for brukerne våre. Vise dem hvor mye de betyr for oss og hvor glad vi er i dem. Vi må vise at vi SER dem og at vi HØRER dem.

Jeg liker gode ideer og ingen gode ideer skal  en skuff. Dette gjør vi noe med. Vi inviterer alle 600 brukere til en sommer fest! Vi viser at det er mulig med nytenking i Oslo også. Ingenting er for stort til at det er umulig. Her er det bare hive seg rundt. Ingen tid å miste.

Vi bestemte oss for å sende ut en påmelding med dato for sommerfest med tre valg 1) Ja takk jeg kommer 2) ja takk jeg tar en med meg 3) ja takk jeg må bli hentet. Ansatte tok med seg påmelding til alle "sine" brukere, og påmeldingene begynte renne inn. Vi tenkte det ville bli ca. 50 stykker. Dette er ikke uvanlig på institusjoner, men i hjemmetjenesten i Oslo har vi ikke hørt noen gjøre dette før. Vi visste derfor ikke hva som ventet oss. Vi var så spent!! Tenk om dette ble for nytt og uvant og ingen ville melde seg på.... det tok ikke lang tid før de første påmeldingene kom. Det stoppet ikke, og vi fikk hele 184 påmeldinger! i 2 sekunder tenkte vi dette ble for stort. Løsningen ble å dele dem opp i to fester med 1 times mellomrom. Hva blir tema?

Mangfoldig kultur gjør oss rik om vi er åpen for den, og jeg har vært så heldig å få et lite innblikk i veldig mange kulturer. Det hadde jeg et stort ønske om at våre brukere skulle få ta del i. Vi bestemte oss for å spørre om ansatte ville lage mat fra sitt hjemland, sin kultur, og det ville de! Nå blir det også en kultur reise igjennom en verden av virkelig god mat som mange av de eldre aldri ville fått opplevd. For oss er det en selvfølge å dra på indisk restaurant om vi vil det, pakistansk neste gang, men ikke for mange i denne gruppen her. Bare at de ville prøve komme på sommerfesten er for mange en kraftanstrengelse. 

Festen nærmer seg med stormskritt, og vi må ha litt underholdning. Dette startet jo med diskusjon rundt politikken, så vi bestemte oss for å invitere Høyre som var en av forkjemperne for Fritt brukervalg for mange år siden. Eirik Lae Solberg ville komme! Litt poesi vet vi mange liker, og Vigdis Jordal fra Hjertebank svarte ja med engang! Brukere begynte snakke om festen, og slik fikk vi to som ba om å få bidra med tale og selvlaget dikt. En annen bruker synger i kor og ville like gjerne ta med seg hele koret! Musikk innslag bidro ansatte med på; dialekt etter kun 2 år i Norge!

Rammene er klar og festen kan begynne!

De første gjestene kom så pent pyntet oppover inngangen med rullator foran seg eller av våre ansatte holdt dem i armen. De kom så mange samlet i sitt tempo oppover, noen med rullator, andre i rullestol, noen med en av de ansatte som gav dem støtte med armen og noen gikk lett på egne ben. Alle så fint pyntet og så glade! De var så spent! Dette hadde de ledet seg sånn til! Noen venninner hadde avtalt å dra sammen, men da to skole venninner så hverandre igjen etter 50 år gjør det noe med oss alle som var der.  Presis var alle på plass og festen startet. Blanding av underholdning og mat gikk slag i slag og nesten alle klarte være sammen med oss i 2 timer. Noen var skeptisk til maten, mens andre spurte etter ansatte i den og den folkedrakten (ja, vi stilte i våre nasjonale drakter vi som hadde det) for de ville smake på mat fra det landet. Så mange ulike retter hadde de aldri smakt før! Og som de spiste....til og med dem som spiser lite i hverdagen!  

Flere meldte seg på talerlisten, og det var så sterkt for alle oss som hadde gjort dette mulig. Gjestene våre følte dette var en familiefest som de var invitert til, og takket for gleden og omsorgen vi viste dem. Veldig mange kom og sa de hadde aldri vært invitert på en slik fest og håpet dette ville bli en tradisjon. Jeg vet faktisk ikke hvem som var mest rørt, vi som arrangerte festen eller alle våre fantastiske gjester.

I dag sitter jeg her så full med inntrykk og en enormt stolthet. Den viljen og gleden hos alle i Oslo Helse og Omsorg smitter over på alle og vi klarte lage en kjempe fest for våre brukere....VI KLARTE DET!!:)) 

Med vennlig hilsen

Siril Kleiven Wilmann

Daglig leder Oslo Helse og Omsorg